– Vi mener dette er en riktig beslutning. Utbruddet som startet våren 2022 er godt håndtert av myndighetene og de berørte gruppene, sier avdelingsdirektør Siri Feruglio ved FHI.

I Norge har det kun vært ett tilfelle av apekopper så langt i 2023. Beslutningen får ingen direkte betydning for Norge.

Etter Det internasjonale helsereglementet (IHR) kan WHOs generaldirektør erklære en internasjonal folkehelsekrise (PHEIC) dersom en ekstraordinær situasjon utgjør en folkehelsetrussel mot andre land og situasjonen krever internasjonal koordinering av tiltak.

Fortsatt viktig med overvåking og beredskap

Fra det første tilfellet av apekoppeviruset kom til Norge i slutten av mai 2022 fram til nå, er 95 personer registrert smittet med apekopper i Norge, ifølge FHIs Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS). Om lag 1500 personer i definerte målgrupper er vaksinert mot apekopper i Norge.

– Både interesseorganisasjonene og miljøet rundt de som har vært mest utsatt for smitte har gjort en stor innsats for å begrense utbruddet, sier Feruglio.

Utbruddet var særlig knyttet til seksuell omgang og annen nærkontakt i noen miljøer av menn som har sex med menn. Viruset er ikke borte, så faren er ikke helt over. Det kan komme nye utbrudd i disse miljøene. Risikoen for betydelig smitte utenfor disse miljøene vurderes fortsatt som svært lav.

– Selv om apekopper ikke er en internasjonal folkehelsekrise, er det fortsatt viktig med god overvåking og beredskap samt målrettet vaksinasjon, sier Feruglio.

– Vi vil vurdere WHOs anbefalinger for denne nye fasen og følge opp dem som er relevante for Norge, sier hun.

• Uttalelse fra WHO om det femte møtet i komiteen for det internasjonale helsereglementet om apekopper (mpox) (who.int)
• Generelt om Det internasjonale helsereglementet
• Temaside om apekopper