Antallet fødselsrifter holder seg lavt mens like mange blir klippet under fødsel, viser de nye 2022-tallene fra Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet. Tallene viser at i løpet av tjue år er andelen større fødselsrifter betydelig redusert:

• 2002–2004: 4,2 prosent av kvinnene fikk fødselsrifter
•  2022: 1,6 prosent av kvinnene fikk fødselsrifter

– Vi ser tydelig effekter av fødselshjelpernes innsats for å unngå at kvinnen får rifter nedentil. Mange flere unngår nå plager med vannlating og tarmtømming etter fødselen, sier overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen i Folkehelseinstituttet.

Mer om de nye 2022-tallene:

• Medisinsk fødselsregisters statistikkbank (Alle de nye 2022-tallene)
• 20 prosent færre fødsler i løpet av 20 år
• Fire av ti fødende får epiduralbedøvelse

Risikoen for rifter størst hos førstegangsfødende

Det er ulik risiko for å få større rifter nedentil etter en fødsel:

• førstegangsfødende: 2,7 prosent fødselsrifter
• flergangsfødende som har født vaginalt tidligere: 0,7 prosent fødselsrifter

Det har vært en bedring siden starten av 2000-tallet for førstegangsfødende kvinner som føder vaginalt uten annen inngripen enn eventuelt et klipp (episiotomi): fra å ligge på 5,7 prosent på det høyeste til å legge seg stabilt lavere de siste årene (Figur 1).

Klipper for å unngå rifter

Episiotomi, et klipp for å utvide skjedeåpningen under fødselen, er ofte brukt i norske fødeinstitusjoner. Målet med inngrepet er å unngå rifter i bekkenbunnsmuskulaturen ved å legge episiotomi hos de pasientene som har høy risiko for å få rift, enten årsakene ligger hos kvinnen, fosteret eller i forløsningsmetoden.

Nå viser de nye 2022-tallene fra Medisinsk fødselsregister at graden av klipping økte fra 2005, mens den holdt seg stabil fra 2010 til 2022 (Figur 2).
 

Ulik klippepraksis rundt om i landet

Rutinene for å bruke episiotomi under en fødsel ser ut til å variere betydelig mellom sykehus og helseregioner. 

– Sykehusets størrelse og fødetall ved institusjonene ser ikke ut til å påvirke hvor ofte man legger episiotomi. Tallene våre gir heller ikke svar på i hvor stor grad tradisjon, fokus på rifter, bemanning og erfaring hos fødselshjelperne eller avstand til nærmeste nyfødtavdeling spiller inn, sier Vestrheim Thomsen.

Helseregionene skiller seg tydelig fra hverandre, og en større andel av kvinnene som fødte i Helse Vest og Helse Sør-Øst fikk en episiotomi, enn de som fødte i resten av landet (Figur 2). Imidlertid var ikke forskjellene i riftfrekvens like stor, men noen færre (kun promiller) fikk store rifter i Helse Sør-Øst og Helse Nord enn i de andre to helseregionene. 

– Vårt inntrykk er at det gjøres et godt arbeid i hele landet for å forebygge rifter i form av klipping og god støtte av fosterhodet i utdrivingsfasen. Spørsmålet som stadig stilles er om for mange eller de riktige kvinnene blir klippet under fødsel. Tallene fra MFR gir ikke svar på det. I lys av denne diskusjonen er det interessant å se at selv om klippepraksis varierer, så gjenspeiler ikke tallene for rifter disse forskjellene i samme grad, sier Vestrheim Thomsen.

35 prosent av førstegangsfødende klippet i fødsel i 2022

For førstegangsfødende lå bruken av episiotomi i fødsel lavest i 2005, men fra 2009 har tallene gradvis økt frem til 2021. Da ble 37,1 prosent i denne gruppen klippet. Tross litt nedgang i 2022, brukes inngrepet hos en tredel (35 prosent). 

For flergangsfødende som tidligere har født vaginalt, har andelen som klippes under fødselen sunket gradvis, og i 2022 var den på sitt laveste siden registreringen av inngrepet startet i Medisinsk fødselsregister i 1999 (Figur 3).

Klipper ved bruk av tang og vakuum

Forløsning med tang og vakuum er kjent for å gi økt risiko for rift, og Norsk gynekologisk forening (1) anbefaler derfor at fødselshjelperen legger episiotomi når førstegangsfødende forløses slik. Dette har medført at på landsbasis ligger nå andelen rifter for denne gruppen på det hittil laveste med 4,3 prosent. I perioden med høyest riftfrekvens (2000–2004) fikk opptil 15,9 prosent av kvinnene i denne gruppen en større fødselsrift (Figur 4).