Få varsel ved oppdateringer av «20 prosent færre fødsler i løpet av 20 år»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • 20 prosent færre fødsler i løpet av 20 år

Nyhet

20 prosent færre fødsler i løpet av 20 år

Publisert

Kvinner i Norge fødte 20 prosent færre barn i 2022 enn tjue år tidligere, målt i antall fødsler per 1000 kvinner i alderen 15–49 år. Antall fødsler går ned til tross for en stadig økende befolkning, viser de nye tallene fra Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet.

Kvinner i Norge fødte 20 prosent færre barn i 2022 enn tjue år tidligere, målt i antall fødsler per 1000 kvinner i alderen 15–49 år. Antall fødsler går ned til tross for en stadig økende befolkning, viser de nye tallene fra Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet.

Facebook Twitter Del på e-post

Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Det var en oppsving i antall fødsler i Norge i 2021, men i 2022 var situasjonen den samme som før pandemien: Også i 2022 ble det født færre barn enn året før. Dette er de faktiske fødselstallene i fjor og for tjue år siden:

• 2003: 57 393
• 2022: 52 011 

Tallene er nå publisert i statistikkbanken til Medisinsk fødselsregister (MFR), som har registrert fødsler i Norge siden 1967, da det ble født 67 217 barn. 

– Kvinnene blir stadig eldre når de får sitt første barn og barnekullene blir stadig mindre, konstaterer overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen i Folkehelseinstituttet.

Mer om de nye 2022-tallene:

Sammenligner fødsler per 1000 kvinner

Den norske befolkningen har ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) økt fra 4 552 252 personer i fjerde kvartal 2003 til 5 488 984 personer i 4. kvartal 2022 – en økning på rundt 17 prosent. I samme periode er antall fødsler per år redusert med omtrent ti prosent. Men for å få en reell sammenligning over år, beregner MFR antall fødsler per 1000 kvinner i alderen 15–49 år, og da er dette situasjonen:

  • 2003: 52,4 fødsler per 1000 kvinner
    2022: 42,1 fødsler per 1000 kvinner

Dette tilsvarer en nedgang på nesten tjue prosent

Figur 1A viser fødselstall for hele Norge for årene 1967–2022, justert for antall kvinner i fertil alder i Norge samme år.
Figur 1A. Fødselstall for hele Norge for årene 1967–2022, justert for antall kvinner i fertil alder i Norge samme år.

 

Figur 1B viser endringer i fylkesvise fødselstall de siste 20 årene.
Figur 1B. Endringer i fylkesvise fødselstall de siste 20 årene.

 

Høyere andel eldre mødre i Oslo og Viken

Samtidig som fødselstallene har gått ned over hele landet (Figur 1B), har det vært en prosentvis økning av fødsler i de høyere aldersgruppene. Mens kvinner i siste halvdelen av 20-årene får sine barn som før, er det en tydelig økning av fødsler i alle aldersgrupper over 30 år (Figur 2). Økningen er størst i fylkene Oslo og Viken og minst påfallende i Nordland. Trendene er de samme enten kvinnene får sitt første eller sitt andre barn. 

I hele landet har gruppen «svært unge mødre» (under 18 år) og gruppen «unge mødre» (18–24 år) sunket betydelig siden 70-tallet (Figur 2).  På landsbasis er gjennomsnittsalderen 30,2 år for førstegangsfødende, mens den var 28,5 for ti år siden. Nå får kvinner i gjennomsnitt sitt andre barn når de er 32,0 år. I 2013 var gjennomsnittsalderen 30,9.

Figur 2 viser aldersjusterte fødselstall i forhold til aldersgrupper for hele landet for perioden 2003–2022.
Figur 2. Aldersjusterte fødselstall i forhold til aldersgrupper for hele landet for perioden 2003–2022.

Små fødselskull på åttitallet

– Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende lave fødselstall, sier Vestrheim Thomsen.
Det er disse små fødselskullene fra 80-tallet som de siste årene har fått sine barn, selv om 90-tallsgenerasjonen bidrar i stadig økende grad (Figur 3).

Figur 3 viser antall fødsler siste 20 år etter kvinnenes eget fødselsår.
Figur 3. Antall fødsler siste 20 år etter kvinnenes eget fødselsår.

 

Landbakgrunn spiller ingen rolle

Fødselstallene går også ned for kvinner uavhengig av i hvilket land de selv ble født (Figur 4).

Figur 4 viser endringer i fødselstall for kvinner som ikke selv er født i Norge. Figuren viser tall for kvinner fra de 15 landene som er hyppigst registrert som mors fødeland i Medisinsk fødselsregister.
Figur 4. Endringer i fødselstall for kvinner som ikke selv er født i Norge. Figuren viser tall for kvinner fra de 15 landene som er hyppigst registrert som mors fødeland i Medisinsk fødselsregister.

Mange forklaringer på nedgangen

Det er mange mulige forklaringer på denne nedgangen i fødselstall. Utviklingen i Norge er i tråd med internasjonale trender der fødselstall går ned, fødekvinnenes alder går opp og barnekullene blir mindre. 

– Det kan også være naturlige variasjoner i tallene basert på barnekullets størrelse da kvinnene selv ble født. Videre er det mulig at tallene vi nå ser til dels er en seneffekt av Covid-19-pandemien – altså at de økte fødselstallene i 2021 delvis var forårsaket av at par som ønsket barn framskyndet planene sine, sier Liv Cecilie Vestrheim Thomsen.