20 prosent færre fødsler i løpet av 20 år
Nyhet
|Publisert
Kvinner i Norge fødte 20 prosent færre barn i 2022 enn tjue år tidligere, målt i antall fødsler per 1000 kvinner i alderen 15–49 år. Antall fødsler går ned til tross for en stadig økende befolkning, viser de nye tallene fra Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenDet var en oppsving i antall fødsler i Norge i 2021, men i 2022 var situasjonen den samme som før pandemien: Også i 2022 ble det født færre barn enn året før. Dette er de faktiske fødselstallene i fjor og for tjue år siden:
• 2003: 57 393
• 2022: 52 011
Tallene er nå publisert i statistikkbanken til Medisinsk fødselsregister (MFR), som har registrert fødsler i Norge siden 1967, da det ble født 67 217 barn.
– Kvinnene blir stadig eldre når de får sitt første barn og barnekullene blir stadig mindre, konstaterer overlege Liv Cecilie Vestrheim Thomsen i Folkehelseinstituttet.
Mer om de nye 2022-tallene:
- Medisinsk fødselsregisters statistikkbank (Alle de nye 2022-tallene)
- Fødselsrifter er betydelig redusert
- Fire av ti fødende får epiduralbedøvelse
Sammenligner fødsler per 1000 kvinner
Den norske befolkningen har ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) økt fra 4 552 252 personer i fjerde kvartal 2003 til 5 488 984 personer i 4. kvartal 2022 – en økning på rundt 17 prosent. I samme periode er antall fødsler per år redusert med omtrent ti prosent. Men for å få en reell sammenligning over år, beregner MFR antall fødsler per 1000 kvinner i alderen 15–49 år, og da er dette situasjonen:
- 2003: 52,4 fødsler per 1000 kvinner
2022: 42,1 fødsler per 1000 kvinner
Dette tilsvarer en nedgang på nesten tjue prosent
Høyere andel eldre mødre i Oslo og Viken
Samtidig som fødselstallene har gått ned over hele landet (Figur 1B), har det vært en prosentvis økning av fødsler i de høyere aldersgruppene. Mens kvinner i siste halvdelen av 20-årene får sine barn som før, er det en tydelig økning av fødsler i alle aldersgrupper over 30 år (Figur 2). Økningen er størst i fylkene Oslo og Viken og minst påfallende i Nordland. Trendene er de samme enten kvinnene får sitt første eller sitt andre barn.
I hele landet har gruppen «svært unge mødre» (under 18 år) og gruppen «unge mødre» (18–24 år) sunket betydelig siden 70-tallet (Figur 2). På landsbasis er gjennomsnittsalderen 30,2 år for førstegangsfødende, mens den var 28,5 for ti år siden. Nå får kvinner i gjennomsnitt sitt andre barn når de er 32,0 år. I 2013 var gjennomsnittsalderen 30,9.
Små fødselskull på åttitallet
– Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne tilsvarende lave fødselstall, sier Vestrheim Thomsen.
Det er disse små fødselskullene fra 80-tallet som de siste årene har fått sine barn, selv om 90-tallsgenerasjonen bidrar i stadig økende grad (Figur 3).
Landbakgrunn spiller ingen rolle
Fødselstallene går også ned for kvinner uavhengig av i hvilket land de selv ble født (Figur 4).
Mange forklaringer på nedgangen
Det er mange mulige forklaringer på denne nedgangen i fødselstall. Utviklingen i Norge er i tråd med internasjonale trender der fødselstall går ned, fødekvinnenes alder går opp og barnekullene blir mindre.
– Det kan også være naturlige variasjoner i tallene basert på barnekullets størrelse da kvinnene selv ble født. Videre er det mulig at tallene vi nå ser til dels er en seneffekt av Covid-19-pandemien – altså at de økte fødselstallene i 2021 delvis var forårsaket av at par som ønsket barn framskyndet planene sine, sier Liv Cecilie Vestrheim Thomsen.