Forskningsprosjektet «IpreventNCD –Implementing a life course approach in antenatal and postnatal care settings for prevention and reduction of non-communicable disease risks in Nepal», tar en livsløpstilnærming til NCD-forebygging i nåværende og fremtidige generasjoner. Prosjektet bygger videre på primærhelsetjenesten som er etablert i Nepal. Vi vil samarbeide med beslutningstakere, helsearbeidere, frivillige og kvinner for å identifisere barrierer for hvorfor evidensbaserte sunne livsstilsintervensjoner ikke blir levert under og etter svangerskapet. Vi vil deretter skreddersy strategier, og teste strategiene og effekten av tiltakene i en randomisert kontrollert studie.

 – De overordnede målene med forskningsprosjektet er å bidra til å redusere risikofaktorer for NCDer hos unge mennesker og i neste generasjoner, redusere ulikhet, forbedre livskvaliteten, og informere og fremme forebyggende helseprogrammer og retningslinjer, sier Kjersti Mørkrid Blom-Bakke, prosjektleder for FHI.

Forskningsprosjektet henger sammen med FHIs Norad-finansierte program Building Stronger Public Health Institutions and Systems (BIS). Programmet har som mål å styrke folkehelseinstitutt og systemer i seks partnerland i sør, inkludert Nepal. Kjersti Mørkrid Blom-Bakke er landkoordinator for Nepal-delen av programmet, og har gjennom to år bygget tette relasjoner til National Health Research Council (NHRC) og Kathmandu University School of Medical Science (KUSMS). Sammen med disse to og University of Sydney ble søknaden utviklet fra en sped idé via workshops og teamsmøter til en gjennomarbeidet og omfattende søknad som Global Alliance for Chronic Diseases (GACD) ga sin fulle tilslutning til. Samarbeidet med å utvikle søknaden, og selve gjennomføringen som nå står foran oss, viser hvordan implementeringsoppdrag for Norad går hånd i hånd med forskningen.

Mørkrid Blom-Bakke er nå i møter i Nepal, blant annet for å planlegge hvordan vi nå starter opp dette arbeidet. 

 – Helsesystemet i Nepal er dårlig rustet til å forebygge og håndtere NCDer. Det er et kunnskapsgap der evidensbaserte intervensjoner sjelden blir tilstrekkelig implementert i praksis. Implementeringsforskningen har som mål å redusere gapet mellom forskning og praksis, ved å utvikle og undersøke strategier som kan tilpasse og integrere evidensbaserte intervensjoner i helsetjenesten, uttaler Mørkrid Blom-Bakke.