– Det bør være et mål at grupper i Norge med særlig økt risiko for å bli smittet av apekopper blir tilbudt vaksinasjon, sier assisterende direktør Geir Bukholm.  – Det vil i første rekke være menn som har sex med menn og som praktiserer usikker sex (mange og/eller tilfeldige partnere). Dersom vaksinasjon er så effektivt mot smitte og sykdom som antatt, vil dette kunne påvirke epidemien i Norge og redusere sykdom, sier han.

Anbefaler å vaksinere nærkontakter med høy risiko for alvorlig sykdomsforløp.

Folkehelseinstituttet har anbefalt Helse- og omsorgsdepartementet å benytte det svært begrensede antallet doser til å vaksinere høyrisiko nærkontakter til de som er påvist smittet (posteksponeringsprofylakse), slik som seksualkontakter, husstandsmedlemmer og andre med betydelig eksponering, etter en individuell vurdering av fordeler og ulemper ved vaksinering.

Nærkontakter som har høy risiko for å utvikle alvorlig sykdom, dersom de er smittet, prioriteres, men individuell vurdering av fordeler og ulemper skal også gjennomføres. Grupper med økt risiko for alvorlig forløp er små barn, gravide og immunsvekkede. Formålet er å forebygge alvorlig sykdom.

På lengre sikt, gitt tilgang på flere vaksinedoser, bør personer med særlig høy risiko for å bli smittet prioriteres for vaksinering (preeksponeringsprofylakse) Vurderingen er basert på dagens situasjon, kunnskap og tilgang til et svært begrenset antall vaksiner. Ved endringer i disse forutsetningene vil vi gjennomføre ny vurdering og komme med oppdaterte anbefalinger

Alternative strategier

I dagens situasjon er det aktuelt med tre strategier for vaksinasjon mot apekopper:

1. Preeksponeringsvaksinasjon (også kalt preeksponeringsprofylakse, PrEP). Personer vaksineres før de eksponeres for viruset, altså slik man normalt benytter vaksiner. Siden risikoen for å bli smittet er så ujevnt fordelt i befolkningen og vaksinen er tilgjengelig i et begrenset antall, er slik vaksinasjon mest aktuelt for personer med høyest risiko for å bli smittet.
2. Posteksponeringsvaksinasjon (også kalt posteksponeringsprofylakse, PEP). Personer vaksineres så raskt som mulig etter eksponering for smitte. Vaksinasjon bør tilbys så tidlig som mulig etter eksponering, helst innen 4 dager, men kan vurderes opp til 14 dager etter siste eksponering. Personer som allerede har fått symptomer, bør ikke vaksineres. Det er usikkert om posteksponeringsvaksinasjon reduserer videre smitte, og vaksinerte bør derfor følge smittevernråd på lik linje med uvaksinerte kontakter.
3. Kombinasjon av preeksponerings- og posteksponeringsprofylakse.

– Grunnet det svært begrensede antallet vaksinedoser vi er forespeilet, vil det i 2022 være nødvendig med en streng prioritering basert på sannsynlighet for smitte og risiko for alvorlig sykdomsforløp, sier Bukholm.  Streng prioritering er også nødvendig for å oppnå en god nytte/risiko-balanse for vaksinasjon. Vi tenker også at når flere vaksinedoser blir tilgjengelig, vil strategien kunne endres, sier han.

Om koppevaksine

Det finnes per i dag ikke vaksiner som er utviklet spesifikt mot apekopper. Vaksinen som kan være aktuell til bruk enten før eller etter at man er utsatt for smitte (hhv. pre- eller posteksponeringsprofylakse) er utviklet for å forebygge kopper.

Koppevaksinene deles inn i første-, andre- og tredjegenerasjonsvaksiner:

Førstegenerasjonsvaksiner ble laget før kopper ble utryddet. Kukoppeviruset (vacciniavirus) ble dyrket på dyrehud eller egg og med risiko for kontaminasjon av andre mikroorganismer. Vaksinen er levende og replikerende (har evne til å formere seg i verten etter vaksinasjon). Vaksinene er produsert under forhold som ikke er godkjent etter dagens regelverk og har til dels store bivirkninger. Det er ikke aktuelt å bruke disse vaksinene for å forebygge apekopper.

Andregenerasjonsvaksiner er basert på de klassiske vacciniavirusstammene, fortrinnsvis stammer som var kjent for å ha moderate / få bivirkninger. Vaksinene produseres med moderne teknologi i cellekultur. Vaksinene er levende og replikerende (har evne til å formere seg). Vaksinene administreres ved en spesiell administrasjonsmåte med å lage sår i huden med en gaffeldelt nål. Andregenerasjonsvaksiner kan medføre tilsvarende alvorlige bivirkninger som førstegenerasjonsvaksinene, slik som eczema vaccinatum, progressiv vaccinia og encefalitt. ACAM2000 er en kommersielt tilgjengelig andregenerasjonsvaksine som er godkjent for bruk mot kopper i USA. Det er foreløpig ikke aktuelt å bruke disse vaksinene for å forebygge apekopper, grunnet risikoen for bivirkninger.

Tredjegenerasjons koppevaksine inneholder vacciniavirus som er svekket gjennom mange passasjer slik at de ikke replikerer. Den største fordelen med bruk av ikke-replikerende virusstammer i vaksinen er at de alvorlige bivirkningene ved første og andregenerasjonsvaksiner unngås. Vaksinen administreres dessuten subcutant (under huden). Som primærvaksinasjon gis vaksinen som to doser. Det er denne vaksinevarianten som er aktuell å bruke mot apekopper.

• Folkehelseinstituttets vurdering og anbefaling kan leses i sin helhet her