Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Stort sett god helse og livskvalitet i Viken»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Stort sett god helse og livskvalitet i Viken

Nyhet

Stort sett god helse og livskvalitet i Viken

De fleste voksne i Viken er fornøyd med livet, har god helse og trives godt i nærmiljøet – men én av ti er ensomme. Det er blant resultatene i Folkehelseundersøkelsen som ble besvart av 108.738 innbyggere.

De fleste voksne i Viken er fornøyd med livet, har god helse og trives godt i nærmiljøet – men én av ti er ensomme. Det er blant resultatene i Folkehelseundersøkelsen som ble besvart av 108.738 innbyggere.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Folkehelseundersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 8. til 28. november 2021, og nå er de første resultatene klare. Undersøkelsen var et samarbeid mellom Viken fylkeskommune og Folkehelseinstituttet (FHI).

Se rapporten:

Utvalgte funn

Deltakerne ble blant annet spurt om fysisk og psykisk helse, helserelaterte atferd, livskvalitet, sosialt miljø og om tilgang på fasiliteter og servicetilbud i lokalmiljøet.  

Utvalgte funn:

  • 82 prosent av dem som deltok er fornøyde med livet
  • 72 prosent oppgir at helsen er god eller svært god
  • 11 prosent opplever ensomhet
  • 74 prosent trives godt eller svært godt i nærmiljøet

Varierer etter alder og utdanning

I rapporten presenteres resultater for fylket samlet og for grupper av kommuner – og etter kjønn, aldergrupper og utdanningsnivå.

– Vi finner gjennomgående tydelige forskjeller knyttet til alder og utdanning. Samlet sett ser det ut til at det meste blir bedre med høyere alder og stigende utdanningsnivå. Eksempelvis synker andelen ensomme klart med høyere alder og med stigende utdanningsnivå. Det er også interessant å se at flere regionale forskjeller delvis forklares av demografiske forskjeller i alders- og utdanningssammensetning mellom kommunene, sier seniorforsker Marit Knapstad ved FHI.

Deltakelsen i undersøkelsen totalt var på 40,9 prosent. Dette regnes som bra for denne typen undersøkelse. At under halvparten av alle inviterte deltok, skaper likevel noe usikkerhet omkring resultatene.

– Vi har derfor lagt mest vekt på resultater som er nokså klare, eller som inngår i konsekvente mønstre, forklarer forskeren.

Kjønnsforskjeller

Kvinner rapporterer sunnere levevaner enn menn på mange av indikatorene som omhandler helseatferd – som kosthold og alkoholbruk. Disse kjønnsforskjellene er ofte tydelige på tvers av utdanningsnivå og aldersgrupper.

Det er ingen kjønnsforskjell i selvopplevd helse generelt. Men en høyere andel kvinner enn menn rapporterer om disse helseplagene:

Nakkesmerter

  • kvinner:      24,3 prosent
  • menn:         13,7 prosent

Korsryggsmerter

  • kvinner:      21,3 prosent
  • menn:         17,4 prosent


Søvnproblemer

  • kvinner:      13,5 prosent
  • menn:         9,1 prosent

Livskvalitet

  • Det er ingen eller forholdsvis små forskjeller mellom menn og kvinner om hvor fornøyd man er med livet, om det man gjør i livet er meningsfylt, og grad av fremtidsoptimisme.
  • Kvinner opplever imidlertid bedre, gjensidige sosiale relasjoner enn menn, mens menn opplever mindre ensomhet og føler seg tryggere i nærmiljøet enn kvinner.
  • Flere kvinner enn menn oppgir at de har psykiske plager.

Aldersforskjeller

  • Jo høyere alder, desto høyere andeler oppgir å ha et sunt kosthold.
    Blant kvinner øker graden av å ha et sunt kosthold med alderen, mens økningen er tydeligst fra 50-års alder blant menn.
  • Røyking er mest utbredt blant aldersgruppene fra 50 til 69 år, mens bruken av snus er mest vanlig blant de yngre aldersgruppene. Dette gjelder begge kjønn, og indikerer at snusbruk i stor grad har erstattet sigarettrøyking.
  • De fleste aspekter knyttet til psykiske helse og livskvalitet viser en sterk sammenheng med alder: det meste på dette området blir bedre opp til 70 års alder. Skåren på psykiske plager er særlig høy blant kvinner i den yngste aldersgruppen.
  • Det er nokså store grupper av eldre, særlig kvinner, som vi ikke når elektronisk gjennom Folkehelseundersøkelsene i fylkene. Dette gir mer usikkerhet om resultatene for de eldste.

Utdanning

  • Jo høyere utdanning, desto høyere andel oppgir et sunt kosthold og det å være fysisk aktiv, og desto lavere andeler røyker eller bruker snus.
  • Andelen som rapporterte å være fysisk aktive øker med stigende utdanningsnivå (minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet minst 4 dager i uken).
  • For timer sittende i ro er bildet motsatt: De med høyskole- eller universitetsutdanning over fire år rapporterte omtrent 1 time mer stillesitting i hverdagen sammenlignet med dem med grunnskoleutdanning.
  • Alle mål på helseplager og funksjonstap har en klar sammenheng med utdanning, og da i favør av de med høyere utdanning.
  • Jo høyere utdanning, desto lavere skår på psykiske plager og ensomhet, og desto høyere skår på sosial støtte og opplevelse av at tilværelsen er meningsfull.

Sammenligninger innen og utenom Viken

Resultatene fra Viken skiller seg stort sett lite fra andre fylker som har gjennomført Folkehelseundersøkelsen. De nevnte forskjellene knyttet til kjønn, alder og utdanning er noe vi kjenner igjen både fra Folkehelseundersøkelsen i andre fylker og fra forskning i Norge og andre land.

Viken et stort fylke, og for mange av funnene er variasjonen mellom regionene innad i fylket større enn mellom Viken og andre fylker som har gjennomført Folkehelseundersøkelsen tidligere.

Ble svarene påvirket av pandemien?

Datainnsamlingen til denne undersøkelsen ble gjennomført ett og trekvart år inn i koronapandemien, i en periode med få restriksjoner i samfunnet.

– Vi vet ikke sikkert hvordan koronapandemien kan ha påvirket psykiske plager, livskvalitet og sosial kontakt. På noen av spørsmålene er livskvalitetsskårene i Viken litt dårligere enn i fylkene som gjennomførte datainnsamling før koronapandemien, konstaterer Knapstad.

Dette gjelder for eksempel de overordnede spørsmålene om hvor fornøyd man er med livet og om det man gjør i livet oppleves meningsfylt.