Slutt på den bratte nedgangen i dødelighet og sykdomsbyrde
Nyhet
|Publisert
I årene frem mot 2050 vil Norge få en større andel eldre over 75 år, og gruppen på over 90 år vil øke. Dette vil føre til endringer i dødelighet og sykdomsbyrde. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet, som tar for seg noen av de mest sentrale utfordringene knyttet til fremtidens folkehelse.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenLes rapporten her: Framtidens utfordringer for folkehelsen
Folkehelserapporten 2022 er en temautgave, Den baserer seg på framskrivinger om noen av de viktigste utfordringene for folkehelsen frem mot 2050. Rapporten er ment som et faglig grunnlag for arbeidet med å vurdere og utvikle fremtidens folkehelsepolitikk.
Det som belyses i rapporten er problemstillinger der Folkehelseinstituttet har kompetanse og ansvar. Det er dermed et avgrenset utvalg av fremtidige folkehelseutfordringer vi omtaler detaljert i denne rapporten.
Den første delen av rapporten er basert på data fra det internasjonale sykdomsbyrdeprosjektet – Global Burden of Disease - med mer enn 7000 forskere fra 156 land, som FHI deltar i. Deltakerne i prosjektet analyserer data og framskriver forventet dødelighet og sykdomsbyrde. Del to av rapporten tar for seg forventet behov for og bruk av helse- og omsorgstjenester, og del tre handler om effekten av klima- og miljøendringer når det gjelder utviklingen av smittsomme sykdommer og antibiotika-resistens.
– Å kartlegge fremtidens folkehelseutfordringer er viktig for å kunne utvikle og planlegge helse- og omsorgstjeneste, drive effektivt helsefremmende og forebyggende arbeid og ikke minst sikre sterk beredskap, sier direktør Camilla Stoltenberg.
Nedgangen i dødelighet og sykdomsbyrde forventet å snu
I årene som kommer vil befolkningen eldes ytterligere. En større andel personer vil bli over 75 år, og det vil være flere over 90 år.
– Vi kommer til å være flere eldre i befolkningen, og den samlete nedgangen vi har sett i dødelighet og sykelighet i befolkningen er derfor forventet å snu, sier Stoltenberg.
Stoltenberg viser til at sykdommer som kreft, nevrologiske sykdommer, kroniske luftveissykdommer, fordøyelsessykdommer, diabetes og nyresykdommer vil stå for en høyere andel dødsfall. mens hjerte- og karsykdommer vil utgjøre en lavere andel.
Framskrivinger viser at hjerte- karsykdommer og kreft vil bytte plass som de to største årsakene til dødelighet i 2050. Nevrologiske sykdommer vil fortsatt ligge på 3.plass, mens den relative betydningen av denne typen sykdom vi øke noe.
Økt behov for helsetjenester
Med flere eldre i befolkningen vil det også bli et større behov for helse og omsorgstjenester. Framskrivingen tilsier en økning i antall mottakere av pleie- og omsorgstjenester i årene fremover, fra litt over 350 000 mottakere i 2019, til mellom 490 000 og 570 000 mottakere i 2040.
– Som resultat av at befolkningen eldes, vil belastningen på helsetjenester øke. De over 70 år vil bruke mer allmennlege og polikliniske tjenester og ha flere sykehusinnleggelser, sier Stoltenberg.
Eldre over 70 år hadde i 2019 rundt 3 millioner besøk hos allmennlegen. Framskrivingene tilsier at det vil ligge på mellom 4,9 og 5,2 millioner i 2040.
Klimaendringer kan skape utfordringer
Klimaendringer og antibiotika-resistens skaper usikkerhet når det gjelder utbrudd og behandling av sykdommer i fremtiden.
– Vi ser at klimaendringer kan øke risikoen for nye utbrudd og påvirke forekomsten av smittsomme sykdommer, sier Stoltenberg
– Et våtere klima fører til økt forekomst av nye vektorer som kan bære smitte og gi sykdommer til mennesker. Eksempler på dette er nye sykdommer hos flått, gnagere og mygg, avslutter hun.
Antibiotikaresistens vil også true behandlingen av sykdommer i tiden fremover dersom ikke utviklingen snur.
