Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Skarlagensfeber og alvorlig streptokokk gruppe A-sykdom»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Skarlagensfeber og alvorlig streptokokk gruppe A-sykdom

Nyhet

Skarlagensfeber og alvorlig streptokokk gruppe A-sykdom

I flere europeiske land har det vært registrert økt forekomst av infeksjoner forårsaket av gruppe A-streptokokker hos barn under 10 år. Gruppe A-streptokokker gir blant annet skarlagensfeber, men har også ført til noen mer alvorlige tilfeller.

I flere europeiske land har det vært registrert økt forekomst av infeksjoner forårsaket av gruppe A-streptokokker hos barn under 10 år. Gruppe A-streptokokker gir blant annet skarlagensfeber, men har også ført til noen mer alvorlige tilfeller.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Utbrudd av skarlagensfeber og halsbetennelser med streptokokker er vanlig og kommer hver vinter og vår i barnehager og skoler.  

Skarlagensfeber skal alltid behandles med antibiotika, det gjelder også moderate/alvorlige halsbetennelser forårsaket av streptokokker. Øvre luftveisinfeksjoner med halsvondt og eventuelt utslett skyldes oftest virus og disse infeksjonene skal ikke behandles med antibiotika. Skarlagensfeber forekommer stort sett bare hos barn. Sykdommen begynner ofte med feber og halsinfeksjon, og etter hvert nuppete rød tunge (kalles jordbær- eller bringebærtunge) og sandpapiraktig utslett på kroppen og i kinnene.  

– Foreldre bør oppsøke fastlege eller legevakt hvis barnet har symptomer på skarlagensfeber for vurdering av om det er behov for antibiotikabehandling, sier Yngvild E. Bentdal, lege ved Folkehelseinstituttet. 

FHI har fått informasjon om flere pågående utbrudd med skarlagensfeber i Norge. Skarlagensfeber er ikke meldepliktig og kan derfor ikke overvåkes i MSIS, men data fra primærhelsetjenesten gjennom Sykdomspulsen viser at flere har oppsøkt fastlege med halsbetennelser med streptokokker i år sammenlignet med årene før pandemien.  

– Vi ser ingen sikker økning i antall tilfeller av alvorlig streptokokk gruppe A-infeksjoner hos norske barn i 2022 sammenlignet med før pandemien. Det ser heller ikke ut til at bakterien har blitt mer hissig enn før. Dette kan endre seg, så vi følger nøye med på situasjonen, sier Bentdal.

De fleste tilfeller med infeksjoner med gruppe A-streptokokker (GAS) gir mild sykdom som halsbetennelser, brennkopper og skarlagensfeber. Effektive smitteverntiltak er de vanlige; vaske hendene, unngå å hoste direkte på andre og holde seg hjemme når man er syk.   

Hva er tegn på alvorlig streptokokksykdom? 

I sjeldne tilfeller kan streptokokker forårsake alvorlig sykdom som blodforgiftning, hjernehinnebetennelse eller hissig infeksjon i hud og muskler (også kjent som nekrotiserende fasciitt, eller infeksjon med kjøttetende bakterier). Risikoen for alvorlig infeksjon er noe høyere hvis barnet nylig har hatt virusinfeksjon som vannkopper eller influensa.  

Sykdomsforløpet kan være svært akutt, og i enkelte tilfeller dødelig. Derfor er det viktig å være klar over hva man skal se etter.  

Alvorlige symptomer (en eller flere av disse)  

  • Høy feber over 39 grader i kombinasjon med en av de andre symptomene
  • Dårlig allmenntilstand, er sløv eller vanskelig å vekke
  • Nakkestivhet 
  • Utslett som ikke lar seg trykke vekk
  • Drikker og tisser lite
  • Svært sterke smerter i et område av huden (vanligst armer eller ben). Smerten kan komme før du kan se noe på huden. Huden kan etter hvert bli varm, rød og hoven.

–Ved alvorlige symptomer som det beskrevet ovenfor, er det derfor viktig å ta kontakt med lege akutt. Dette gjelder både voksne og barn, sier Bentdal.  

Flere grunner til økning av halsbetennelser og skarlagensfeber 

Forekomsten av infeksjonssykdommer har vært lavere under pandemien, og immunforsvaret har ikke fått trent seg like godt på å bekjempe infeksjoner. Denne immunologiske gjelden gjelder for virus, men også bakterier som for eksempel gruppe A-streptokokker. Det er også høyere risiko for å få bakterielle infeksjoner etter en virusinfeksjon. Når det nå er mange virus som sirkulerer samtidig, både influensa, vannkopper, RS-virus og korona, setter det et ekstra press på immunforsvaret.