Tallene kommer fram i Folkehelseinstituttets rapport Legemiddelforbruket i Norge 2017–2021 fra Folkehelseinstituttet med data fra Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret.

Salget av blodsukkersenkende legemidler har vært økende de siste tjue årene. Mens salget av insulin bare har hatt en svak økning, økte salget av andre blodsukkersenkende legemidler markant.

Økningen kan skyldes at flere av de nye blodsukkersenkende legemidlene som benyttes ved diabetes type 2, også er blitt godkjent ved hjertesvikt, nyresvikt og fedme.  

– Det kan også ha sammenheng med flere nye tilfeller av diabetes type 2, at flere tidligere ukjente diabetestilfeller blir diagnostisert, og at de som har diabetes lever lengre og har et bedre behandlingstilbud, sier seniorrådgiver Live Storehagen Dansie i Folkehelseinstituttets avdeling for legemiddelstatistikk.

Økt bruk av nye legemidler mot diabetes 2

Antall personer som har hentet ut minst ett blodsukkersenkende middel (unntatt insulin) på resept i løpet av ett år økte med 39 prosent fra 2017 til 2021. Det tilsvarer en økning på mer enn 61.000 brukere. Fra 2020 til 2021 økte antall brukere med nær 34.000.

Figur 1 under viser utviklingen i andel brukere av andre blodsukkersenkende legemidler enn insulin fra 2017 til 2021. Spesielt øker bruken av de nyere legemiddelgruppene GLP-1-analoger og SGLT2-hemmere. Enkelte av disse legemidlene har flere bruksområder enn diabetes type 2.

For eksempel er GLP-1-analogen liraglutid (Victoza®, Saxenda®) også godkjent til behandling av personer som har fedme eller overvekt og samtidige vektrelaterte tilleggssykdommer. Enkelte andre blodsukkersenkende legemidler er godkjent for behandling av hjertesvikt og kroniske nyresykdommer, i tillegg til diabetes type 2.

– Økningen i andel brukere av blodsukkersenkende legemidler kan derfor skyldes nye brukergrupper og ikke bare flere tilfeller av diabetes type 2, forklarer Live Storehagen Dansie.

Legemidler mot høyt kolesterol og fedme øker

Rapporten viser også at salget av kolesterolsenkende legemidler øker. I 2021 fikk rundt 12 prosent av befolkningen utlevert minst ett kolesterolsenkende legemiddel (C10). Atorvastatin, som tilhører denne gruppen, var det nest mest brukte legemiddelet i Norge i 2021 etter paracetamol, med over 400.000 brukere.

I alt 24.500 personer fikk utlevert legemiddelet bupropion-naltrekson (Mysimba®) til behandling av fedme i 2021, en fordobling i forhold til året før. Dette middelet kom på markedet i slutten av 2017. Andre legemidler mot fedme har blitt trukket fra markedet eller har svært lite salg.  

– Det forskes mye på effektiv medikamentell behandling av fedme, og det blir interessant å følge med på utviklingen i salget av denne typen legemidler videre, sier Live Storehagen Dansie.

De to kildene bak rapporten

Rapporten «Legemiddelforbruket i Norge 2017–2021» inneholder tall fra to datakilder, Grossistbasert legemiddelstatistikk og Reseptregisteret.

• Grossistbasert legemiddelstatistikk omfatter totalt salg av legemidler fra grossist til apotek, helseinstitusjoner og dagligvarehandel.
• Reseptregisteret inneholder opplysninger fra alle landets apotek om legemidler som er foreskrevet på resept og utlevert fra apotek.

Disse dataene samlet gir et utfyllende bilde av legemiddelforbruket i Norge.