Det er urovekkende at det globale forbruket av antibiotika er på vei opp, mest til dyr og dyr i matproduksjon, men også til mennesker. Spesielt er dette situasjonen utenfor de nordiske land. Et høyt forbruk, spesielt av de bredspektrede antibiotika-klassene presser bakterienes biologi til å utvikle motstand eller resistens mot stadig flere preparater. 

Vi bør fortsatt strekke oss mot nye mål

Det er alltid mulig å forbedre riktig antibiotikabruk: rett medisin til rett tid og i rett dose. NORM-rapporten fra 2021 peker på at det for mennesker først og fremst handler om å bruke riktig type antibiotika til de riktige pasientene. NORM-VET rapporten oppsummerer resistensutviklingen blant både matproduserende dyr og kjæledyr. Et viktig perspektiv for både dyrehelse og humanhelse er En helse-perspektivet, det at det er en bro mellom forekomst av resistente bakterier i både dyr, mennesker og miljø.

– Selv om mye er oppnådd i tidligere målsettinger er det sannsynligvis fortsatt forbedringsområder, for eksempel i individualisering i doser eller varighet av kur og valg av antibiotika. Man kan derfor forvente at det er mulig å oppnå en ytterligere reduksjon i antibiotikaforbruket og en enda mer smalspektret terapiprofil, sier overlege Gunnar Skov Simonsen som leder arbeidet med rapportene.

– Det er tross alt bruk av bredspektrede preparater som er driverne for resistensutvikling i bakterier, understreker han.

Primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

Siden 2012 har det vært en markant nedgang i total antibiotikabruk i Norge, i alt er nedgangen på 33 prosent. Under covid-19 pandemien har det vært en signifikant nedgang i bruken av systemiske antibiotika. Hovedårsaken er mindre forskriving i primærhelsetjenesten av antibiotika mot luftveisinfeksjoner. Tiltak med infeksjonskontroll kan også ha redusert forekomsten av luftveissykdommer og mange kan ha hatt en høyere terskel for å oppsøke lege med symptomer på slike plager.

Den jevne nedgangen de siste årene kan også skyldes økt oppmerksomhet om antimikrobiell resistens, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt. En stor andel av allmennlegene har gjennomført kvalitetsforbedrende kurs om riktig forskrivningspraksis.

I spesialisthelsetjenesten er det er en nedgang i antibiotikabruken på 14 prosent sammenlignet med 2012 og en nedgang på 11 prosent sammenlignet med 2019 (før pandemien). Terapimønsteret for antibiotikabruk i sykehus endrer seg ikke mye fra det ene året til det andre, men det er en klar trend mot mer bruk av antibiotika som er anbefalt terapi i de nasjonale retningslinjene. Bruken av bredspektrede antibiotika er redusert siden 2012. Pasienter som får behandling i spesialisthelsetjenesten, har andre karakteristika enn pasienter i primærhelsetjenesten. Mange som blir innlagt i sykehus er sykere, har flere diagnoser eller gjennomgår behandlingsløp som tilsier et økt behov for behandling med antibiotika. Men også her fortsetter arbeidet med å sette søkelys på fornuftig antibiotikaterapi.

Ri på bølgen av smitteverntiltak?

I tillegg til riktig bruk av antibiotika er det nødvendig å satse på smittevern både i samfunnet generelt og i helseinstitusjoner.

– Pandemien har vært en viktig påminnelse om betydningen av smitteverntiltak og vi er blitt minnet om enkle tiltak som håndvask. Nå er det om å gjøre at vi ikke vender ryggen til gode rutiner. Fremtidige rapporter vil gi oss innsikt i om vi lykkes i det, sier Skov Simonsen.

Vil du vite mer? Hør podkasten om NORM NORM-VET

Gunnar Skov Simonsen som leder NORM, tilknyttet Universitetetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet, og Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet er gjester i en ny episode i Folkehelsepodden. Her oppsummerer de situasjonen når det gjelder antibiotikaresistens for mennesker og dyr i Norge.

• NORM og NORM-VET:Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway 2021 
• Fortsatt lite antibiotikaresistens i norsk dyrehold (Veterinærinstituttet)