I 2022 var det til og med uke 46 en overdødelighet på 7 prosent sammenlignet med årene før pandemien. Det utgjør om lag 2700 flere dødsfall enn forventet. Det viser nye beregninger fra Folkehelseinstituttet.

Analysene er foreløpige, og kan endre seg når tallene for hele 2022 foreligger. 

– Beregningene viser en overdødelighet i 2022. Mesteparten av overdødeligheten skyldes dødsfall knyttet til covid-19, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved FHI.  

Dødeligheten økte i 2022 

I notatet «Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020 til høsten 2022» beskriver Folkehelseinstituttet (FHI) hvordan totaldødeligheten i Norge har utviklet seg under pandemien. Det er også beregnet om det har vært en overdødelighet sammenlignet med årene før pandemien.  

For å beregne nivået av overdødelighet, sammenligner man dødeligheten i pandemiårene med hvor mange dødsfall som er forventet basert på trender fra tidligere år. Beregningene tar også hensyn til at befolkningen i Norge har blitt større over tid, og at det blir stadig flere eldre. 

For årene 2020 og 2021 som helhet var antall dødsfall innenfor det forventede. I 2021 var imidlertid dødeligheten lavere enn forventet i begynnelsen av året, og høyere enn forventet på slutten av året. Det kommer fram i figuren under: Den blå linjen viser forventede dødsfall, mens den røde viser observerte dødsfall. 

Analysene fra 2022 viser en sterk økning i dødsfall knyttet til covid-19, men foreløpige tall tyder ikke på store endringer i andre viktige grupper av dødsårsaker i 2022 sammenliknet med årene før pandemien. Det meste av overdødeligheten i 2022 ser derfor ut til å kunne tilskrives covid-19. Fra pandemiens begynnelse og til og med uke 46 i 2022 har det vært 4399 covid-19-assosierte dødsfall Om lag to tredeler av disse dødsfallene skjedde i 2022, med et toppunkt i mars.  Medianalder ved dødsfall knyttet til covid-19 har vært 85,6 år i 2022.  

Dødeligheten økte mest hos eldre 

Fra siste halvdel av 2021 og i 2022 er det en økning i dødeligheten blant de over 60 år, men ingen endring hos befolkningen under 60 år. Dødeligheten var høyest og økte mest i de eldste aldersgruppene, og særlig blant dem over 90 år.  

En mulig forklaring på økningen i dødelighet i siste halvdel av 2021, er en forskyvning av dødsfall. 

– Økningen i dødelighet hos eldre i slutten av 2021 kan skyldes en forskyvning i dødsfall fra tidligere år. I siste halvdel av 2021 ser vi at flere dør av de store dødsårsaksgruppene som hjerte- og karsykdom, kreft og demens.  Det kan bety at dødsfall som ble unngått da samfunnet hadde strenge smitteverntiltak i 2020 og tidlig i 2021, skjedde da samfunnet ble åpnet opp igjen sier Camilla Stoltenberg.  

I 2022 ser dette ikke ut til å være en økning i disse store gruppene av dødsårsaker sammenlignet med årene før pandemien.   

Det er fortsatt for tidlig å konkludere hvordan covid-19-pandemien har påvirket  dødeligheten i den norske befolkningen. 

– Det gjenstår å se om 2022 er et år som skiller seg ut, eller om økningen i dødelighet er en del av en langvarig trend. Derfor er et viktig å fortsette med overvåking av dødelighet og dødsårsaker, sier Stoltenberg.