Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Oppvekstprofiler 2022 for kommuner og bydeler er publisert»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Oppvekstprofiler 2022 for kommuner og bydeler er publisert

Nyhet

Oppvekstprofiler 2022 for kommuner og bydeler er publisert

Oppvekstprofilene for den enkelte kommune og bydelene i de fire største byene er klare til å tas i bruk. Årets tema er sosial ulikhet. Profilene kan benyttes i planleggingen av barn og unges oppvekstmiljø.

Årets tema for oppvekstprofilene er sosial ulikhet. Illustrasjon: Fete typer
Årets tema for oppvekstprofilene er sosial ulikhet. Illustrasjon: Fete typer

Oppvekstprofilene for den enkelte kommune og bydelene i de fire største byene er klare til å tas i bruk. Årets tema er sosial ulikhet. Profilene kan benyttes i planleggingen av barn og unges oppvekstmiljø.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Oppvekstprofilene er tilgjengelige på denne nettsiden (fhi.no):

Oppvekstprofilene gir oversikt over relevant statistikk om barn og deres familier for hver enkelt kommune og bydelene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Formålet med profilene er å hjelpe kommunene i deres planarbeid for barn og unge ved å vise noen av kommunens styrker og utfordringer.

– Oppvekstprofilene gir et viktig kunnskapsgrunnlag om barn og unge for kommunene, sier forsker Leila Torgersen i Folkehelseinstituttet (FHI).

Årets tema: sosial ulikhet

Årets hovedtema er betydningen av sosial ulikhet for barns helse og oppvekst. Barn i familier med færrest sosioøkonomiske ressurser presterer gjennomsnittlig dårligere på kognitive og språklige tester, har større risiko for å falle ut av skole og arbeidsliv, og har dårligere fysisk og psykisk helse.

– En viktig forklaring er mer familiestress og helseproblemer hos foreldrene, økt forekomst av atferdsproblemer hos barna, lavere motivasjon for skolearbeid og mindre tro på egne evner og muligheter for å lykkes, sier Leila Torgersen.

Etter folkehelseloven skal kommunene rette sitt virkemiddelapparat inn mot å redusere sosiale forskjeller.

– Jo tidligere i livsløpet man lykkes i å oppnå jevnere fordeling av ressurser og muligheter, desto større er sjansen til å påvirke morgendagens sosiale forskjeller, understreker Torgersen.

Relevante indikatorer

I årets profiler presenteres utvalgte indikatorer fordelt etter familiens sosioøkonomiske ressurser eller innvandrerbakgrunn:

I tillegg tilgjengeliggjøres flere indikatorer etter utdanning eller innvandringsbakgrunn i kommunehelsa statistikkbank, eksempelvis:

Samtlige indikatorer med utfyllende informasjon finnes her:

Utviklet av sju sentrale instanser

Disse sju sentrale instansene har samarbeidet om utviklingen av de nye oppvekstprofilene:

  • Folkehelseinstituttet
  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
  • Helsedirektoratet
  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
  • Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
  • Utdanningsdirektoratet
  • KS – kommunesektorens interesseorganisasjon

Profilene er utarbeidet på oppdrag fra 0–24-samarbeidet. Målet er å støtte og styrke samordning og samarbeid i fylker og kommuner, til beste for barn og unge og deres familier.