Få varsel ved oppdateringer av «Oppvekstprofiler 2022 for kommuner og bydeler er publisert»
Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:
- Oppvekstprofiler 2022 for kommuner og bydeler er publisert
Nyhet
Oppvekstprofiler 2022 for kommuner og bydeler er publisert
Oppvekstprofilene for den enkelte kommune og bydelene i de fire største byene er klare til å tas i bruk. Årets tema er sosial ulikhet. Profilene kan benyttes i planleggingen av barn og unges oppvekstmiljø.
Oppvekstprofilene for den enkelte kommune og bydelene i de fire største byene er klare til å tas i bruk. Årets tema er sosial ulikhet. Profilene kan benyttes i planleggingen av barn og unges oppvekstmiljø.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden
Oppvekstprofilene er tilgjengelige på denne nettsiden (fhi.no):
Oppvekstprofilene gir oversikt over relevant statistikk om barn og deres familier for hver enkelt kommune og bydelene i Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Formålet med profilene er å hjelpe kommunene i deres planarbeid for barn og unge ved å vise noen av kommunens styrker og utfordringer.
– Oppvekstprofilene gir et viktig kunnskapsgrunnlag om barn og unge for kommunene, sier forsker Leila Torgersen i Folkehelseinstituttet (FHI).
Årets tema: sosial ulikhet
Årets hovedtema er betydningen av sosial ulikhet for barns helse og oppvekst. Barn i familier med færrest sosioøkonomiske ressurser presterer gjennomsnittlig dårligere på kognitive og språklige tester, har større risiko for å falle ut av skole og arbeidsliv, og har dårligere fysisk og psykisk helse.
– En viktig forklaring er mer familiestress og helseproblemer hos foreldrene, økt forekomst av atferdsproblemer hos barna, lavere motivasjon for skolearbeid og mindre tro på egne evner og muligheter for å lykkes, sier Leila Torgersen.
Etter folkehelseloven skal kommunene rette sitt virkemiddelapparat inn mot å redusere sosiale forskjeller.
– Jo tidligere i livsløpet man lykkes i å oppnå jevnere fordeling av ressurser og muligheter, desto større er sjansen til å påvirke morgendagens sosiale forskjeller, understreker Torgersen.
Relevante indikatorer
I årets profiler presenteres utvalgte indikatorer fordelt etter familiens sosioøkonomiske ressurser eller innvandrerbakgrunn:
- andel ungdom som er med i fritidsorganisasjon, fordelt etter familiens sosioøkonomiske ressurser på kommune- og bydelsnivå
- andel ungdom som rapporterer psykiske plager, fordelt etter familiens sosioøkonomiske ressurser på landsnivå
- andel 5. klassinger på laveste mestringsnivå, etter barnas innvandringsbakgrunn
I tillegg tilgjengeliggjøres flere indikatorer etter utdanning eller innvandringsbakgrunn i kommunehelsa statistikkbank, eksempelvis:
- Grunnskolepoeng etter foreldrenes utdanning
- Grunnskolepoeng etter innvandringsbakgrunn
- Gjennomføring i videregående opplæring etter foreldrenes utdanningsnivå
- Gjennomføring i videregående opplæring etter innvandringsbakgrunn
Samtlige indikatorer med utfyllende informasjon finnes her:
- Kommunehelsa statistikkbank (Folkehelseinstituttet)
Utviklet av sju sentrale instanser
Disse sju sentrale instansene har samarbeidet om utviklingen av de nye oppvekstprofilene:
- Folkehelseinstituttet
- Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)
- Helsedirektoratet
- Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)
- Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)
- Utdanningsdirektoratet
- KS – kommunesektorens interesseorganisasjon
Profilene er utarbeidet på oppdrag fra 0–24-samarbeidet. Målet er å støtte og styrke samordning og samarbeid i fylker og kommuner, til beste for barn og unge og deres familier.