Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Oppdatert risikovurdering og modelleringsrapport om omikron-varianten»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Oppdatert risikovurdering og modelleringsrapport om omikron-varianten

Nyhet

Oppdatert risikovurdering og modelleringsrapport om omikron-varianten

Folkehelseinstituttet venter en betydelig vinterbølge av pandemien i Norge i januar–mars. En omikrondrevet vinterbølge er ikke mulig å stoppe, men det kan være mulig å dempe toppen av den.

Folkehelseinstituttet venter en betydelig vinterbølge av pandemien i Norge i januar–mars. En omikrondrevet vinterbølge er ikke mulig å stoppe, men det kan være mulig å dempe toppen av den.


Nesten all koronasmitte i Norge nå er med omikronvarianten. Omikronvarianten har betydelig større spredningsevne enn deltavarianten. Det viser siste risikovurdering fra FHI om omikron-varianten.

– Omikronvarianten gir betydelig mindre risiko enn deltavarianten for alvorlig sykdomsforløp hos de smittede, iallfall hvis de er vaksinerte. Uvaksinerte har mange ganger større risiko for alvorlig sykdomsforløp enn vaksinerte. Høy alder og underliggende sykdom øker risikoen, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI.

Vaksinerte blir i liten grad alvorlig syke

Vaksinasjon gir de vaksinerte en robusthet i møtet med viruset slik at de i liten grad blir alvorlig syke, men vaksinasjon beskytter mindre godt og kortvarig mot infeksjon og videre smitte. Gjennomgått infeksjon hos vaksinerte gir bedre robusthet i framtidige møter med viruset.

Stor usikkerhet

Folkehelseinstituttet vurderer at vinterbølgen i januar–mars vil medføre færre enn femti tusen nye smittede per dag, mindre enn fem prosent av befolkningen smittet samtidig, færre enn to hundre nye sykehusinnleggelser per dag og færre enn hundre og femti samtidige under respiratorbehandling.

– Det er stor usikkerhet særlig om tallene for innleggelser og intensivbehandling. Endringer i tiltak kan påvirke risikoen. Omikronbølgen er ikke mulig å stanse og det er heller ikke ønskelig slik det ser ut nå, men vi ønsker å dempe toppen, sier Stoltenberg.

Balanse mellom smittespredning og sykdomsbyrde

– Nå gjelder det å balansere mellom å la smitten spre seg og å holde igjen tilstrekkelig til ikke å få stor samtidig sykdomsbyrde og overbelaste tjenestene. Smitte vil også bidra til at vi får bedre immunitet i befolkningen, sier Stoltenberg.

Håndteringen gjennom vinterbølgen dreier seg derfor om å bremse epidemien - med minst mulig inngripende tiltak - sånn at den samtidige sykdomsbyrden og belastningen på helsetjenesten og samfunnet ikke blir utålelig.

Lite risiko for alvorlig sykdom hos barn

For barn er smitte med omikronvarianten en svært lite alvorlig sykdom.

Det er usikkert om det blir noen influensaepidemi denne vinteren.

Oppdatert modelleringsrapport

FHI har i dag også publisert en oppdatert modelleringsrapport om den videre spredningen av omikronvarianten i Norge. Forrige modelleringsrapport om dette kom 22. desember.

– Disse ulike beregningene om hvordan epidemien kan utvikle seg er som vanlig kun scenarioer basert på gitte forutsetninger, og er ikke noe vi vet vil skje. Men de gir et bilde av hva vi bør forberede oss på, sier Stoltenberg.

Bølge med infeksjoner og sykehusinnleggelser

Alle scenarioene, med sine ulike forutsetninger, viser en bølge av smitte og påfølgende sykehusinnleggelser. Toppen kan komme rundt månedsskiftet januar-februar.

– Avhengig av hvor god effekt de smittereduserende tiltakene har, og hvor alvorlig sykdom omikronvarianten gir, viser modelleringen at denne toppen kan være på mellom 100 og 400 nye innlagte hver dag. Det tilsvarer mellom 500 og 2500 inneliggende pasienter samtidig. Til sammenligning har det høyeste tallet på innlagte pasienter så langt i Norge vært rundt 350, sier Stoltenberg, og understreker at dette er usikre tall for mulige scenarioer.

– Vi kan fortsatt ikke spå om fremtiden, og scenarioene er det beste alternativet vi har sier hun.

Ingen tiltak vil gi markant høyere scenarier

De fleste scenarioene viser at det å fjerne kontaktreduserende tiltak 15. januar vil føre til markant høyere tall på samtidig smittede og innlagte. Bildet er mer komplekst hvis man fjerner tiltakene en måned senere. De ulike scenarioene for senere lettelser viser både lite konsekvenser og en ny stor bølge.

– I denne nye modelleringsrapporten har vi også sett på hva som kunne skjedd dersom kontaktreduserende tiltak ikke var blitt innført. I disse scenarioene finner modellen en topp midt i januar på 150.000 daglige smittede, og en påfølgende bølge med opptil 700 nye innlagte på sykehus hver dag. Det er grunn til å tro at tiltakene som ble innført har virket, og at de har hatt stor effekt på smittespredningen, sier direktør Stoltenberg.