Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Mer hjerne- og luftveisplager etter covid-19 enn ellers»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Mer hjerne- og luftveisplager etter covid-19 enn ellers

Forskningsfunn

Mer hjerne- og luftveisplager etter covid-19 enn ellers

Personer som har hatt covid-19 rapporterer om høyere forekomst av hjerne- og luftveisplager enn personer som ikke har hatt sykdommen, viser nye resultater fra Folkehelseinstituttet.

Personer som har hatt covid-19 rapporterer om høyere forekomst av hjerne- og luftveisplager enn personer som ikke har hatt sykdommen, viser nye resultater fra Folkehelseinstituttet.


Artikkelen Excess risk and clusters of symptoms after COVID-19 in a large Norwegian cohort er publisert på medRxiv, et nettsted for forhåndspubliserte artikler i regi av Health Sciences in USA. Dataene viser at personer som har gjennomgått covid-19-sykdom opplever en overhyppighet av symptomer tolv måneder senere. Dette er sammenliknet med forekomsten av de samme symptomene blant personer som ikke har påvist SARS-CoV-2 i samme tidsperiode.  

Alle var uvaksinerte

Hensikten med studien var å undersøke hvorvidt det var en overhyppighet av 22 ulike symptomer opp til tolv måneder etter covid-19 sykdom blant uvaksinerte voksne deltakere i Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Forekomsten av en lang rekke symptomer var høy opp til tolv måneder etter gjennomgått covid-19 sykdom sammenliknet med symptomer hos personer som ikke hadde gjennomgått denne sykdommen.

– De fleste var fortsatt uvaksinerte da vi samlet inn disse dataene, så foreløpig har vi ikke sett på senplager hos folk som ble smittet etter at de hadde fått vaksine, sier prosjektleder og lege Lill Trogstad i Folkehelseinstituttet.

Forskerne identifiserte to hovedgrupper av rapporterte symptomer som var knyttet til henholdsvis luftveiene og til hjerne og nervesystem.

– Funnene kan antyde at dette handler om en rekke ulike plager som trolig ikke kan samles under ett syndrom, fordi de arter seg ganske ulikt hos forskjellige personer, sier Trogstad.

Følger 70.000 voksne gjennom pandemien

Gjennom hele pandemien har Folkehelseinstituttet fulgt rundt 70.000 voksne deltakere (foreldre i MoBa) og bedt de svare på ulike spørsmål hver 14. dag. De fleste er i alderen 30–65 år, og i mars ble alle deltakerne bedt om å svare på om de hadde de aktuelle plagene og hvor lenge de varte. Forskerne tok hensyn til om plagene var oppstått før eller etter smittetidspunktet for de som hadde vært syke av covid-19.

Informasjon om positiv koronatest (PCR-test) ble hentet fra Meldingssystemet for smittsomme sykdommer (MSIS), opplysninger om vaksinasjon fra Nasjonalt vaksinasjonsregister SYSVAK.

– Vaksinasjon hadde startet opp kort tid før vi hentet inn disse dataene, derfor har vi ikke inkludert vaksinerte deltakere i denne studien, påpeker Trogstad.

Forskerne sammenliknet forekomsten av plager hos folk med og uten en positiv koronatest i det foregående året. I analysene tok de hensyn til deltakernes kjønn, alder, underliggende sykdommer og hvor syke de hadde følt seg da de ble smittet. De utvalgte symptomene var basert på en liste fra Centers for Disease Control and Prevention (CDC) i USA.

Hovedfunnene:

  • Blant personer som ikke hadde hatt påvist SARS-CoV-2 (korona) rapporterte 21 prosent om minst ett nytt symptom som hadde oppstått i løpet av de siste tolv månedene.
  • Blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 våren 2020 rapporterte litt over halvparten (56 prosent) om minst ett nytt symptom som hadde oppstått etter smittetidspunktet tolv måneder tidligere.
  • Av de 22 ulike plagene som ble undersøkt, fant forskerne at 13 av disse ble rapportert hyppigere blant personer som hadde fått påvist SARS-CoV-2 enn blant personer som ikke hadde fått påvist SARS-CoV-2.
  • Ett år etter den første smittebølgen våren 2020 rapporterte 44 prosent av de som hadde fått påvist SARS-CoV-2 om ingen symptomer. Blant alle smittede rapporterte 16,5 prosent om ett symptom, 10,6 prosent om to symptomer, 14,7 prosent om tre til fire symptomer og 14,2 prosent om fem eller flere symptomer.
  • For eksempel rapporterte 17,4 prosent av smittede at de opplevde utmattelse («fatigue») tolv måneder etter infeksjon, mens ny forekomst av fatigue blant ikke-smittede var 3,8 prosent. Den relative risikoen for fatigue var 4,6 (95 % konfidensintervall 3.2–6.3).
  • Blant de som ble smittet våren 2020, rapporterte omtrent 1 av 6 at smak- eller luktesans fortsatt var endret ett år etter infeksjon (16,9 prosent). Interessant nok opptrådte ikke langvarig endring i smak eller lukt nødvendigvis sammen med andre plager.
  • Totalt rapporterte 18,2 prosent av de som hadde påvist SARS-CoV-2 om redusert hukommelse tolv måneder etter. Tilsvarende for personer som ikke hadde fått påvist SARS-CoV-2 var 3,6 prosent, altså en forskjell i forekomst (ujustert risikodifferanse) på 14,6 prosentpoeng.
  • Forekomsten av angst og depresjon så ikke ut til å være spesielt knyttet til det å ha vært smittet av viruset i seg selv, men risikoen økte med alvorlighet av sykdom og kan derfor være en konsekvens av å ha opplevd alvorlig sykdom og eventuelt innleggelse på sykehus.

Plagene vanligst hos kvinner

Plagene var vanligere hos kvinner enn hos menn, og var også vanligere blant de som hadde vært ganske eller veldig syke sammenliknet med de som svarte at de nesten ikke hadde vært syke. Et annet funn i studien er at plagene ikke så ut til å opptre i et entydig mønster hos de som har vært smittet.

Forskerne identifiserte to hovedgrupper av symptomer:

  • Noen opplevde symptomer knyttet til hjernen, for eksempel i form av hjernetåke, dårligere hukommelse eller svimmelhet, og i tillegg hjertebank og utmattelse.
  • Andre rapporterte om symptomer fra luftveiene, slik som hoste og kortpustethet.

Lill Trogstad understreker at funnene må bekreftes i andre studier før man vet hvor representative de er.