Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Lav sannsynlighet for langtidsbivirkninger etter koronavaksinasjon»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Lav sannsynlighet for langtidsbivirkninger etter koronavaksinasjon

Nyhet

Lav sannsynlighet for langtidsbivirkninger etter koronavaksinasjon

Nå er det over ett år siden de første vaksinene mot korona ble tilgjengelig. Mer enn 11 millioner doser er satt i Norge, og over 10 milliarder doser globalt. Dette gir god innsikt og kunnskap om bivirkninger etter koronavaksinasjon.

FIlm2_Bivirkninger_Globalt.png

Nå er det over ett år siden de første vaksinene mot korona ble tilgjengelig. Mer enn 11 millioner doser er satt i Norge, og over 10 milliarder doser globalt. Dette gir god innsikt og kunnskap om bivirkninger etter koronavaksinasjon.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

De som er skeptiske til vaksine snakker ofte om langtidsbivirkninger, og indikerer at dette er noe som garantert vil dukke opp et sted “der framme”. Men hva er egentlig en langtidsbivirkning, og hvor vanlig er det?  

Uvanlig med bivirkninger senere enn to uker etter vaksinasjon

Både for koronavaksinene og andre vaksiner er det vanlig at eventuelle bivirkninger oppstår de første dagene og innen de første to ukene. Dersom en bivirkning oppstår mer enn 6 uker etter vaksinasjon, omtales det gjerne som en senbivirkning eller langtidsbivirkning. Men det er veldig uvanlig at reaksjoner oppstår så lenge etter at vaksinen er gitt.

Denne kunnskapen støtter seg på bred og lang erfaring fra bruk av mange ulike vaksiner over flere tiår. Hvert år siden 1952 har det blitt satt hundretusener av vaksinedoser gjennom det norske barnevaksinasjonsprogrammet. I tillegg får en stor andel av befolkningen årlig influensavaksine, og voksne anbefales jevnlige oppfriskningsdoser av flere vaksiner f.eks. reisevaksiner.

Langtidsbivirkning etter vaksinasjon i Norge

Av alle vaksiner og vaksinetyper som er gitt i Norge er en vaksine registrert med alvorlig bivirkning mer enn 6 uker etter vaksinasjon. Det var vaksinen Pandemrix som ble tilbudt under svineinfluensa-pandemien i 2009/2010 hvor enkelte barn og unge utviklet narkolepsi etter vaksinasjon. 700 000 under 30 år ble vaksinert med Pandemrix og 56 fikk diagnosen narkolepsi. 60 000 i samme aldersgruppe ble registrert med influensasykdom og 16 av de uvaksinerte utviklet også narkolepsi. Mer detaljer om dette:

Hvordan overvåkes bivirkninger?

Det er vanskelig å angi en eksakt tidslinje for hvor lenge man skal følge opp noe som har skjedd etter vaksinasjon, som en mulig bivirkning.

Studiedeltagere i kliniske studier følges opp i minimum ett år

Når nye vaksiner utvikles gjennomføres store kliniske studier med mange tusen personer og det er svært strenge internasjonale krav til utføring av slike studier. Kliniske studier gir oss god kunnskap om de vanligste bivirkningene.

Vaksineprodusenten er også pålagt å følge opp studiedeltagerne i minimum ett år etter vaksinasjon, slik at verdenssamfunnet får mer kunnskap om effekt av vaksinen og for å fange opp eventuelle langtidsbivirkninger.

Legemiddelverket har skrevet om oppfølging av koronavaksinenes effekt, sikkerhet og kvalitet etter godkjenning 

Mistanke om nye bivirkninger kalles signaler

Mistanke kan oppstå på forskjellige måter – hos de som har fått vaksinen, forskere, eller helsepersonell. Dette fanges opp enten ved at forskere publiserer i fagfellevurderte medisinske tidsskrifter eller at folk og helsepersonell rapporterer mistenkt bivirkning, såkalt spontanrapportering.

Det er Legemiddelverket som følger opp bivirkningssignaler i Norge, og Folkehelseinstituttet bistår i arbeidet.

– Det foregår et utstrakt internasjonalt samarbeid for å fange opp mulige nye bivirkninger og følge opp signaler vi får om dette. Signalene må undersøkes nærmere, før man kan vurdere om det er en mulig årsakssammenheng med vaksinasjon eller ikke. Undersøkelsen skal være både grundig og skje raskt. Som regel vil man ikke ha kunnskap om hva som utløser en eventuelt ny bivirkning, når og hvor ofte de oppstår, og om det er spesielle grupper som er mer utsatt for bivirkninger enn andre. Dette er noe av det viktigste undersøkelsen forsøker å avdekke, sier Gro Evensen seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet

Det er svært viktig å kunne sammenligne forekomst av en mulig bivirkning hos de som har fått vaksinen med de som ikke har fått den. Men siden veldig mange i Norge nå har fått koronavaksine, er det ikke så lett å sammenligne vaksinerte mot uvaksinerte. Da er gode helseregisterdata og studier vesentlig for å kunne sammenligne vanlig forekomst av ulike sykdommer i befolkingen før og etter koronavaksinasjon startet.

Gode helseregistre og samarbeid gir oss mulighet til å reagere raskt

Tilgang til gode helsedata i FHI sitt beredskapsregister Beredt C19 har gitt oss nye muligheter til å utrede signaler om bivirkninger, og følge med på endringer i forekomst av ulike sykdommer i befolkningen. Dersom det meldes mange tilfeller av en spesiell sykdomstilstand etter vaksinasjon vil man ved hjelp av helseregisterdata raskt kunne undersøke om antall tilfeller med sykdomstilstand er høyere blant de som har fått vaksinen enn det som er vanlig.

– Sammenstilling av data fra nasjonale helseregistre i flere nordiske land har vært viktig i utredningen av sjeldne mistenkte bivirkninger etter koronavaksinasjon. Vi samarbeider om undersøkelser av signaler for å få et større, felles tallgrunnlag. På den måten øker vi muligheten til å oppdage eventuelle endringer i forekomst av sjeldne bivirkninger, påpeker Evensen.

Stoppet vaksinasjon med AstraZeneca

Ett eksempel på at dette fungerer godt, var da vaksinasjon med Vaxzevria (AstraZeneca) ble stanset i mars 2021. Da ble helseregisterdata fra Norge og Danmark sammenstilt, og viste økt risiko for en alvorlig og uvanlig blodpropptilstand i hjernen hos vaksinerte sammenlignet med ikke-vaksinerte. Vaxzevria ble tatt ut av det norske koronavaksinasjonsprogrammet i mai 2021 som følge av disse bivirkningene.

Unge under 30 år anbefales nå Comirnaty

Et annet eksempel er den forhøyete risiko for hjertebetennelse etter gjennomgått koronasykdom. Dette også ble meldt hos personer som var vaksinert med mRNA-vaksiner, da ble signalet videre undersøkt. De første signalene om at mRNA-vaksinene kunne gi betennelsestilstander i hjertet (myokarditt og perikarditt) kom i april 2021. Etter gjennomgang av bivirkningsdataene, ble myokarditt og perikarditt lagt til som sjeldne bivirkninger etter mRNA-vaksinene Comirnaty (BioNTech/Pfizer) og Spikevax (Moderna), og vaksinasjonsanbefalingene ble endret.

– Vi sammenstilte helseregisterdata fra Norge, Sverige og Danmark. De viste høyere forekomst av disse relativt sjeldne betennelsestilstandene hos vaksinerte enn hos uvaksinerte. Risikoen er høyest etter andre dose for de under 30 år, særlig menn, og høyere etter vaksinasjon med Spikevax enn etter Comirnaty. Som et føre var-prinsipp anbefaler vi at både kvinner og menn under 30 år bør velge Comirnaty fremfor Spikevax, sier Gro Evensen.

Store pågående befolkningsundersøkelser gir viktig innsikt

I Norge følges også signaler om mindre alvorlige bivirkninger som ikke nødvendigvis fører til at personer kontakter helsetjenesten. Dette gjøres gjennom FHI sine store pågående befolkningsundersøkelser (kohortstudier).

Da signalet om menstruasjonsforstyrrelser dukket opp i spontanrapporteringssystemet til Legemiddelverket ble spørsmål om menstruasjon til kvinnelige deltakere raskt inkludert i disse studiene.

De første resultatene fra undersøkelsene viser at koronavaksinasjon kan påvirke menstruasjonen hos unge kvinner 18-30 år. FHI har på bakgrunn av dette gitt egne råd til de som har opplevd dette:

Antall bivirkningsmeldinger vil fortsette å øke

Med så stor andel vaksinerte i befolkningen vil det mottas meldinger om symptomer eller sykdommer hvor det mistenkes sammenheng med vaksinen i lang tid fremover. Det er en helt naturlig følge av rapporteringssystemet.

Mistanke om sammenheng mellom en hendelse og vaksinasjon skal være nok til å melde, slik at man kan fange opp mulige bivirkninger, og som så kan utredes nærmere. Meldinger om mistenkte bivirkninger gir nyttig kunnskap om vaksinene og er viktig for å gi gode vaksinasjonsråd. Målet er alltid at vaksinene skal gi best mulig effekt med minst mulig bivirkninger.

– For de vaksinene vi bruker i Norge vurderer vi nytten av beskyttelsen mot alvorlig koronasykdom som mye større enn risikoen for alvorlige vaksinebivirkninger. Det vil være veldig uvanlig og uventet dersom det skulle dukke opp nye bivirkninger vi ennå ikke har sett tegn til etter at det nå er gitt 11 millioner doser i Norge, sier Evensen

Evensen fremhever at helsemyndighetene fortsetter å følge nøye med både i Norge og resten av verden. Selv etter grundige studier før godkjenning kan vi aldri garantere at det ikke vil oppstå sjeldne bivirkninger når vaksiner tas i bruk på store befolkningsgrupper. Løpende bivirkningsovervåking er derfor veldig viktig, og skulle det dukke opp nye signaler eller antydninger til bivirkninger som kan ha sammenheng med vaksinene, vil det undersøkes grundig, avslutter Evensen.