Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «God helse og trivsel i Vestfold og Telemark»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • God helse og trivsel i Vestfold og Telemark

Nyhet

God helse og trivsel i Vestfold og Telemark

Sju av ti som svarte på folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark oppgir at helsen er god eller svært god, åtte av ti trives godt eller svært godt i nærmiljøet og like mange er fornøyd med livet.

Sju av ti som svarte på folkehelseundersøkelsen i Vestfold og Telemark oppgir at helsen er god eller svært god, åtte av ti trives godt eller svært godt i nærmiljøet og like mange er fornøyd med livet.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Folkehelseundersøkeselen – Helse og Trivsel i Vestfold og Telemark – ble gjennomført i tidsrommet 27. september til 18. oktober 2021. Undersøkelsen er et samarbeid mellom Vestfold og Telemark fylkeskommune og Folkehelseinstituttet. Deltakerne ble blant annet spurt om fysisk og psykisk helse, livskvalitet, sosialt miljø og tilgang til tjenester. I alt 34.147 svarte på undersøkelsen. Forskerne er usikre på om forholdene under pandemien kan ha påvirket svarene, ettersom datainnsamlingen ble gjennomført omtrent ett og et halvt år inne i koronapandemien og like etter en gjenåpning av samfunnet i Norge (den 25. september 2021).

Se rapporten:

På de fleste av spørsmålene som er knyttet til psykisk helse og livskvalitet skiller ikke tallene i Vestfold og Telemark seg fra de fylkene som gjennomførte datainnsamlinger før pandemien.

– Tallene er bedre enn det som er funnet underveis i koronapandemien i områder og perioder med strenge og langvarige smitteverntiltak. Generelt ser det ut til at livskvaliteten i befolkningen returnerer til et mer «normalt» nivå når tiltakstrykket avtar. Det er kanskje noe av dette som gjenspeiles i dataene fra Vestfold og Telemark, sier Marit Knapstad ved Folkehelseinstituttets avdeling for helsefremmende arbeid.

Andre, utvalgte funn fra undersøkelsen

Følgende resultater faller for det meste inn i mønstre som vi kjenner igjen både fra folkehelseundersøkelsene i andre fylker og forskning i både Norge og andre land.

Kjønnsforskjeller

  • De fleste kjønnsforskjellene som handler om levevaner, går i retning av sunnere levevaner blant kvinner enn menn. Dette gjelder særlig spørsmål om kosthold, snusbruk og alkoholbruk.
  • Menn oppgir derimot færre fysiske og psykiske helseplager. Dette gjelder for eksempel nakkesmerter, søvnproblemer og psykiske plager.
  • Kvinner og menn er omtrent like fornøyd med livet. Kvinner opplever imidlertid bedre, gjensidige sosiale relasjoner, mens menn opplever mindre ensomhet og føler seg mer trygge i nærmiljøet.

Aldersforskjeller

  • Jo høyere alder, desto høyere andeler oppgir å ha et sunt kosthold. Blant kvinner øker andelene så å si lineært med alder, mens økningen er tydeligst fra 50-års alder blant menn.
  • Andelen som røyker daglig er svært lav blant de yngste. Andelen som rapporterer daglig snusbruk er derimot så høy som 24 prosent blant kvinner og 31 prosent blant menn i den yngste aldersgruppen (18–29 år).
  • De fleste aspekter knyttet til psykiske plager og livskvalitet viser en sterk sammenheng med alder; livet oppleves bedre med høyere alder. Det gjelder både for de mer generelle livskvalitetsmålene, som tilfredshet med livet, og for mer spesifikke mål som trivsel og trygghet i nærmiljøet.

Utdanning

  • Jo høyere utdanning, desto høyere andel oppgir et sunt kosthold og det å være fysisk aktiv, og desto lavere andeler røyker eller bruker snus.
  • For alle mål på helseplager og funksjonstap er det en klar utdanningsgradient i favør av de med høyere utdanning. Eksempler på dette er nakke- og korsryggsmerter, søvnplager og funksjonsnedsettelse på grunn av skade.
  • Jo høyere utdanning, desto lavere skår på psykiske plager og ensomhet, og desto høyere skår på sosial støtte og opplevelse av at tilværelsen er meningsfull.


Sammenlignet med andre fylker

På de fleste områder er variasjonen mellom fylker nokså beskjeden, og for mange av resultatene kommer Vestfold og Telemark i en mellomposisjon sammenlignet med de andre fylkene som har gjennomført lignende undersøkelser. På noen punkter skiller Vestfold og Telemark seg litt fra de andre fylkene.

  • Andelen som trives svært godt i nærmiljøet (76,6 prosent) i Vestfold og Telemark er like høy eller høyere enn i de andre fylkene.
  • Det samme gjelder andel som opplever god eller svært god tilgang på kulturtilbud, idrettstilbud og butikker, spisesteder og andre servicetilbud, men det er til dels stor variasjon innad i fylket.
  • Samtidig oppgir en litt høyere andel i Vestfold og Telemark å drikke alkohol minst to ganger i uken enn i de andre fylkene. Også på dette spørsmålet er det en del variasjon innad i fylket.
  • Andelen som er sammen med gode venner og som deltar i egenorganiserte aktiviteter ukentlig eller oftere er litt lavere i Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal enn i de andre fylkene. Det er mulig at dette er et resultat av koronapandemien og ikke handler om stabile forskjeller.

Deltakelsen i Folkehelseundersøkelsen – Helse og trivsel i Vestfold og Telemark var 37,9 prosent. Dette er på nivå med andre undersøkelser av tilsvarende type. At kun litt over tredel av alle inviterte deltok, skaper likevel en del usikkerhet omkring resultatene.

– Vi har derfor lagt mest vekt på resultater som er nokså klare, eller som inngår i konsistente mønstre, fremholder Knapstad.