Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Folkehelseprofilene for kommuner og bydeler 2022 er publisert»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Folkehelseprofilene for kommuner og bydeler 2022 er publisert

Nyhet

Folkehelseprofilene for kommuner og bydeler 2022 er publisert

Livskvalitet er tema for årets folkehelseprofiler. Profilene gir informasjon om helsetilstanden og det som påvirker den.

Illustrasjon: Fete typer
Illustrasjon: Fete typer

Livskvalitet er tema for årets folkehelseprofiler. Profilene gir informasjon om helsetilstanden og det som påvirker den.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Folkehelseprofilene er unike rapporter for hver av landets kommuner og for bydelene i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Profilene gir informasjon om helsetilstanden og påvirkningsfaktorer, og er et grunnlag for det lokale arbeidet med å bedre folkehelsen.  

Årets tema er livskvalitet.

– God livskvalitet er en verdi i seg selv og fremmer helse og sunnere levevaner. God livskvalitet styrker også motstandskraften i møte med belastninger. Kommunen har virkemidler til å skape et samfunn som fremmer livskvalitet, sier seniorforsker Ragnhild Bang Nes i Folkehelseinstituttet (FHI).

Livskvaliteten er god, men skjevt fordelt

Livskvaliteten i Norge er god sammenlignet med andre land. På en skala fra 0 til 10 der 10 er «svært fornøyd med livet» ligger landsgjennomsnittet i Norge vanligvis på 7,5.

Figur 1. Fornøydhet med livet nå for tiden på en skala fra 0 til 10 der 10 er «svært fornøyd». Folkehelseundersøkelser i fylkene, 2021 (alle fylker samlet).
Figur 1. Fornøydhet med livet nå for tiden på en skala fra 0 til 10 der 10 er «svært fornøyd». Folkehelseundersøkelser i fylkene, 2021 (alle fylker samlet).

Kilde: Folkehelseinstituttet

– Livskvaliteten er skjevt fordelt. Selv om de fleste oppgir å ha god livskvalitet, opplever noen grupper at de har dårlig livskvalitet, sier seniorforsker Thomas Hansen i FHI.

De unge er mindre fornøyde, mer ensomme og mer bekymret enn de eldre. Dette er en ny trend.

Belastninger i livet påvirker livskvaliteten, og jo flere belastninger man opplever, desto dårligere livskvalitet blir det rapportert om.

– Dette gjelder særlig dem som opplever økonomiske vansker, som står utenfor arbeidslivet, som har dårlig helse, som er enslige eller som opplever å ha få å støtte seg til, utdyper seniorforsker Thomas Hansen i FHI.

Figur 2. Andel som oppgir at de er lite fornøyd etter antall risikofaktorer som dårlig økonomi, dårlig helse, å stå utenfor arbeidslivet, å være enslig, lite sosial deltakelse eller ikke har noen nære (Folkehelseundersøkelser i fylkene, 2019).
Figur 2. Andel som oppgir at de er lite fornøyd etter antall risikofaktorer som dårlig økonomi, dårlig helse, å stå utenfor arbeidslivet, å være enslig, lite sosial deltakelse eller ikke har noen nære (Folkehelseundersøkelser i fylkene, 2019).

Kilde: Folkehelseinstituttet

Kommunens verktøy 

– Hva kan kommuner gjøre for å legge til rette for best mulig livskvalitet blant folk flest?

– Gjennom planarbeidet sitt kan kommunen bidra til god livskvalitet ved å legge til rette for en god oppvekst og gode levekår, og å gi tilgang til meningsfulle aktiviteter og fellesskap. I utformingen av kommunens tilbud og tjenester, kan et nyttig spørsmål være om alle kommunens innbyggere har mulighet til å oppleve «Hverdagsgledens fem», sier seniorrådgiver Maja Eilertsen.

Dette er aktivitetene i «Hverdagsgledens fem»:

  • å knytte bånd
  • å være oppmerksom
  • å være aktiv
  • å fortsette å lære
  • å gi
Figur 5. Kommunens muligheter for å fremme «Hverdagsgledens fem.
Figur 5. Kommunens muligheter for å fremme «Hverdagsgledens fem.

– «Hverdagsgledens fem» fremmer livskvalitet og psykisk helse og kan brukes av enkeltmennesker – men også i planarbeidet i kommunen hvor kommunen kan legge til rette for at innbyggerne kan bruke de fem grepene i hverdagslivet, understreker seniorforsker Ragnhild Bang Nes.

Årets endringer i profilene