Folkehelseinstituttet anser Pseudomonasutbruddet som over
Nyhet
|Publisert
Basert på at smittekilden er fjernet og en raskt fallende kurve, anser Folkehelseinstituttet (FHI) Pseudomonasutbruddet som over. Utbruddet av bakterien kunne spores tilbake til ferdigfuktet engangs vaskekluter.
Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsidenPseudomonasutbruddet i Norge omfattet 40 sykehus og over 380 smittetilfeller fra oktober 2021 til mai 2022. De forurensede klutene har forårsaket mange infeksjoner blant pasienter i sykehus og bidratt til minst åtte dødsfall.
– Utbruddet kunne pågått lenger om ikke en oppmerksom infeksjonslege ved UNN Tromsø, hadde reagert på at tre intensivpasienter døde av pseudomonasinfeksjon med kort mellomrom i november 2021, sier overlege Kirsten Gravningen ved Folkehelseinstituttet.
Selv om utbruddet nå er erklært over og smittekilden er fjernet fra markedet, forventer instituttet at man vil finne flere smittede pasienter, fordi sykdom kan oppstå flere måneder etter smitte.
Utbruddet har ført til viktige læringspunkter
Utbruddet av Pseudomonas aeruginosa er det største dokumenterte utbruddet i sykehus både i Norge og internasjonalt.
Utbruddsgruppen har vært koordinert av Folkehelseinstituttet og etterforskningen har krevd tett samarbeid mellom mange aktører på mange nivåer, og på tvers av ulike fagområder.
– Det har vært et godt samarbeid mellom FHI, regionale kompetansesentre i smittevern, 40 sykehus (inkludert sykehuslaboratorier), Mattilsynet, Sykehusinnkjøp – og flere andre, forteller Gravningen.
Det er viktig å lære av slike hendelser, og derfor har FHI samlet erfaringene i en rapport som gir innblikk i hva som fungerte bra, i tillegg til forbedringspunkter man må jobbe videre med fremover.
– Det dette utbruddet viste oss, er at Norge ikke har akkrediterte laboratorier for å undersøke mistenkte produkter, utstyr og miljøprøver. Det må derfor etableres laboratorier som er akkreditert for slike undersøkelser og som kan oppskalere sin kapasitet ved utbrudd. Dette bør utredes av nasjonale myndigheter, og beredskapsressurser tildeles de som får denne oppgaven, sier Gravningen.
Om smittekilden
Den 18. mars ble smittekilden påvist ved Oslo Universitetssykehus i forhåndsfuktede engangs vaskekluter av typen «Oasis Bedbath, Unperfumed» fra produsenten Vernacare i England. Bruk av produktet i sykehus ble umiddelbart stoppet, og nedgangen i påviste tilfeller var rask etter at smittekilden ble påvist.
Vaskeklutene er klassifisert som et ikke-sterilt kosmetisk produkt og er ikke pålagt å møte standard for medisinsk utstyr og legemidler. Ifølge regelverket skal det likevel ikke finnes pseudomonasbakterier i kosmetiske produkter av denne typen.
– Sykehusene bør derfor gjennomgå bruken av slike produkter for de mest sårbare pasientene, sier overlegen ved FHI.
Produktet og andre produkter fra samme produsent ble trukket tilbake etter at norske sykehuslaboratorier hadde gjort funn i flere LOT. Mattilsynet etterspurte resultater fra produsentens egen kvalitetskontroll som viste seg å være mangelfull. Det var påvist pseudomonasbakterier i produktet allerede i september 2021.
– Produsenten Vernacare distribuerer sine produkter til land i hele verden, og både FHI og Mattilsynet varslet om utbruddet nasjonalt og internasjonalt. I ettertid har ett sykehus utenfor Europa som bruker Oasisklutene, påvist utbruddsstammen og kontaktet FHI etter å ha lest vår artikkel om utbruddet, sier Gravningen.
Bakterien trives i fuktige omgivelser
Pseudomonas aeruginosa er en vanlig forekommende bakterie som trives i vann og fuktige omgivelser, samt i sykehusmiljø. Den forårsaker sjelden sykdom hos friske, men kan gi alvorlig infeksjon hos intensivpasienter og pasienter med svekket immunforsvar. Smittede pasienter som får en infeksjon, kan behandles med antibiotika.
Helgenomanalyser av bakterien (genprofil) har vist at utbruddsstammen ikke tidligere er beskrevet i Norge eller i andre land.