Denne nyheten er oppdatert onsdag 7. desember 2022.

FHI fortsetter utbruddsetterforskningen i samarbeid med lokale kommuneoverleger, Mattilsynet og Veterinærinstituttet for å kartlegge om de smittede kan ha en felles smittekilde.

Grundig etterforskning 

– Utbruddsetterforskning tar tid og er krevende. Dessverre klarer vi ikke alltid å finne smittekilden. Vi holder fortsatt alle muligheter åpne og mye arbeid gjenstår, sier seniorrådgiver i FHI Heidi Lange. 

–  Det er for tidlig å si sikkert om utbruddet fortsatt vil øke i omfang, men det kan se ut til at alle de nye tilfellene som blir meldt har blitt syke innenfor den samme tidsperioden, det vil si i november, med en topp i midten av måneden, legger hun til.  

– Personene som har fått påvist bakterien er bosatt i 10 fylker. Det er derfor sannsynlig at de er smittet gjennom en matvare som er distribuert over hele landet, sier Lange.
 
– De smittede blir intervjuet for å kartlegge om de kan ha en felles smittekilde. I tillegg innhenter vi også informasjon fra kjøpskvitteringer i nært samarbeid med Mattilsynet og dagligvarebransjen. Dette gjør vi fordi det kan være utfordrende å huske alt som ble spist i tiden før sykdom, sier hun.

– Videre planlegger FHI å gjøre en kasus-kontrollstudie. Det går ut på å sammenligne hva de smittede har spist med hva et tilfeldig utvalg av andre personer har spist innenfor samme tidsperiode. På denne måten kan vi teste ut ulike spor om kilden til utbruddet, og om det er økt risiko for sykdom knyttet til enkelte matvarer, forteller Lange. 

Om utbruddet

– Selv om det er et hopp fra 42 til 58 smittede personer i rapporteringen fra onsdag 30. november, betyr det ikke at de 16 sist rapporterte personene i utbruddet er smittet nylig. Alle de 58 smittede har fått påvist smitte i perioden 7.– 29. november, med en topp 15.–17. november, sier Lange.

De smittede er i alderen 1–88 år, median alder er 36 år og 27 av dem er kvinner. Det er påvist bakterier med lik genetisk profil hos 37 av 58 smittede. For de resterende 21 smittede er sekvenseringsresultatene (resultater fra undersøkelser i laboratorium) foreløpig ikke klare.  

Figur: Antall meldt smittede i utbruddet med Salmonella Agona fordelt på dato for påvist smitte (n=58), MSIS 2022.

Personene er bosatt i Vestland (14), Viken (16), Vestfold og Telemark (10), Innlandet (3), Trøndelag (2), Troms og Finnmark (3), Møre og Romsdal (2), Oslo (6), Rogaland (1) og Nordland (1).  Det er kun Agder fylke som ikke har registrerte smittede i utbruddet.

23 av de smittede har vært innlagt på sykehus med salmonellose. Typiske symptomer på salmonellose er diaré, hodepine, magesmerter, kvalme og eventuelt feber. Salmonellabakterier smitter hovedsakelig gjennom mat. 

– Antall personer innlagt på sykehus i dette utbruddet er høyt, men vi har ingen indikasjon på at denne salmonellavarianten gir mer alvorlig sykdom enn andre salmonellavarianter. Dette er sannsynligvis heller et utrykk for at det er personene som blir innlagt på sykehus som blir oppdaget, og at de med mildere infeksjon ikke oppsøker lege, sier Lange.

– Salmonellainfeksjon går vanligvis over av seg selv uten behandling, legger hun til. 

Salmonella Agona er en sjelden serovariant av salmonella i Norge og resten av Europa. Salmonella Agona er tidligere påvist i Norge, men da kun som enkelttilfeller og gjerne relatert til utenlandssmitte. 

Også påvist i Sverige

Salmonella Agona med lik genotype er også påvist i Sverige i samme tidsperiode som i Norge.

– Vi samarbeider tett med Folkhälsomyndigheten og Livsmedelsverket i Sverige om denne etterforskningen, og utveksler informasjon med dem. Det at også Sverige har tilfeller kan tyde på at smittekilden sannsynligvis er et importert produkt, sier Lange.

Om salmonellose 

Salmonellose forårsakes av infeksjon med bakterien Salmonella. 

Smitteutbrudd med salmonella er sjelden i Norge. Forekomsten av Salmonella er mye lavere blant norske husdyr og norskproduserte næringsmidler enn i de fleste andre europeiske land. Importerte matvarer fra land der salmonella er mer vanlig utgjør likevel en viss smitterisiko. 

Oftest er smittekildene kjøttprodukter, særlig svin- og fjørfekjøtt, men også egg, eggprodukter, melkeprodukter som er upasteuriserte eller melkepulver, skalldyr, forurensede grønnsaker og krydder. I tillegg kan det skje smitteoverføring gjennom ikke-desinfisert drikkevann. 

Smitteoverføring kan også skje fra husdyr, inkludert kjæledyr som hund, katt, fugler og reptiler. I Norge er det dessuten påvist smittetilfelle fra ville dyr, som fugler og pinnsvin. 

I tillegg skilles salmonella ut i avføringen hos smittede personer og kan derfor også smitte fra person til person gjennom dårlig håndhygiene. 

Forebyggende tiltak

Gjennomsteking og gjennomkoking av mat er et viktig forebyggende tiltak. Salmonella tåler ikke slik oppvarming. God håndhygiene etter toalettbesøk og før matlaging og måltid er generelt et viktig råd for å forebygge infeksjoner som kan gi diaré. I tillegg er det viktig å unngå å forurense matvarer som ikke varmebehandles (f.eks. salater) med matvarer som skal varmebehandles. Skyll, vask og om mulig tørk frukt og grønnsaker som ikke skal varmebehandles før du spiser dem. Har du diaré, bør du unngå å lage mat til andre. 

Se også:

• Hva kan smitte gjennom mat og vann? 
• Om Salmonellose i Smittevernveilederen for helsepersonell