Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Barnevaksinasjonsprogrammet 70 år»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Barnevaksinasjonsprogrammet 70 år

Nyhet

Barnevaksinasjonsprogrammet 70 år

I år er det 70 år siden barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i Norge. Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for sykdomsforebygging.

Bilde av barn som smiler, ligger på gulvet og ser opp mot kamera
Barnevaksinasjonsprogrammet og vaksinering en av de mest effektive formene for sykdomsforebygging. Colourbox.com

I år er det 70 år siden barnevaksinasjonsprogrammet ble innført i Norge. Vaksinasjon er en av de mest effektive formene for sykdomsforebygging.


– Vi har en høy vaksinasjonsdekning i Norge, og har derfor forebygget mye alvorlig sykdom og død hos norske barn i syv tiår. Det sier leder av barnevaksinasjonsprogrammet i Norge, overlege Margrethe Greve-Isdahl i FHI.

Norge er blant landene som har høyest vaksinasjonsdekning i verden. Dekningen har holdt seg stabil i mange år. Over 96 prosent av norske to-åringer har fått alle vaksinene de skal ha fra barnevaksinasjonsprogrammet.

– Det betyr at vi årlig unngår både alvorlig sykdom og komplikasjoner som lammelser etter polio, døvhet etter pneumokokksykdom, og hjerneskade etter meslinger, sier Margrethe Greve-Isdahl.

Starten på barnevaksinasjonsprogrammet

Barnevaksinasjonsprogrammet dekker i dag vaksiner mot 12 ulike sykdommer. Flere av dem er så godt som forsvunnet i Norge. I tillegg får barn som har økt risiko for tuberkulose også BCG-vaksinen.

Barnevaksinasjonsprogrammet ble etablert i 1952, selv om både koppevaksine og difterivaksine allerede var tilbudt norske barn (koppevaksine allerede fra 1810).

På begynnelsen av 1950-tallet var Folkehelseinstituttet i gang med egen produksjon av kombinasjonsvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste.  I 1952 ble vaksinen anbefalt  til alle spedbarn ved 3, 4, 5 og 15-18 måneders alder. Denne var ikke påbudt, i motsetning til koppevaksine og BCG-vaksine, men var et tilbud til barna.

Utvikling frem til 2017

Etter dette kom flere vaksiner inn i vaksinasjonsprogrammet rettet mot barn.

  • Skoleåret 1956/57 fikk alle som gikk på folkeskolen tilbud om poliovaksine, og tilbudet ble deretter utvidet til å omfatte både spedbarn og eldre barn og voksne opp til 40 år.
  • Allmenn vaksinasjon mot meslinger startet i 1969.
  • Vaksine mot røde hunder (rubella) ble innført som tilbud til jenter i ungdomsskolen i 1978.
  • Kusmavaksinen ble innført ved overgang fra meslinge- og røde hunder-vaksine til kombinasjonsvaksinen MMR mot meslinger, kusma og røde hunder i 1983.
  • Vaksine mot Hib, som blant annet kan forårsake hjernehinnebetennelse og blodforgiftning, ble innført i 1992.
  • Pneumokokkvaksine ble innført i 2006. Pneumokokksykdom kan blant annet gi hjernehinnebetennelse, blodforgiftning og lungebetennelse.
  • I 2009 ble HPV-vaksinen innført. Vaksinen beskytter både jenter og gutter mot kreft i livmorhalsen, endetarm/anus, munn og svelg, kreft på penis og kreft i skjede og ytre kjønnsorganer.
  • I 2014 ble vaksine mot rotavirus innført. Rotavirus er en av de viktigste årsakene til at småbarn får diaré som kan kreve sykehusinnleggelse.
  • Tilbud om vaksine mot hepatitt B ble utvidet til et allment tilbud i barnevaksinasjonsprogrammet i 2017. Smitte kan gi akutt hepatitt (leverbetennelse), men kan også føre til en kronisk infeksjon som igjen kan føre til leversvikt og leverkreft.

Høy vaksinasjonsdekning viktig for forebygging

– Ikke alle smittsomme sykdommer lar seg utrydde, og tilgang til vaksiner er ikke like god i hele verden. Høy vaksinasjonsdekning er vår beste garanti mot disse sykdommene. Så lenge det fortsetter å være en høy oppslutning, så vil vi kunne håndtere enkelttilfeller av sykdommer i Norge uten at vi får større utbrudd, sier overlege Margrethe Greve-Isdahl.

Arbeid med vaksinasjonsprogrammet fremover

Hva blir så utfordringene fremover?

– Det kommer stadig nye foreldre som trenger informasjon, og noen av sykdommene finnes i liten grad. Vi må derfor forklare hvorfor det er viktig med fortsatt vaksinasjon. Men sykdommene finnes fortsatt på verdensbasis, og tilgang til vaksiner er ujevn. For eksempel dør fortsatt barn av meslinger og kikhoste verden over.  Derfor er det viktig at Norge bidrar  til at alle barn i verden skal få samme muligheter som norske barn, sier Margrethe Greve-Isdahl. 

Nye vaksiner

FHI ønsker seg nye vaksiner også – aller mest en vaksine mot RSV-infeksjon, som er hyppig årsak til nedre luftveisinfeksjoner hos spedbarn og små barn.

– Det vil kunne hindre mye sykdom, sykehusinnleggelser og komplikasjoner i Norge og resten av verden, sier overlege ved FHI, Margrethe Greve-Isdahl.