Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Spørsmål og svar om vaksinering av barn 12-15 år»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Spørsmål og svar om vaksinering av barn 12-15 år

Nyhet

FHI svarer på spørsmål om vaksinering av barn 12-15 år

Barn mellom 12 og 15 år får nå tilbud om koronavaksine. Dette skjedde etter at Regjeringen fulgte Folkehelseinstituttet (FHI) sin anbefaling om å tilby koronavaksinasjon også til denne aldersgruppen. Vi har fått en rekke spørsmål fra både barn, unge og foresatte om både koronasykdom hos barn og vaksinering, og har samlet de 25 mest relevante spørsmålene her.

Illustrasjon: FHI
Illustrasjon: FHI

Barn mellom 12 og 15 år får nå tilbud om koronavaksine. Dette skjedde etter at Regjeringen fulgte Folkehelseinstituttet (FHI) sin anbefaling om å tilby koronavaksinasjon også til denne aldersgruppen. Vi har fått en rekke spørsmål fra både barn, unge og foresatte om både koronasykdom hos barn og vaksinering, og har samlet de 25 mest relevante spørsmålene her.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

1. Hvorfor tilbys barn mellom 12 og 15 år koronavaksine?

Vaksinasjonstilbudet til barn i denne aldersgruppen er først og fremst for å hindre at de selv får alvorlig koronasykdom. Selv om barn og unge vanligvis får et mildt forløp, er det enkelte som rammes hardere. Noen kan innlegges for alvorlig forløp av koronainfeksjon, mens andre kan få den sjeldne og alvorlige komplikasjonen MIS-C. Dette er en betennelsestilstand som kan oppstå hos enkelte 2-6 uker etter koronainfeksjon.

Som en bonus gjør vaksinen at det også blir mindre smittespredning i samfunnet når mange vaksineres.

2. Må barna mellom 12 og 15 år ta koronavaksine i Norge?

Nei. I Norge er det frivillig å vaksinere seg.

3. Får alle 12-15-åringer tilbud, og når begynner vaksineringen der vi bor?

Koronavaksinen som tilbys er godkjent fra 12 år og oppover. Alle som er født mellom 2006 og 2008, samt alle fra årskull 2009 så snart de har fylt 12 år, får tilbud om vaksine.

Tilbud om vaksine til årskull 2006-2008 starter så snart kommunene har kapasitet til det. De må også etablere systemer for at barn født i 2009 kan få vaksine når de har fylt 12 år. Dette kan ta noe lengre tid å få på plass, da systemene de fleste steder er basert på årskull og ikke fødselsdato.

4. Hvordan får jeg informasjon om når og hvor barna kan ta koronavaksine?

Kommunen du bor i har informasjon om hvem som får tilbud om vaksine på nettsiden sin. Der finner du også informasjon om alt det praktiske (når, hvor osv.) rundt selve vaksineringen. I tillegg er det mange kommuner som sender SMS eller e-post for å informere om tilbudet.

5. Koster det noe å ta vaksinen?

Nei, det er gratis å ta koronavaksine.

6. Hvilken koronavaksine tilbys barn mellom 12-15 år?

Folkehelseinstituttet anbefaler at vaksinen Comirnaty fra BioNTech/Pfizer benyttes, da det foreligger større erfaring med bruk av dette produktet i denne aldersgruppen.

7. Hvordan virker vaksinen?

Vaksinen lærer kroppen å kjenne igjen og å beskytte seg mot koronaviruset. Innholdet i vaksinen forsvinner raskt ut av kroppen, men kroppen husker hvordan den kan forsvare seg mot viruset hvis den vaksinerte blir utsatt for smitte på et senere tidspunkt.

8. Når regnes barna som beskyttet etter å ha fått koronavaksine?

Etter at barna er vaksinert med første dose tar det tre uker før vaksinen virker såpass godt at du regnes som «beskyttet».

9. Hvilke bivirkninger kan barn få etter koronavaksine?

Det varierer litt fra person til person hvor mye reaksjoner man får etter vaksinasjon. Det at kroppen reagerer og gir oss bivirkninger, er et tegn på at den jobber og gjør immunforsvaret vårt rustet til å møte det virkelige viruset. Dersom barna ikke merker noe, betyr ikke det at vaksinen ikke virker.

De aller fleste bivirkningene oppstår innen 1-2 dager etter vaksinasjon, er milde/moderate, og går over etter noen dager. For noen vil symptomene kunne være mer kraftige.

Koronavaksinene gir mer av de vanlige bivirkningene enn det man er vant til for andre vaksiner. Ungdom og unge voksne får ofte litt kraftigere bivirkninger enn eldre.

Vanlige bivirkninger er:

  • smerter og hevelse på stikkstedet
  • tretthet
  • hodepine
  • muskelsmerter og leddsmerter
  • frysninger og feber

Alvorlige bivirkninger er sjelden, og vi følger nøye med på om det skulle oppstå hittil ukjente bivirkninger. Sjeldne bivirkninger som allergiske reaksjoner og hjertebetennelse kan behandles hvis de oppstår.

Betennelse i hjertemuskelen (myokarditt) og betennelse i hjerteposen (perikarditt) er en kjent, men sjelden bivirkning etter bruk av mRNA-vaksinene. Det er disse vaksinene som benyttes i Norge, og tilstanden oppstår oftest hos unge og unge voksne. Symptomene kommer vanligvis innen en uke etter andre dose, og er forbigående slik at de fleste blir friske innen én måned. Tilstanden gir brystsmerter, tungpust, hjertebank og feber. Ved slike symptomer må man oppsøke lege for å bli undersøkt. Norske hjerteleger har vurdert at covid-19 sykdom kan gi mer alvorlig hjertepåvirkning hos enkelte, enn det som kan oppstå etter vaksinen, og at denne sjeldne bivirkningen ikke bør hindre ungdom i å få tilbud om vaksine.

Dersom du opplever uventede, kraftige eller langvarige symptomer som du tror skyldes vaksinen, bør du snakke med foreldrene dine og/eller si fra til lege eller annet helsepersonell. Helsepersonell har plikt til å melde fra om alvorlige eller ukjente reaksjoner som de mistenker skyldes vaksine. 

10. Hva er forsket på mht. vaksinering av barn og følger av dette? 

De mRNA-vaksinene som brukes til ungdom i alderen 12-17 år er godkjent på bakgrunn av utprøvingsstudier i USA. For BioNTech/Pfizer-vaksinen var det om lag 2200 ungdom i alderen 12-15 år og 800 ungdom i alderen 16-17 år som var inkludert i studiene, der halvparten fikk vaksine og halvparten fikk narrevaksine (placebo). Vaksinen ble godkjent for 16-17-åringene samtidig som for voksne i desember 2020, mens for 12-15-åringne kom godkjenningen i mai 2021. For Modernas vaksine var det om lag 3700 ungdom i alderen 12-17 år som var med i utprøvingene, der 2 av 3 fikk vaksine og 1 av 3 fikk narrevaksine (placebo). Vaksinen ble godkjent i slutten av juli 2021. I begge studiene ble deltagerne fulgt opp i minst to måneder etter vaksinasjon.

Siden godkjenningen har vaksinene vært i utstrakt bruk i mange land, først og fremst USA, Canada, Israel og flere europeiske land inkludert Danmark og Finland. Siden disse landene ligger foran Norge i vaksinasjonsprogrammene sine, kan vi innhente kunnskap og erfaring fra bruk i aldersgruppen fra disse landene. Dette er særlig viktig i forhold til sikkerhet av vaksinene, og FHI følger nøye med på ny informasjon som kommer. Vaksinene var i begynnelsen av august 2021 gitt til mer enn 12 millioner ungdom i alderen 12-15 år i USA.

11. Hvor farlig er det for barn å bli smittet av koronaviruset? 

Det er svært få barn som blir alvorlig syke av covid. De fleste barn og ungdom får oftest svært milde symptomer dersom de smittes, eller ingen symptomer i det hele tatt: 20-30 % får ingen symptomer. Siden vi regner med at bare rundt 60 % av alle covid-tilfeller blir oppdaget, betyr dette at det sannsynligvis er enda flere som ikke har symptomer.

De som får milde symptomer kan få vondt i halsen, hoste, hodepine, og slapphet, og noen får kroppsverk og feber. Noen få kan få alvorlig sykdom også blant barn og unge, både i akuttforløpet av infeksjonen med feber og luftveissymptomer, og i tillegg kan enkelte få den sjeldne og alvorlige komplikasjonen MIS-C. Dette er en betennelsestilstand som kan oppstå hos enkelte 2-6 uker etter koronainfeksjon.

Norske tall viser at 0,2 % av de som får påvist covid-19 infeksjon i alderen 0-17 år, blir innlagt på sykehus på grunn av covid-19, og i tillegg er det så langt om lag 30 barn som er innlagt med MIS-C. Gjennomsnittlig liggetid samlet for begge disse sykdomstypene er 2 døgn, noe som tyder på at de fleste fort blir friske igjen også om de får mer alvorlige symptomer.

Internasjonale data viser at barn under 1 år oftest legges inn på sykehus i aldersgruppen 0-17 år. Dette er kjent også fra andre infeksjoner hos barn, da de minste barna tåler både feber og luftveissymptomer dårligere enn større barn. I tillegg er det lavere terskel for å legge inn de minste barna. Dette er også tilfelle i Norge.

12. Hva er risikoen for at barn får senfølger (long-covid) av koronainfeksjon? 

Senfølger etter covid-19 (som noen kaller long-covid) er en tilstand som ikke er så godt definert. Ulike symptomer er rapportert hos voksne som tap av luktesans, utmattelse, tungpustet eller kognitive problemer (som konsentrasjonsproblemer, «hjernetåke»). Vi kan derimot ikke direkte overføre kunnskap om senfølger hos voksne til barn. Barn og ungdom har vist å ha bedre biologiske forutsetninger for å takle koronainfeksjoner. Nye studier på langvarige symptomer etter covid-infeksjon hos barn og ungdom, og der det også har vært med kontrollgruppe av barn og unge som ikke hadde korona, viser at de aller fleste blir helt friske og få har fortsatt symptomer etter 4-12 uker. I noen studier er det også rapportert om symptomer hos de som ikke fikk påvist covid-19, noe som tyder på at de rapporterte plagene er vanlige blant alle barn og unge og ikke nødvendigvis kan knyttes til gjennomgått infeksjon.

13. Hva gir minst risiko; å vaksinere seg, eller å la barna bli smittet av koronavirus?

Den direkte medisinske gevinsten av koronavaksine for den enkelte 12-15-åring er mindre tydelig enn for de andre gruppene som anbefales koronavaksine. Dette er fordi ungdom i denne alderen sjelden blir alvorlig syke. Samtidig er det knyttet usikkerhet til utviklingen av pandemien både i de kommende månedene og på lengre sikt, og sannsynligvis har mindre enn 10 % av norsk ungdommer gjennomgått covid-infeksjon. Det betyr at mange er mottagelige for smitte. Dersom en stor del av ungdom blir smittet, vil også et større antall behøve sykehusinnleggelse. FHI mener derfor at norske ungdom har nytte av å få vaksine for å få en grunnleggende beskyttelse mot koronaviruset.

Det er vist at god beskyttelse mot alvorlig sykdom oppnås etter første vaksinedose. Fordi de sjeldne bivirkningene med hjerte- og hjerteposebetennelse hovedsakelig kommer etter andre dose koronavaksine, mener FHI at det å tilby én vaksinedose til 12-15-åringer, gir en tydeligere gevinst for det enkelte barn når nytte veies opp mot mulige ulemper av vaksinen. Det kan bli aktuelt å tilby en dose to senere, når vi får mer kunnskap fra andre land som har kommet lenger i vaksinasjonen av denne aldersgruppen

14. Er det noen ungdom 12-15 år som ikke bør ta koronavaksine?

Før vaksinasjon blir alle spurt om de er blant annet er friske, og om de har hatt reaksjoner på andre vaksiner tidligere. Det er viktig å si fra om en har hatt koronasykdom eller fått koronavaksine tidligere, har allergi, bruker medisiner eller har andre helseproblemer.

Ungdom 12-15 år som tidligere har hatt koronasykdom får foreløpig ikke tilbud om koronavaksine. I sjeldne tilfeller kan lege etter individuell vurdering fraråde vaksinering til ungdom med svært alvorlig allergi eller annen grunnsykdom. Hvilke helseforhold som gjør at man ikke bør ta vaksinen eller at det trengs ekstra vurderinger, er beskrevet i FHIs egenerklæringsskjema for koronavaksinering

I disse tilfellene må du vente med å ta koronavaksine:

  • Hvis du er forkjølet, syk eller har feber over 38 grader
  • Hvis du er i karantene
  • Hvis du har fått en annen vaksine i løpet av de siste 7 dagene

15. Hvorfor må begge foresatte samtykke for at barnet skal kunne få koronavaksine?

De som har fylt 16 år er helserettslig myndig og kan samtykke til vaksinasjon selv. For yngre personer (inkludert de som er født i 2005, men ikke enda har fylt 16 år), må foresatte samtykke til vaksinering av ungdom. Ved felles foreldreansvar må begge foresatte samtykke. Ungdom under 16 skal høres ut fra alder og modenhet, og deres egen mening skal legges vekt på. Vaksinering er frivillig.

All medisinsk behandling av barn og ungdom under 16 år krever samtykke fra begge foresatte når de deler på omsorgen for barnet. Det er gjort unntak for dette ved akutte situasjoner og for barnevaksinasjonsprogrammet. I barnevaksinasjonsprogrammet er det tilstrekkelig med samtykke fra kun én av de foresatte fordi dette vaksinetilbudet er definert som en del av den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Koronavaksinering er ikke en del av barnevaksinasjonsprogrammet. Da gjelder det at begge foresatte med foreldreansvar må samtykke for at barnet kan vaksineres. Koronavaksine til barn og ungdom under 16 år kan derfor ikke gis hvis en som har juridisk foreldreansvar for barnet ikke samtykker – uavhengig av hva årsaken til dette er. Det samme vil være tilfelle hvis man ikke vet hvordan en forelder med del i foreldreansvaret stiller seg til vaksineringen.

16. Hvorfor får barn mellom 12 og 15 år bare én vaksinedose?

Folkehelseinstituttet anbefaler foreløpig ungdom 12-15 år én vaksinedose. Det er fordi:

  • Én vaksinedose er vist å beskytte godt mot alvorlig koronasykdom.
  • Aldersgruppen 12-15 år har generelt svært god respons på vaksiner, og beskyttelsen vil sannsynligvis være bedre hos ungdom i denne alderen enn for eldre aldersgrupper.
  • De alvorlige bivirkningene med hjertemuskelbetennelse (myokarditt) og hjerteposebetennelse (perikarditt) oppstår først og fremst etter andre dose. Ved å gi bare én dose minsker risikoen for disse bivirkningene.

FHI vil gjøre nye vurderinger med oppdatert kunnskap om bivirkninger, sykdomsutviklingen og den samlede situasjonen før det eventuelt gis en anbefaling om dose to til denne aldersgruppen.

17. Kan barna leve helt vanlig når de har fått en vaksinedose?

Selv om barna har fått god beskyttelse mot alvorlig sykdom etter én vaksinedose, er det fortsatt noe risiko for at de kan bli smittet med koronavirus og smitte videre til andre. Derfor er det viktig å følge gjeldende smittevernråd og ved mistanke om koronasykdom holder seg hjemme og tester seg.

18. Kan barna trene etter at de har fått vaksinen?

Dersom formen er god så er det ingen grunn til ikke å trene.

19. Kommer menstruasjonen til å påvirkes hos barn og unge som vaksineres?

Legemiddelverket har mottatt mange meldinger om underlivsblødninger etter vaksinering mot covid-19. Uregelmessig menstruasjon er svært vanlig hos kvinner, og Legemiddelverket og FHI forsøker å nå å finne ut av om slike blødninger skjer oftere etter vaksinering enn det som er vanlig i befolkningen. ​​Det er ingen mistanke om at vaksinene påvirker kvinners fruktbarhet.

20. Bør ungdom 12-15 år som tidligere har hatt koronasykdom ta koronavaksine?

Ungdom i denne alderen som tidligere har gjennomgått covid-19 anbefales foreløpig ikke vaksinering. De vil være godt beskyttet mot ny infeksjon og spesielt mer alvorlig forløp. Anbefalingen gjelder uavhengig av hvor lenge siden det var at man hadde infeksjonen og uavhengig av hva eventuelle antistoffmålinger i etterkant måtte vise. Er man usikker på om barnet har gjennomgått covid-19-infeksjon, kan en dose vaksine tilbys.

21. Hvorfor kan ikke foreldre bestemme at barna får to vaksinedoser slik at de kan slippe karantene når de reiser utenlands?

Vi har forståelse for at noen ønsker at barna får koronapass på lik linje med eldre aldersgrupper som er fullvaksinerte. Grunnen til at vi vaksinerer barna er likevel det å hindre at noen blir alvorlig syke. Vi ønsker mer kunnskap om eventuelle bivirkninger i denne aldersgruppen før vi tar stilling til om det bør åpnes opp for to doser. En dose gir svært god beskyttelse hos barn mot alvorlig sykdom.

22. Kan barna trygt reise utenlands etter en vaksinedose?

Vaksinering beskytter deg godt mot alvorlig sykdom, men inn- og utreisereglene forandrer seg raskt. Derfor må du alltid sjekke regjeringens innreiseregler for siste oppdatering om land du vurderer å reise til.

23. Får barna koronasertifikat etter en vaksinedose, slik som fullvaksinerte eldre med to doser?

Vaksinasjonen av 12-15-åringene skal bestå av én dose i denne omgang. FHI vil fortløpende vurdere om barna trenger en andre dose. For å få status som fullvaksinert i koronasertifikatet trenger man to doser, så sant man ikke har gjennomgått covid-19. Barn og unge 12- 15 år som har gjennomgått infeksjon, bør foreløpig ikke motta vaksine. De vil være godt beskyttet mot ny infeksjon og spesielt mer alvorlig forløp. Om barn og unge som har gjennomgått infeksjon trenger en vaksinedose vil bli vurdert sammen med den øvrige vurderingen om andre dose til 12 til 15-åringene. Er man usikker på om barnet har gjennomgått covid-19-infeksjon (ikke laboratoriebekreftet), kan en dose vaksine tilbys.

Om smittekarantene: Unntakene fra smittekarantene er uavhengig av alder, som omtalt i § 3 i covid-19-forskriften (lovdata.no). Det vil si at 12-15-åringer som har gjennomgått covid-19 for mer enn 12 måneder siden ikke unntas smittekarantene. Reglene for smittekarantene vil endres fra 27.09.

Om innreisekarantene: I øyeblikket er de norske reglene for koronasertifikat de samme uansett alder, det vil si at dosen barna tilbys vises som 1 av 2. Den vaksinerte regnes som beskyttet f.o.m 3 uker tom. 14 uker etter første vaksinedose, i denne perioden vil den nasjonale kontrollsiden i koronasertifikatet være grønn. Kontrollsiden for grensepassering (EU/EØS) vil etter én dose ha en QR-kode der dosen vises som 1 av 2, når man eventuelt får andre dose vil QR-koden vise siste dose som 2 av 2. Det er kun noen få land som vil akseptere QR-koden med 1 av 2 for innreise. Med andre ord vil 12-15-åringer i all hovedsak ikke kunne reise på like vilkår som fullvaksinerte. Vi anbefaler alle å sette seg inn innreisereglene til landet de skal reise til (ved reiser i Europa for eksempel gjennom Re-open EU-nettsidene).

Når det gjelder innreisereglene til Norge er det omtalt

Oversikt over innreiseregler (både restriksjoner og tiltak) for barn i forskriften pr 17.09.21:

Reglene knyttet til barn ved avreise fra grønt land:

  • Fritak for innreiseregistrering < 16 år ved følge med voksen - §5b
  • Testkrav ved ankomst for de over 12 år (ønske om test ved ankomst også for barn < 12 år dersom mulig å gjennomføre) - § 4d

Ved avreise fra annet enn grønt land i tillegg:

  • Testkrav før ankomst for de over 12 år - §4a
  • Forkortet karantene for de under 18 år - innreisekarantene bortfaller hvis gjennomgått covid-19 siste 6 mnd. eller fullvaksinert (§4) - §4 c
  • Fritak for karantenehotell for mindreårige (18 år) - §5

I tillegg lemping for barn som krysser grensen i forbindelse med dagpendling til grunnskole eller samvær/delt bosted (§6b og §6d), med helt unntak for karantene, forutsatt en test for de mellom 12 og 18, og ingen test for de under 12.

24. Kan barn få to vaksinedoser dersom foreldrene ønsker det?

Nei, det er ikke mulig for foresatte å selv bestemme om barna skal få to doser med koronavaksine i Norge. Enkelte ungdom i alderen 12-15 år som har alvorlig grunnsykdom har fått tilbud om to doser, fordi de har høyere risiko for alvorlig covid-sykdom og kan også ha dårligere vaksinerespons. Ellers tilbys aldersgruppen 12-15 år én vaksinedose.

25. Vil vaksinerte 12-15-åringer fortsatt ta regelmessige hurtigtester (slik de gjør i en del ungdomskoler nå)?

Én vaksinedose beskytter godt mot alvorlig sykdomsforløp av covid-19, men er mindre effektivt mot å bli smittet. I områder der det er høyt smittetrykk er det innført jevnlig testing i skoler for å raskt kunne avdekke smittede og få oversikt over smittesituasjonen. Rådene om hvem som skal omfattes av jevnlig testing, og hvor lenge det er aktuelt å fortsette med dette, vil bli vurdert fortløpende etter hvert som flere vaksineres og pandemien er under kontroll. Foreløpig gjelder at også vaksinerte ungdom skal delta i jevnlig testing der dette er innført.

Hvor kan vi finne mer informasjon om koronavaksinen?