Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Pandemien har rammet ulikt»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Pandemien har rammet ulikt

Nyhet

Pandemien har rammet ulikt

Personer med kort utdanning og lav inntekt har blitt rammet hardere av covid-19-pandemien enn resten av befolkningen, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Justering for andre faktorer reduserer betydningen av inntekt og utdanning noe, men analysene viser like fullt: de med kortest utdanning og lavest husholdningsinntekt har vært overrepresentert i påvist smitte, innleggelser, respiratorbruk og død knyttet til covid-19.

Personer med kort utdanning og lav inntekt har blitt rammet hardere av covid-19-pandemien enn resten av befolkningen, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. Justering for andre faktorer reduserer betydningen av inntekt og utdanning noe, men analysene viser like fullt: de med kortest utdanning og lavest husholdningsinntekt har vært overrepresentert i påvist smitte, innleggelser, respiratorbruk og død knyttet til covid-19.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Rapporten har undersøkt testing, smitte, innleggelser, respiratorbruk og død i tidsperioden februar 2020 til mai 2021 blant ulike sosioøkonomiske grupper. Datamaterialet omfatter alle personer som er 25 år og eldre, har norsk personnummer og var bosatt i Norge 1. mars 2020.

Rapporten: Covid-19: personer testet, påviste smittetilfeller og relaterte innleggelser etter utdanning og inntekt 

– Pandemien har rammet skjevt og viser forskjeller etter utdanning og inntektsgrupper. Tidelen med lavest husholdningsinntekt har omtrent dobbelt så mange påviste smittetilfeller og sykehusinnleggelser per 100 000 personer som tidelen med høyest husholdningsinntekt, sier rådgiver ved folkehelseinstituttet Kristian Bandlien Kraft.

Det samme mønsteret går igjen ved utdanning. Personer med grunnskole, eller som er registrert i oppsamlingskategorien «uten utdanning/uten oppgitt utdanning», er også overrepresentert i påviste smittetilfeller og har mer alvorlige utfall i form av sykehusinnleggelser, respiratorbruk og død.

Andre faktorer har også betydning

I analysene justerer forskerne for alder, kjønn, bostedskommune og fødeland, for å kontrollere for systematiske skjevheter mellom gruppene. Dette reduserer forskjellene mellom utdannings- og inntektsgruppene noe, men det er fortsatt en sammenheng med inntekt og utdanning for de fleste av covid-19-utfallene.

– Forskjellene mellom utdannings- og inntektsgrupper er ikke like store når vi justerer for fødeland, men de er fortsatt betydelige, sier Kraft.

Folkehelseinstituttet har tidligere sett på betydningen av fødeland i pandemien, som viste at sosioøkonomiske faktorer ikke alene kunne forklare hvor hardt ulike fødelandsgrupper var rammet av pandemien.

Lengst utdannede og høytlønte overrepresentert i begynnelsen

I hele perioden som er undersøkt har de med lavest inntekt og kortest utdanning vært overrepresentert i påviste smittetilfeller og sykehusinnleggelser – med ett unntak: De med lengst utdanning og høy inntekt var betydelig overrepresentert i mars 2020, sammenlignet med resten av befolkningen.

– Vi antar at dette i stor grad skyldes at de første som ble smittet ble smittet på ferie i Østerrike og Italia, og at mange av disse er personer med lang utdanning og høyinntekt, sier Kraft.

Hva som er årsakene til at personer med kort utdanning og inntekt ellers er overrepresentert, har ikke forskerne undersøkt.