• Her kan du laste ned oppvekstprofilene for din kommune/bydel. 

Årets tema: Trivsel, læring og gjennomføring i skolen  

Jo bedre vi som samfunn lykkes med å legge til rette for at alle barn og unge opplever mestring og deltakelse i skole og barnehage, jo flere vil gjennomføre utdanningsløpet og senere kunne delta i arbeidslivet.  

– Gjennom tidlig innsats i barnehage og skole har kommunene mulighet til å bidra til god trivsel, læring og at flere gjennomfører skolen, sier Mari Vaage Wang, forsker ved avdeling for Barns helse og utvikling ved FHI.   
 
En barnehage med høy kvalitet kan ha en positiv påvirkning på barns språklige og sosiale utvikling. De fleste barn går i barnehager som oppfyller kravet til grunnbemanning, men for pedagogtettheten er det er stor variasjon, se figur 1.

I tillegg til god voksenkontakt er venner og opplevelse av tilhørighet på skolen viktige faktorer for trivsel og gjennomføring. De fleste barn og unge trives på skolen, men ikke alle finner venner og opplever tilhørighet. Mobbing kan gi alvorlige konsekvenser for gjennomføringsgraden og kan føre til psykiske vansker hos elevene.  

På landsbasis er det i underkant av 80 % som gjennomfører videregående opplæring. Flere jenter enn gutter gjennomfører, og det er også store sosiale og geografiske forskjeller. 

De nye oppvekstprofilene inneholder statistikk om blant annet disse forholdene i kommunen og omtaler virkemidler som kommunen kan benytte.

Flere nye indikatorer i årets oppvekstprofil

Årets oppvekstprofiler inneholder flere nye indikatorer: 

• Gjennomføring i videregående opplæring
• Gjennomsnittlig grunnskolepoeng
• Vedvarende lavinntekt
• Barn med barnevernstiltak, 0-17 år
• Kan svømme 200 meter, 17-åringer
• Trener sjeldnere enn ukentlig, 17-åringer

Samtlige indikatorer med utfyllende informasjon finnes i Kommunehelsa statistikkbank. 

Viktig kunnskapsgrunnlag for kommunene 

Oppvekstprofilene gir kommunene oppdatert statistikk på områder som er viktige for barn og unge og deres oppvekstmiljø. 

– Den samlede statistikken i oppvekstprofilene gir en god pekepinn på kommunenes styrker og utfordringer. Profilene er dermed et viktig kunnskapsgrunnlag som kan benyttes i kommunenes arbeid for barn og unge og deres oppvekstmiljø, sier Wang.  

Samarbeidsprosjekt 

Fem ulike direktorater har samarbeidet med Folkehelseinstituttet om utviklingen av de nye oppvekstprofilene; Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Helsedirektoratet, Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Utdanningsdirektoratet, i tillegg til KS. Profilene er utarbeidet på oppdrag fra 0-24-samarbeidet.  

Målet er å støtte og styrke samordning og samarbeid i fylker og kommuner, til beste for barn og unge og deres familier.  

Fakta om oppvekstprofilene

• Alle kommuner og bydelene i de fire største byene får sin egen profil 
• Profilene publiseres årlig 
• På side 4 i oppvekstprofilene presenteres en rekke nøkkeltall der kommunens verdi er sammenliknet med fylkes- og landstall. Tallene er bearbeidet slik at det tas hensyn til at kommuner og bydeler kan ha en annen alders- og kjønnssammensetning enn landet og fylket. 
• I Kommunehelsa statistikkbank finnes flere indikatorer og mer utfyllende informasjon om hver enkelt indikator. Statistikkbanken oppdateres fortløpende gjennom året. 
• All statistikk er basert på ny kommune- og fylkesinndeling gjeldende fra 1. januar 2020.