Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Ny rapport om adoptivfamiler er publisert»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Ny rapport om adoptivfamiler er publisert

Nyhet

Ny rapport om adoptivfamiler er publisert

Publisert

Har vi gode nok metoder for å vurdere foreldre som ønsker å adoptere? Og får adoptivforeldrene den hjelpen de føler de har behov for til sine barn etter adopsjon? Spørsmålene er utgangspunktet for et forskningsprosjekt Folkehelseinstituttet har utført på oppdrag fra Bufdir.

Foto: colourbox.com
Foto: colourbox.com

Har vi gode nok metoder for å vurdere foreldre som ønsker å adoptere? Og får adoptivforeldrene den hjelpen de føler de har behov for til sine barn etter adopsjon? Spørsmålene er utgangspunktet for et forskningsprosjekt Folkehelseinstituttet har utført på oppdrag fra Bufdir.


Rapporten er gjennomført etter et oppdrag fra Barne-, ungdoms og familiedirektoratet i forbindelse med den nye adopsjonsloven som trådte i kraft i 2018. Den nye loven innebar blant annet en ny ramme for forhåndsgodkjenning av søkere for utenlandsadopsjon.

Alle familier som har adoptert barn fra Norge eller utlandet mellom 2003 og 2020 ble invitert med i undersøkelsen, og 42% av familiene (2105 av 5020 familier) takket ja til å delta. Svarene på oppdraget fra Bufdir baserer seg på en gjennomgang av relevant forskningslitteratur og praksis i andre land. I tillegg har man for første gang i Norge gjennomført en landsrepresentativ undersøkelse av hvordan det er å være adoptivforelder, og hvordan de vurderer at barna deres har det.

Stor forekomst av psykiske vansker og helseutfordringer blant adoptivbarn

Tre av fire foreldre oppga at de har ett eller flere adoptivbarn som i løpet av oppveksten har hatt én eller flere psykiske vansker eller helseutfordringer. Det er da positivt at 39% av foreldrene oppga at barna per i dag ikke har noen vansker. Samtidig oppga 29% av foreldrene at de per i dag har barn med det de opplever som tydelige eller alvorlige vansker. De mest utbredte vanskene er atferdsproblemer, psykiske vansker, lese- og skrivevansker, sosiale vansker, og tilknytningsforstyrrelser.

Halvparten av foreldrene til barna med de mest alvorlige vanskene opplever at de har fått langt mindre hjelp enn de har hatt behov for

Selv om en stor andel av familiene har mottatt ulike former for helsehjelp, er det mange som opplever at de ikke har fått nok hjelp. Det er en utbredt oppfatning, særlig blant foreldre til barn med store vansker, at adoptivbarn har noen unike utfordringer som fordrer spesialkunnskap hos hjelperne, både i helsevesenet og i skoleverket. Samt at denne kunnskapen ofte mangler.

Når foreldrene ble spurt hvilke tiltak de ønsker seg, svarte halvparten at de hadde behov for råd og hjelp den første tiden etter at de mottok barnet, fra helsepersonell med spesialkunnskap om adoptivbarn. Behovet var enda større i familiene med barn med de mest alvorlige vanskene.  

– Etablering av et adopsjonsfaglig kompetansemiljø som kan veilede helsepersonell og adoptivforeldre vil kunne bidra til å forebygge en del vansker som familiene opplever, særlig knyttet til det å være en adoptivfamilie», sier psykolog Leila Torgersen som er prosjektleder for studien.

Norge er i dag det eneste landet i Skandinavia som ikke har et adopsjonsfaglig tilbud til familier etter at de har fått sitt adoptivbarn. Resultatene viser generelt at jo mer vansker barnet har, jo større er behovet for hjelp fra noen med spesialkompetanse om adoptivbarn.

Hvordan sikre at adoptivforeldrene har de egenskapene som skal til for å gi barna en best mulig oppvekst?

Rapporten inneholder også en gjennomgang av dagens vurderingsindikatorer og anbefalinger av metoder for å vurdere og godkjenne adoptivforeldre. Dette inkluderer en gjennomgang av hvilke egenskaper ved adoptivforeldre spesielt og foreldre generelt som har vist seg å ha en positiv effekt på barns helse og utvikling. Samt egenskaper som vil styrke foreldrenes evne til å tåle eventuelle fremtidige utfordringer knyttet til det å ha barn med store helseutfordringer. Hovedresultatene fra litteraturgjennomgangen er tidligere publisert i rapporten «Hva kjennetegner gode (adoptiv)foreldre?»

Prosjektet finansiert av Bufdir varer ut 2021. Videre utnyttelse og utskriving av artikler basert på svarene fra spørreundersøkelsen vil foregå til juli 2025.

Medforfattere på rapporten er: Leila Torgersen (prosjektleder), Karethe Hustad Torgersen, Christiane Haukedal, Heidi Aase.