Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «NORM-rapporten 2020: Plutselig har vi nådd regjeringens strategimål for redusert antibiotikabruk til mennesker»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • NORM-rapporten 2020: Plutselig har vi nådd regjeringens strategimål for redusert antibiotikabruk til mennesker

Nyhet

NORM-rapporten 2020: Plutselig har vi nådd regjeringens strategimål for redusert antibiotikabruk til mennesker

Siden 2012 har det vært en markant nedgang i total antibiotikabruk i Norge. Tallene fra NORM 2020 viser en reduksjon på 32 prosent. Dermed har vi nådd Regjeringens strategimål om antibiotikabruk for årsperioden 2015-2021.

Antibiotikaresistens (illustrasjonsbilde)
Antibiotika. Foto: Colurbox.com

Siden 2012 har det vært en markant nedgang i total antibiotikabruk i Norge. Tallene fra NORM 2020 viser en reduksjon på 32 prosent. Dermed har vi nådd Regjeringens strategimål om antibiotikabruk for årsperioden 2015-2021.


Antibiotikaresistens og feilbruk av antibiotika utgjør en helsetrussel for hele verdens befolkning. Norm og Norm-Vet er overvåkningsprogrammer som gir oss en årlig status på situasjonen her i landet, både for mennesker, dyr og mat. Nå er fellesrapporten fra Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet for 2020 klar.

NORM er overvåkingssystemet for antibiotikabruk og resistens

Rapporten oppsummerer funn av resistens i bakterier som forårsaker sykdom. Analysene kan være i prøver fra blod, urin eller prøver fra luftveiene. I tillegg oppsummerer rapporten statistikk på antibiotikabruk hos mennesker.

Høy antibiotikabruk påvirker resistensbildet

Mengden antibiotika vi bruker og spesielt bruken av bredspektrede antibiotika påvirker hvordan resistensutviklingen blir. Det oppsiktsvekkende i årets rapport er at man plutselig har nådd regjeringens strategimål som var satt til 30 prosent. Vi har nå hele 32 prosent reduksjon i antibiotikabruk til mennesker i perioden fra da målene ble satt.

– Vi har jobbet gjennom flere år med å få redusert antibiotikabruken der hvor antibiotika ikke er nødvendige eller ikke har noen effekt i et behandlingsopplegg, sier overlege Gunnar Skov Simonsen ved UiT som har sammenstilt rapporten for Veterinærinstituttet og Folkehelseinstituttet.


– Når vi ser på totalbruken så lå vi ganske rimelig an for å nå målene, og så kom pandemien. Bare i fjor kuttet vi antibiotikabruken med 10 prosent sammenlignet med tidligere år. Dermed har vi passert 30 prosentmålet med reduksjon fra 2012-2021, sier han.

Betyr dette at vi er kommet i mål?

– Svaret på det er at vi aldri kommer helt i mål. Det er alltid mulighet for å forbedre antibiotikabruken. Som vi diskuterer i rapporten så handler dette først og fremst om å bruke riktig type antibiotika til de riktige pasientene. Vi bør heller øke kvaliteten i forskrivningene mer enn å tenke på de store reduksjonene alene, sier Skov Simonsen.

Suksessen nå betyr dermed ikke at vi automatisk skal strekke oss etter enda mer reduksjon i de kommende årene.

Hvordan har koronapandemien og kraftige tiltak som nedstenging og reiserestriksjoner påvirket situasjonen slik du ser det?

– Noe effekt i lavere antibiotikabruk og resistensbildet kan forklares ut fra pandemisituasjonen. Smitteverntiltakene i samfunnet har nok både redusert behovet for behandling av andre smittsomme sykdommer samt en høyere terskel for å oppsøke lege i den perioden hvor store deler av samfunnet har vært nedstengt. Økt bevissthet om generelle smitteverntiltak har også direkte påvirket forekomsten av en del infeksjonssykdommer der antibiotika kan ha vært aktuelt som behandling. Men det er vanskelig å eksakt tallfeste det, mener Skov Simonsen.

Gamle råd blir som nye

Alle som har jobbet med smittevern og resistens har tidligere måttet rope for å få oppmerksomhet om betydningen av resistensproblemet og smitteverntiltakene. Nå har smittevern helt plutselig vært på forsiden i alle landets aviser og tema i TV-debatter og alle barn er i enda større grad blitt minnet om enkle tiltak som håndvask. Det nok smart enda tydeligere å utnytte dette momentet i pandemisituasjonen og tiden etter pandemien. Foreldre og besteforeldre-generasjonen hadde dette inne som rutiner fordi de levde i en verden med langt flere infeksjonssykdommer og uten tilgang til antibiotika og andre gode medisiner. Nå henter man fram igjen de gamle hygienerådene, og det er bra mener fagmiljøene innen smittevern.

– Teknologiske nyvinninger innen smittevern og fremtidig vaksineutvikling for enda flere infeksjonssykdommer er også eksempler på fagområder som kan få stor betydning i årene som kommer, mener Skov Simonsen.

Mindre forekomst av de «superresistente» bakteriene

Resistens er mange ting. Det fins mange forskjellige bakterier og forskjellig type resistens. Noe av det mest bemerkelsesverdige i årets rapport er at funn av de «superresistente» eller multiresistente tarmbakteriene ses i mindre grad nå enn tidligere. Disse bakteriene har ofte smitteopphav i andre land med en mye høyere forekomst av resistente bakterier. Som følge av pandemien og reiserestriksjoner har folk reist mye mindre, og vi finner færre av disse bakteriene i prøver fra mennesker i 2020. Det bekrefter også noe fagekspertene lenge har trodd; for disse verstingene er importsmitte en ganske viktig faktor og gir tydelig utslag i statistikken. Dette er nå vist under pandemien.

Vil bildet endres når vi etter hvert åpner mer opp for reisevirksomhet tenker du?

– Det er mulig at importsmitten vil øke, men det er nok flere faktorer enn reisevirksomhet som har betydning her. Selv om pandemien blir borte og dermed også reiserestriksjoner så blir ikke nødvendigvis folks bevissthet rundt smittevern helt borte. Bevisstheten om smitteforebygging og hygiene er antagelig på et annet nivå nå enn tidligere, også når man er på reise til land med en høyrere forekomst av resistens, understreker Skov Simonsen.

For andre bakterier er situasjonen mer likt tidligere år. Men disse bakteriene er i mye mindre grad påvirket av reisevirksomhet utenfor landets grenser.

Kort oppsummert er hovedfunnene fra NORM-rapporten at det ikke ser så aller verst ut i eget land. Noen vil kanskje fristes til å hvile på sine laurbær som det heter. Men Norge er også en del av verden.

Er globalisering en utfordring?

– Det er mange forskjellige mikrober og de smitter på ulike måter. Det er jo slik at resistensproblemet i varierende grad vil være knyttet til situasjonen ute i verden. Ett eksempel her er gonokokkbakterien som forårsaker gonore. Dette er en forholdvis sjelden sykdom i Norge, selv om den har økt de siste årene. Men bakteriestammen vi har i Norge er like resistent som den vi finner utenfor Norge og Norden. Slik sett er vi «koblet på» resten av verden og har samme behandlingsutfordring for den sykdommen, påpeker Skov Simonsen.

Nasjonale tiltak må opprettholdes

Ofte sier vi at mikrober ikke kjenner landegrenser, men samtidig har vi noen nasjonale tiltak som vi må fortsette å ha. Ett eksempel verd å nevne er forekomsten av MRSA (multiresistente gule stafylokokker) som vi har relativ god kontroll på i Norge, både hos mennesker og i svinepopulasjonen. Vi ser til og med en liten nedgang her. Dette er et bilde på at vi ikke bare er prisgitt resistenssituasjonen ute i verden, men kan ta nasjonale grep for å hindre spredningen av resistente bakterier i Norge.

Resistente bakterier: Et stort og økende globalt problem

Det er urovekkende at det globale forbruket av antibiotika er på vei opp, mest til dyr og dyr i matproduksjon, men også til mennesker. Spesielt er dette situasjonen utenfor de nordiske land. Et høyt forbruk, spesielt av de bredspektrede antibiotika-klassene presser bakterierenes biologi til å utvikle motstand eller resistens mot stadig flere preparater. Da havner vi i enda flere situasjoner hvor vi ikke lenger har effektive antibiotika som kan behandle alvorlige infeksjonssykdommer. Vi er jo allerede der nå. Bare i EU/EØS-området ble det i 2007 anslått at det dør tjuefem tusen mennesker hvert år som kan tillegges sviktende behandlingseffekt av infeksjoner forårsaket av resistente bakterier.

Kunnskapshullrapporten

I vår publiserte FHI rapporten Antibiotikaresistens: Kunnskapshull, utfordringer og aktuelle tiltak. Den sier mye om retningen for resistensarbeidet framover, inkludert One Health (En helse) dimensjonen for human/veterinær og miljø. De sentrale tiltakene vil fortsatt være knyttet til å redusere behovet for antibiotika, øke treffsikkerheten ved antibiotikaforskrivning og hindre spredning av resistente bakterier. Rapporten påpeker at vi ikke har nok kunnskap om hvordan vi skal oppnå dette på en best mulig måte.

Hva skal vi stase på for å tette hullene i kunnskap?

– Det er vanskelig å beskrive det vi ikke vet, men vi er ganske trygge på at hovedstrategien er å begrense bruken av antibiotika, spesielt de bredspektrede og hindre smittespredning. Vi vet ikke helt hvordan vi skal få det til. Alle er enige i at En helse-fokuset er viktig, men vi klarer ikke helt å sette mål på hvor viktig det er og hvilke koblinger som er det avgjørende for å lykkes i det arbeidet. Her er de nordiske landene i en særegen gunstig situasjon. Vi har gode resultater på mye av fagområdet og kanskje ikke så mange andre land å lene oss til i den sammenhengen. Hvilken plass har for eksempel miljøproblemet i denne satsingen, og på hvilke områder skal vi forsterke innsatsen? Men når det er sagt må vi erkjenne at resistensproblemet absolutt er til stede i hverdagens behandling av pasienter i sykehusene, sier Skov Simonsen.

Hva tenker du Anne Margrete Urdahl, forsker ved Veterinærinstituttet?

– Jeg er enig med Gunnars refleksjoner her. Det at vi har lave forekomster av antibiotikaresistens, gjør det kanskje enda vanskeligere å finne de koblingene som er viktige for spredning nasjonalt, og spesielt når vi tar inn hele perspektivet med miljøet som jo er omfattende, tenk bare hele naturen og på det akvatisk miljø. Vi må satse på nasjonale tiltak samtidig som vi må ha et globalt perspektiv. Gjerne også bistå andre land i arbeidet med å motvirke resistensutvikling til beste for både mennesker, dyr og miljø. Og så vil god hygiene, biosikkerhet og forebyggende helsearbeid fortsatt være utrolig viktig både for dyrehelse og matproduksjon i årene framover. Da vi vil påvirkes av den globale situasjonen enten vi vil eller ei, sier Urdahl avslutningsvis.

Lenker:

Hør podkasten om NORM NORM-VET

Anne Margrete Urdahl, seniorforsker ved Veterinærinstituttet, og Gunnar Skov Simonsen som leder NORM, tilknyttet Universitetetssykehuset i Nord-Norge og Folkehelseinstituttet, er gjester i en ny episode i VETpodden. Her oppsummerer de situasjonen når det gjelder antibiotikaresistens for dyr og mennesker i Norge, og svarer på spørsmål om bl.a. hvorfor det er viktig å opprettholde den gunstige situasjonen.