Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Oppløftende resultater om mild covid-19: gir kun kortvarig økning i legebesøk»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Oppløftende resultater om mild covid-19: gir kun kortvarig økning i legebesøk

Forskningsfunn

Oppløftende resultater om mild covid-19: gir kun kortvarig økning i legebesøk

Publisert

Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt hvor ofte norske pasienter med mildt covid-19 forløp oppsøker lege etter positiv test. De fant kun en kortvarig økning i bruk av allmennlege, og ingen økning i bruk av spesialisthelsetjenesten. Men bruk av legetjenester varierer i aldersgruppene.

De vanligste årsakene til allmennlegebesøk blant barn med mild covid-19 var luftveisplager . Illustrasjonsbilde: Colourbox.com
De vanligste årsakene til allmennlegebesøk blant barn med mild covid-19 var luftveisplager . Illustrasjonsbilde: Colourbox.com

Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt hvor ofte norske pasienter med mildt covid-19 forløp oppsøker lege etter positiv test. De fant kun en kortvarig økning i bruk av allmennlege, og ingen økning i bruk av spesialisthelsetjenesten. Men bruk av legetjenester varierer i aldersgruppene.


Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt hvor stor andel av personer i ulike aldersgrupper som bruker primær- og spesialisthelsetjenesten etter at de har testet positivt for SARS-CoV-2 (viruset som gir covid-19) og sammenlignet dem med de som testet negativt. Formålet er å si noe om langtidsvirkninger ved sykdomsforløp som ikke krevde sykehusbehandling. Studien omfatter nær to millioner testede nordmenn.

Resultatene er forhåndspubliserte som preprintartikler og er fortsatt under fagfellevurdering.

Resultater

Forskerne fant en kortvarig økning i besøk hos allmennlege (det vil si fastlege eller legevakt) i alle aldersgrupper. Økningen i legebruk var mellom 13–49 prosent og som hovedregel begrenset til to måneder. Men for enkelte grupper, som barn i alderen 1–15 år, kvinner over 45 år og menn over 70 år var allmennlegebruken fortsatt noe høyere etter tre måneder (11–26 prosent økning). Gruppen som benyttet allmennlegetjenester lengst, var de aller minste barna i alderen 1–5 år. Etter tre til seks måneder brukte fortsatt de yngste barna som testet positivt for covid-19, allmennlegen noe oftere enn de som testet negativt (14 prosent økning).

Uendret spesialisthelsetjenestebruk, tidsbegrenset økning i allmennlegetjeneste

Forskerne mener dette er oppløftende resultater for konsekvensene av pandemien fremover.

– Totalt sett er dette gode nyheter. Det antas at milde forløp vil dominere nå som eldre og risikogrupper er vaksinerte. Vi ser ingen økning i spesialisthelsetjenestebruk etter mildt forløp av covid-19, verken for barn eller voksne. Økningen vi ser i allmennlegebesøk er størst den første måneden og avtar raskt. Denne økningen ville man kanskje også forvente ved en vanlig influensa, sier Karin Magnusson, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Forskerne bak studiene mener at dette kan si noe om den generelle alvorlighetsgraden og varigheten av plagene man kan oppleve etter å ha gjennomgått en mild covid-19 infeksjon.

– Dataene våre tilsier en økende men kortvarig belastning på primærhelsetjenesten hvis flere får mild covid-19 fremover, sier Katrine Damgaard Skyrud, også forsker ved Folkehelseinstituttet og forfatter av studiene.

– Funnene tilsier at de aller fleste ikke trenger å frykte senvirkninger dersom man får covid-19 og ikke blir innlagt på sykehus med sykdommen. Vi ble lettet da vi så disse tallene, fortsetter Skyrud.

Figuren viser prosentandelen som besøkte allmennlege (fastlege eller legevakt) per uke tre måneder før de testet seg til og med seks måneder etter PCR test for SARS-CoV-2, viruset som gir covid-19.
Figuren viser prosentandelen som besøkte allmennlege (fastlege eller legevakt) per uke tre måneder før de testet seg til og med seks måneder etter PCR test for SARS-CoV-2, viruset som gir covid-19. .

Bekrefter danske studier

Studien bekrefter funn i nylige studier fra Danmark. De viste at et mildt forløp av covid-19 kun ga en liten økning i helsetjenestebruk det første halve året etter en positiv test for SARS-CoV-2. De norske studiene ved FHI ser i tillegg på i hvor lang tid den økte helsetjenestebruken vedvarer.

– For å oppsummere virker det som om plager utover to til tre måneder etter mildt sykdomsforløp med covid-19 er lite sannsynlig for de store lag av befolkningen, sier Skyrud.  

Respiratoriske plager dominerer

De tre studiene av totalt nær to millioner testede nordmenn gir et godt overordnet bilde av hva som er å forvente etter milde forløp av covid-19, hevder forskerne. Forskerne fant at den økte legebruken i stor grad skyldes plager fra luftveiene, og i noe mindre grad uspesifikke og generelle plager.

– Dette kan typisk være hoste og kanskje at man er ekstra sliten. Vi så noe mer sykemelding i den yrkesaktive befolkningen, men det ser ut som om det avtar etter to til tre måneder, iallfall i den forstand at man slutter å besøke lege med plagene. Hvis det hadde vært alvorlige og langvarige ettervirkninger ville vi ha fanget det opp i tallene for økt helsetjenestebruk, forklarer Katrine Damgaard Skyrud.

Barn og økt legebruk

De vanligste årsakene til allmennlegebesøk blant både de yngste og de eldre barna var også luftveisplager.

– Det at de yngste barna har mer allmennlegebesøk enn de eldre, kan ha flere årsaker. Foreldre av yngre barn kan ha en lavere terskel for å besøke lege etter gjennomgått covid-19 enn hva foreldre av eldre barn kan ha. Men det kan også være at de yngste hoster mer og er mer plaget i en litt lengre periode, avslutter Karin Magnusson.

Svært få studier av langtidsvirkninger blant barn har blitt publisert tidligere, og studiene kan bidra med viktig ny kunnskap i spørsmål om sykdomsbyrden for barn, inkludert spørsmål om vaksinering av barn og tiltak for å beskytte barna.

Fakta om studien

Studien av voksne omfatter vel 1,6 millioner (1 626 373) personer som har blitt testet for SARS-CoV-2, hvorav totalt 2,75 prosent testet positivt.

Studien av barna omfatter nær 300 000 (294 839) barn og unge som ble testet, hvorav totalt 1,3 prosent testet positivt.

Data om testing, covid-19 og primær- og spesialisthelsetjenestebruk ble hentet fra Beredt-C19-registeret ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), MSIS-labdatabasen, KUHR (Kontroll og utbetaling av helserefusjoner)-databasen, Norsk pasientregister og Folkeregisteret.

Andeler som besøkte primær- og spesialisthelsetjenesten per uke ble regnet ut for periodene tre måneder før og opp til seks måneder etter test. Endringer i helsetjenestebruken i månedene før til månedene etter positiv test ble sammenlignet med de samme endringene fra før til etter for de som testet negativt, slik at man kunne finne endringen i helsetjenestebruk justert for sesongvariasjoner.

Kun personer som gjennomgikk covid-19 uten å ha vært innlagt med sykdommen ble inkludert i studien (det er allerede godt dokumentert at pasienter som har vært innlagt med covid-19 kan ha alvorlige langtidsvirkninger).

For nærmere beskrivelse av data og metode se preprintartiklene (ikke fagfellevurdert). Tallene for voksne som er presentert i nyhetssaken, er en oppdatering av tall presentert i mars, og analyser med identiske metoder er her i tillegg gjort for forskjellige grupper av alder og kjønn.

Referanser

1.       Skyrud KD, Telle KE, Magnusson K: Impacts of COVID-19 on long-term health and health care use. medRxiv 2021.02.16.21251807.

2.       Magnusson K, Skyrud KD, Suren P, Greve-Isdahl M, Størdal K, Kristoffersen DT, Telle KE. Health care use up to 6 months after COVID-19 in 700.000 children and adolescents: a pre-post study. medRxiv 2021.06.02.21258211; 

3.       Skyrud KD, Telle KE, Hernæs KH, Magnusson K. Impacts of COVID-19 on sick leave. medRxiv 2021.04.09.21255215