Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Livskvalitet: Utsatte grupper faller utenom»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Livskvalitet: Utsatte grupper faller utenom

Nyhet

Folkehelserapporten

Livskvalitet: Utsatte grupper faller utenom

Livskvaliteten er generelt høy i Norge. Likevel viser undersøkelser at de unge, personer med dårlig helse og de som har økonomiske vansker er blant dem som ikke har like god livskvalitet som andre. Pandemien påvirker også hele befolkningens livskvalitet, ifølge Folkehelserapportens nye kapittel om livskvalitet

Livskvaliteten er generelt høy i Norge. Likevel viser undersøkelser at de unge, personer med dårlig helse og de som har økonomiske vansker er blant dem som ikke har like god livskvalitet som andre. Pandemien påvirker også hele befolkningens livskvalitet, ifølge Folkehelserapportens nye kapittel om livskvalitet


 Det nye kapittelet i Folkehelserapporten kaster nytt lys over folkehelseutfordringer som spesielt rammer enkelte grupper:

Begrepet livskvalitet omfatter både subjektive opplevelser og objektive forhold. Subjektive opplevelser inkluderer tilfredshet, glede, tilhørighet, mestring og mening, samt fravær av psykiske plager og negative følelser som ensomhet og bekymring.  Den objektive livskvaliteten handler om sentrale sider ved livssituasjonen som trygghet, påvirkningsmuligheter, innenforskap og gode levekår.

– Livskvalitetsmålinger i befolkningen gir oss et viktig bilde av samfunnsutviklingen. Hvem får det verre, hvem får det bedre? Hva bør vi prioritere? God livskvalitet er et viktig mål og henger sammen med bedre helse, sunnere levevaner og økt levealder. Men livskvaliteten har også andre gevinster, som sosial integrering, produktivitet og innovasjon, sier psykolog og seniorforsker Ragnhild Bang Nes ved Folkehelseinstituttet.

Unge er lite fornøyde med livet

Unge mellom 18 og 24 år er blant gruppene som rapporterer om lavere livskvalitet enn befolkningen ellers. Nesten én fire unge sier at de er lite fornøyde med livet, og én av tre oppgir at de opplever lite mening i det daglige.

Figur 1: Andel som oppgir lav livskvalitet i ulike aldersgrupper, etter seks livskvalitetsmål. Kilde: Fylkeshelseundersøkelsen (FHUS) 2019, Folkehelseinstituttet .
Figur 1: Andel som oppgir lav livskvalitet i ulike aldersgrupper, etter seks livskvalitetsmål. Kilde: Fylkeshelseundersøkelsen (FHUS) 2019, Folkehelseinstituttet .

 

– Livskvaliteten i Norge varierer med alder. Det er de unge som er minst tilfredse med livet, som opplever minst mening i det daglige, som er mest triste, ensomme og bekymrede. Det er urovekkende at denne utviklingen ser ut til å ha blitt forsterket de senere årene, sier Nes.

Unge med dårlig råd, som ikke har studieplass eller arbeid, er spesielt utsatt. Den lave livskvaliteten blant ungdom og unge voksne er forsterket de senere årene. Bekymringer for økonomi, arbeidsledighet og klima kan spille en viktig rolle.

– Den gode nyheten er at alle sider av livskvaliteten jevnt over øker med alderen, men vi ser på unges livskvalitet som en folkehelseutfordring som bør tas på alvor. Vi tror det vil være viktig å følge med på denne utviklingen, og at helhetlige og regelmessige livskvalitetsmålinger er en viktig del av beredskapen som vil hjelpe politikerne med å fatte gode vedtak og dermed legge til rette for at folk får gode liv fremover, sier Nes.

Jobb og økonomi spiller en viktig rolle

Folkehelseinstituttet måler blant annet livskvalitet gjennom Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS). Resultater fra disse undersøkelsene viser at pensjonister, yrkesaktive, vernepliktige og hjemmearbeidende i gjennomsnitt skårer høyt på spørsmålet om hvor fornøyd de er med livet, alt i alt. Bekymringsnivået er også moderat i disse gruppene. Studenter og skoleelever er mindre fornøyd og er mer bekymret enn pensjonister og yrkesaktive. Arbeidsledige, uføre og personer som mottar sosialhjelp, har betydelig forhøyet risiko for dårlig livskvalitet på alle de områdene som blir målt i disse undersøkelsene.

Risiko for lavere livskvalitet er ofte knyttet til sosial integrering, helse og leveår. Sentrale risikofaktorer inkluderer å:

  • ha vanskelig eller svært vanskelig økonomi
  • ikke være integrert i arbeid (arbeidsledig, ufør, mottar sosialhjelp)
  • være enslig 
  • ikke ha noen som står en nær
  • ha sjelden vennekontakt 
  • ha dårlig/svært dårlig helse 

Jo flere risikofaktorer, desto større andel opplever å være ensomme, lite fornøyd og ha lite tillit til andre (Nes et al., 2020). 

Én faktor som slår spesielt dårlig ut, er økonomi. Jo vanskeligere egenopplevd økonomisk situasjon, desto lavere skårer de som blir spurt i undersøkelsene.

Livskvaliteten er skjevfordelt

Selv om livskvaliteten generelt er høy i Norge, er det tydelig at enkelte grupper skiller seg ut med lavere livskvalitet. Dette gjelder dem som har dårlig økonomi, som er arbeidsledige eller uføre. I tillegg gjelder det personer som har redusert psykisk eller fysisk helse og som lever med nedsatt funksjonsevne. Det gjelder også de unge og de skeive, et samlebegrep for blant andre lesbiske, homofile, bifile og transpersoner.

– Det eksisterer en rekke utsatte grupper her i landet som oppgir at de har gjennomgående dårlig livskvalitet. De som har flere belastninger har spesielt høy risiko, og det er sammensatte mekanismer som ligger bak, sier Nes.

Figur 2: Livskvalitet og selvrapportert økonomisk situasjon (gjennomsnitt). Kilde: Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) 2019, Folkehelseinstituttet.
Figur 2: Livskvalitet og selvrapportert økonomisk situasjon (gjennomsnitt). Kilde: Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) 2019, Folkehelseinstituttet.

Pandemien påvirker hele befolkningen

Det er blitt gjort målinger av livskvalitet underveis i pandemien. De har gitt oss innsikt i hvordan den har påvirket befolkningen. Figuren under viser en rekke målinger av tilfredsheten med livet (skala 0–10) gjennom pandemien. Flere av målingene er hentet fra FHIs fylkesundersøkelser, som dermed ikke er representative for landet som helhet.

Figur 3: Fornøydhet med livet i Norge 2016–2021 (gjennomsnitt), på en skala fra 0–10. De fleste tallene er fra Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) og er dermed ikke representative for landet som helhet. Kilder: Gallup World Poll, SSBs livskvalitetsundersøkelse 2020 og 2021, FHUS og koronaundersøkelsen ved FHI.
Figur 3: Fornøydhet med livet i Norge 2016–2021 (gjennomsnitt), på en skala fra 0–10. De fleste tallene er fra Fylkeshelseundersøkelsene (FHUS) og er dermed ikke representative for landet som helhet. Kilder: Gallup World Poll, SSBs livskvalitetsundersøkelse 2020 og 2021, FHUS og koronaundersøkelsen ved FHI.

Det ser ut til at pandemien og smitteverntiltakene har påvirket livskvaliteten i befolkningen negativt. Livskvaliteten ser ut til å variere med tiltakenes intensitet eller varighet og returnerer til et mer normalt nivå når smittetrykket avtar. Men pandemien og smitteverntiltakene kan få stor og langvarig innvirkning på arbeidsforhold og økonomi, faktorer som vi vet er viktige for livskvaliteten.  

– En rekke undersøkelser tyder på en økt bekymring og ensomhet og redusert tilfredshet, blant annet som følge av pandemien og smitteverntiltakene. Det blir viktig å følge utviklingen over tid, spesielt i en periode som fremdeles er preget av store omveltninger i arbeidsliv, økonomi og sosial deltakelse. Hvilke politiske veivalg og prioriteringer vi gjør vil forme livskvaliteten i årene som kommer, sier Nes.