Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Lite covid-sykdom og få senfølger blant barn»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Lite covid-sykdom og få senfølger blant barn

Nyhet

Lite covid-sykdom og få senfølger blant barn

Lite covid-sykdom og få senfølger blant barn

Publisert Oppdatert

Covid-19 er generelt lite farlig for barn og unge. Barn og ungdom som smittes, får oftest svært milde symptomer på covid-19, og 20-30 % får ingen symptomer i det hele tatt. De som får milde symptomer kan få vondt i halsen, hoste, hodepine, og slapphet, og noen får kroppsverk og feber.

Covid-19 er generelt lite farlig for barn og unge. Barn og ungdom som smittes, får oftest svært milde symptomer på covid-19, og 20-30 % får ingen symptomer i det hele tatt. De som får milde symptomer kan få vondt i halsen, hoste, hodepine, og slapphet, og noen får kroppsverk og feber.


Det er få barn og ungdom som blir svært syke og har behov for å legges inn på sykehus. Det ser heller ikke ut til at senfølger av gjennomgått covid-19 er vanlig hos barn og unge.

Få barn blir alvorlig syke

Tall fra Norge viser at 0,4 % av de som får påvist covid-19-infeksjon i alderen 0–17 år, blir innlagt på sykehus. Gjennomsnittlig tid de er innlagt (liggetid) er 2 døgn, noe som tyder på at de fleste fort blir friske igjen. I Norge har det frem til nå vært omtrent 140 barn med covid-19 innlagt i sykehus siden pandemiens start. Barn med underliggende risikotilstander blir noe oftere innlagt på sykehus, men har ikke økt risiko for å bli smittet.  Det er viktig å understreke at selv for de som har det mest alvorlige sykdomsbildet, betennelsestilstanden MISC som kan oppstå 2–6 uker etter en infeksjon, er det god behandling og god prognose.

Både norske og internasjonale data viser at det er barn under 1 år som oftest legges inn på sykehus i aldersgruppen 0–17 år. Dette er kjent også fra andre infeksjoner hos barn, da de minste barna tåler både feber og luftveissymptomer dårligere enn større barn. I tillegg er det lavere terskel for å legge inn de minste barna.

De aller minste barna kan beskyttes mot covid-19 dersom mor er vaksinert i svangerskapet, noe Folkehelseinstituttet nå anbefaler. Når gravide kvinner vaksineres, dannes det antistoffer mot koronaviruset som overføres til fosteret, og beskytter barnet mot sykdom de første levemåneder. Dette er kjent også fra andre vaksiner som gis til gravide; at vaksinasjon i svangerskapet beskytter både mor og det nyfødte barnet.

Dødsfall hos barn som skyldes covid-19 sykdom er svært sjelden. I England har man gått gjennom alle dødsfall blant barn og ungdom i pandemiens første år, og funnet at 25 dødsfall var forårsaket av covid-19. Hos 76 % av disse var det alvorlig underliggende og livsbegrensende sykdom. De anslår at det er 2 dødsfall per million barn og unge i alderen 0–17 år. I Norge har det så langt vært to dødsfall i aldersgruppen 0–19 år.

Folkehelseinstituttets modelleringer for å beregne antall barn og unge som kan bli lagt inn på sykehus i tiden fremover, er forbundet med usikkerhet, men anslagene er lave. Det ventes derfor ikke at mange barn og ungdom vil bli alvorlig syke av covid-19 eller at sykehusinnleggelser av barn vil true kapasiteten i helsetjenestene
 
Blant de som ikke får tilbud om vaksine, må vi regne med at det blir en del smitte utover høsten og vinteren. Konsekvensene av smitte i denne aldersgruppen er små; de fleste får ingen symptomer eller mild sykdom. For de som er under 12 år finnes det heller ingen godkjent vaksine. Det er heller ikke publisert resultater av studier knyttet til vaksinasjon av barn under 12 år. Dermed er det en god stund til vaksiner eventuelt blir aktuelle for dem. Denne aldersgruppen har lav sykdomsbyrde og bidrar relativt lite til smittespredning.  

Det skal fortsatt være smitteverntiltak i skoler og barnehager

Det er viktig å understreke at det fortsatt er tiltak for smittevern i skoler og barnehager. Det gjøres fortsatt tiltak for å begrense smitte; for det første skal personer som har symptomer på luftveisinfeksjon ikke møte i skole eller på jobb, men holde seg hjemme og teste seg. I tillegg blir de som får påvist covid-19 satt i isolasjon, og husstandsmedlemmer settes i karantene. Det er ikke en målsetning at alle barn skal smittes.

– Vi ønsker fortsatt å ha en viss begrensning på smitten, men vi aksepterer at en del barn vil få covid-19. Det er en uvant situasjon for mange, fordi det har vært såpass få barn og unge som har vært smittet hittil. Vi må hele tiden vurdere forholdsmessigheten i tiltakene; strenge tiltak for en sykdom som ikke er så alvorlig for barn og ungdom er ikke forholdsmessig. Alternativet til å normalisere hverdagen så mye som mulig nå og fremover, er å fortsette med tiltak som griper sterkt inn i barnas liv. Her får vi også stadig mer kunnskap om de negative effektene ved strenge tiltak for barn, sier Greve-Isdahl.

– Jeg forstår at foreldre kan bli bekymret, når alle nyheter har handlet om covid-19 i halvannet år. Det er imidlertid svært viktig å understreke at covid-19 ikke er en alvorlig infeksjon for barn, og at de få barna som trenger sykehusinnleggelse får god behandling og det er god prognose, selv for det alvorligste sykdomsbildet hos barn: betennelsestilstanden MIS-C, sier Greve-Isdahl

Hva vet vi om senfølger etter covid-19?

Senfølger etter covid-19 (som noen kaller long-covid) er ikke presist definert. Ulike symptomer er rapportert hos voksne som tap av luktesans, utmattelse, tungpust eller kognitive problemer.

– Hos barn og unge ser det ut til at det er sjeldnere med langvarige symptomer etter gjennomgått covid-19, sier Greve-Isdahl.

I studier der man har sammenlignet symptomer hos barn som har gjennomgått covid-19 med barn som ikke har gjennomgått covid-19, har de fleste ingen symptomer etter 4–12 uker. Hos de som har symptomer etter infeksjon, er det også sett symptomer i kontrollgruppen som ikke hadde covid-19.

– Det betyr ikke at ikke noen barn eller ungdom kan få langvarige symptomer etter infeksjon, men det ser ikke ut til at dette er vanlig hos barn og unge, sier Greve-Isdahl.

– Det er også viktig å understreke at vi ikke direkte kan overføre kunnskap om infeksjon hos voksne, til barn; vi vet at sykdommen arter seg svært ulikt både med hensyn til symptomer, alvorlighet og risiko for død. Barn og ungdom har gode biologiske forutsetninger for å takle nye virusinfeksjoner, sier hun.

Den største og viktigste studien er britisk og ble nylig publisert i tidsskriftet Lancet Child and Adolescent Health. Den undersøkte 1734 barn i to aldersgrupper (5–11 år og 12–17 år). 77 av barna (4,4 %) hadde symptomer etter 28 dager, og bare 25 (1,8 %) hadde ett eller flere symptomer etter 56 dager. 98,2 % hadde altså da ingen symptomer, og flere ble bedre ettersom tiden gikk.

– Vi kunne ønsket oss enda flere og mer langvarige studier, men vi står ikke på bar bakke når det gjelder kunnskap, avslutter Greve-Isdahl. Den kunnskapen vi har gir ikke grunnlag for å tro at senfølger etter covid-19 er en stor trussel mot barn og unges helse.  

Les mer om barn og covid-19

I begge oppdragssvarene referert under, oppgis referanser til kilder som belyser smitte og sykdomsbyrde for barn og ungdom knyttet til covid-19: