Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Importerte fryste bringebær trolig kilden til hepatitt A-utbruddet»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Importerte fryste bringebær trolig kilden til hepatitt A-utbruddet

Nyhet

Importerte fryste bringebær trolig kilden til hepatitt A-utbruddet

Smittekilden til det nasjonale utbruddet med hepatitt A var trolig importerte, fryste bringebær. Det viser etterforskningen som Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har gjort i forbindelse med utbruddet, som nå anses som over.

Foto: Colourbox (beskåret).
Foto: Colourbox (beskåret).

Smittekilden til det nasjonale utbruddet med hepatitt A var trolig importerte, fryste bringebær. Det viser etterforskningen som Mattilsynet og Folkehelseinstituttet har gjort i forbindelse med utbruddet, som nå anses som over.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Utbruddet av hepatitt A varte fra april til oktober i år og omfattet 20 smittede personer. Hepatitt A-virus (HAV) kan gi smittsom leverbetennelse.

– Sporing av kilden viser at bringebærene sannsynligvis ikke lenger er på markedet. Utbruddet anses derfor som over, sier seniorrådgiver Heidi Lange ved Folkehelseinstituttet (FHI).

De fleste var godt voksne

Av de 20 som er smittet er 18 tilfeller bekreftet og to er sannsynlige. De fleste er godt voksne, men aldersspredningen er fra ti til 80 år, og 65 prosent er menn.

De smittede var bosatt i ulike deler av landet:

  • Viken (9 tilfeller)
  • Oslo (4 tilfeller)
  • Vestfold og Telemark (3 tilfeller)
  • Trøndelag (2 tilfeller)
  • Møre og Romsdal (1 tilfelle)
  • Innlandet (1 tilfelle)

Halvparten spiste bær fra én leverandør

Folkehelseinstituttets analyser av pasientintervjuer og kjøpsopplysninger viser at 18 av 20 som ble smittet, har spist ferske eller fryste bær av en eller annen type. Videre undersøkelser viste at halvparten (10 av 20) hadde spist fryste, importerte bringebær fra samme leverandør 2–6 uker forut for sykdom. Bærene ble brukt i ulike produkter som kaker og rørte bær kjøpt fra ulike bakerier og kafeer.

Komplisert utbruddsetterforskning

Folkehelseinstituttet (FHI) har i samarbeid med Mattilsynet gjennomført intervjuer og innhentet opplysninger fra kassakvitteringer og sporingsinformasjon.

– Dette viser at importerte, fryste bringebær er sannsynlig smittekilde i dette utbruddet. Det har ikke vært rester igjen av de aktuelle bærene og smittekilden har derfor ikke vært mulig å bekrefte gjennom funn av virus i matprøver, sier Heidi Lange.

Tiden fra man blir smittet av hepatitt A viruset til man blir syk, kan være opptil seks uker. Den lange inkubasjonstiden gjør arbeidet med å påvise en felles smittekilde spesielt komplisert, og det kan være vanskelig å huske hva man har spist så langt tilbake i tid.

– Etter så lang tid er det også mindre sannsynlig å finne rester av mat eller bær å ta prøver av, konstaterer Lange.

Ut fra informasjonen som Mattilsynet har innhentet, skal det ikke være noe igjen av disse bærene på markedet.

Importerte, fryste bær også smittekilde i flere tidligere utbrudd

Internasjonalt har HAV de senere årene blitt påvist i ulike typer skjell, salat, halvtørkede tomater og dadler, i tillegg til fryste bær. I 2014 hadde vi det siste utbruddet av hepatitt A i Norge. Det utbruddet var knyttet til fryste bær (Eurosurveillance). Det har tidligere vært registrert flere utbrudd med hepatitt A i Europa, inkludert i de nordiske landene der smittekilden var importerte, fryste bær.

– Viruset dør ved varmebehandling, og risiko for smitte fra frukt, bær og grønt kan reduseres ved å følge Mattilsynets råd: Importerte, fryste bær bør kokes i ett minutt før de benyttes i retter som ikke skal varmebehandles, understreker Heidi Lange.

Smitte og symptomer på hepatitt A

Hepatitt A skyldes et virus (hepatitt A-virus, forkortet HAV) som kan gi leverbetennelse. Symptomer på hepatitt A-infeksjon varierer fra milde til mer alvorlige, avhengig av pasientens alder. Klassiske symptomer er feber, kvalme, oppkast, magesmerter, appetittløshet og etter hvert mørk urin, lys avføring og gulsott (huden og det hvite i øynene blir gulfarget). Diaré forekommer sjeldent.

Noen gjennomgår infeksjonen uten symptomer, spesielt gjelder dette hos barn. Alvorligheten av infeksjonen øker med alderen, men vanligvis blir de smittede helt friske uten leverskade og uten at de utvikler en kronisk bærertilstand med viruset. De fleste voksne kan ha symptomer i én eller flere uker før de kvitter seg med infeksjonen og blir immune. Immuniteten varer livet ut. Det finnes effektiv vaksine mot hepatitt A tilgjengelig. I Norge er den først og fremst anbefalt som en reisevaksine og til nærkontakter til personer med påvist hepatitt A for å forhindre at de utvikler sykdom.

Mer informasjon:

Aktuelle lenker

Mattilsynets artikkel 3. desember 2021:

FHIs tidligere artikkel om dette 6. oktober 2021: