Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Høy risiko for smitte dersom én i husstanden får covid-19»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Høy risiko for smitte dersom én i husstanden får covid-19

Forskningsfunn

Høy risiko for smitte dersom én i husstanden får covid-19

I over 80 prosent av hjemmene der én fikk påvist covid-19 med alfavarianten av koronaviruset, ble minst én annen i husstanden smittet. Dette er blant resultatene i en studie fra Folkehelseinstituttet.

Illustrasjonsfoto: Malysheva Liudmyla/Shutterstock.com
Illustrasjonsfoto: Malysheva Liudmyla/Shutterstock.com

I over 80 prosent av hjemmene der én fikk påvist covid-19 med alfavarianten av koronaviruset, ble minst én annen i husstanden smittet. Dette er blant resultatene i en studie fra Folkehelseinstituttet.


Folkehelseinstituttet (FHI) har i denne studien (Korona-hus-studien) undersøkt risikoen for smitte i norske husstander, kartlagt risikofaktorer og sett på om smitteverntiltak i hjemmet kan redusere risikoen for smitte.  Studien pågikk i Oslo og Viken i perioden mai 2020 til mai 2021 med 6-8 besøk i hvert av hjemmene i en 6-ukers periode. Ingen av deltakerne i studien var koronavaksinert. 

– Resultatene viser at smitterisikoen innad i en husstand er svært høy, sier seniorforsker Lisbeth Meyer Næss ved FHI, som er prosjektleder for Korona-hus-studien.

Se alle resultatene her:

Noen viktige funn fra studien

  • I 60 prosent av husstandene ble minst én annen i husstanden smittet.
  • Hos husstander med alfavarianten, ble smitten ført videre i fire av fem husstander (83,3 % av husstandene).
  • Sjansen for at et husstandsmedlem ble smittet (sekundær infeksjonsrate) var hele 78 prosent for alfavarianten og 42,5 prosent for de andre virusvariantene.
  • Samlet sekundær infeksjonsrate uavhengig av virusvariant var 49,6 prosent.
  • Andelen deltakere med asymptomatisk/mild/moderat sykdom hadde ingen sammenheng med virusvariant.

Lisbeth Meyer Næss sier at det er vanskelig å ikke smitte de man bor sammen med, særlig med de mer smittsomme virusvariantene. Alfavarianten er mye mer smittsom enn tidligere virusvarianter, og i Norge og resten av verden dominerer nå deltavarianten, som er vist i andre studier å være enda mer smittsom enn Alfa.

Flere resultater gruppert etter tema

Barn

  • Barna hadde ikke lavere risiko for å bli smittet enn de som var mellom 18 og 40 år.
  • De smittede barna hadde lavere virusnivåer og hadde påvisbart virus i en kortere periode. En større andel av barn (36 %) enn voksne (8 %) var asymptomatiske, det vil vi at de ikke hadde noen symptomer.

– Resultatene viser at barn har like stor risiko for å bli smittet i husstanden som voksne. Vi har relativt få barn med i studien. Derfor har vi kun sammenlignet barn under 18 med voksne, og ikke kunnet sett på forskjell mellom aldersgrupper. Vi kan ikke bruke studien til å si noe om smitterisiko for små barn versus eldre barn, sier Meyer Næss.

– Flere barn enn voksne er asymptomatiske, og derfor er det viktig å teste barn, selv om de har få eller ingen symptomer, sier hun.

Risikofaktorer

  • Risikoen for å bli smittet i husstanden var høyere for de som var over 40 år, mens kjønn og blodtype ikke hadde noen betydning.

Symptomer

  • Det var større sjanse for å bli smittet dersom den første smittede i husstanden hadde tap av smaks- og luktesans uavhengig av virusvariant.
  • En større andel av deltakerne smittet med alfavarianten opplevde feber og tap av smaks- og luktesans, og hadde høyere virusnivåer i spytt sammenlignet med de som hadde mindre smittsomme virusvarianter.

– Det ser ut til at smittede med nedsatt lukt- og smakssans lettere smitter andre enn smittede uten slike symptomer. Dette er et interessant funn og skyldes sannsynligvis økt virusmengde hos den førstnevnte gruppen, forklarer Meyer Næss.

Kontaktreduserende tiltak

  • Tiltak for å redusere kontakt med den smittede etter påvist covid-19, særlig at den smittede sov på eget rom, så ut til å redusere smitterisikoen for de andre i husstanden.
  • Tett kontakt i tiden før covid-19 ble påvist ga en liten økning i smitterisiko innad i husstanden.

Om deltakerne

  • Forskerne i studien har fulgt husstander i Oslo og Viken der én av personene over 11 år i hjemmet hadde bekreftet covid-19 da husstanden ble med i studien.
  • 70 husstander deltok i studien. Disse bestod av til sammen 70 smittede personer og 146 personer som bodde sammen med de smittede.
  • Størrelsen på husstandene varierte fra 2 til 6 personer.
  • Familier med barn utgjorde 43 prosent av husstandene.
  • Deltakerne var i alderen 2–73 år. En tredjedel av dem var under 18 år. 
  • Kjønnsfordelingen var 50/50.

Slik kom forskerne fram til resultatene 

Denne studien er en prospektiv dybdestudie. Det vil si at alle deltakerne fikk tett oppfølging. Dette innebar at de fikk hjemmebesøk av en helsearbeider fra studien, og at de ble testet med PCR-test seks til åtte ganger i løpet av to måneder etter at viruset første gang ble påvist hos én i husstanden. Hensikten var å eventuelt påvise covid-19 hos de andre i husstanden.

Prøvene ble nærmere undersøkt (sekvensert) på FHIs referanselaboratorium, som blant annet målte virusmengden med den sensitive metoden droplet digital PCR (dd PCR).

– Dette er en stor styrke ved vår studie. Så vidt vi vet er det ingen andre husstandsstudier som har gjort en eksakt måling av virusmengde. De fleste av slike studier har heller ikke prøver ved ulike tidspunkter for den enkelte deltaker og har heller ikke sekvensert virus, forteller Meyer Næss

Forskerne så også på forskjellene på sekundærsmitte mellom den mer smittsomme alfavarianten og tidligere mindre smittsomme varianter. De undersøkte ikke sekundærsmitte med deltavarianten fordi ingen av deltakerne var smittet av denne varianten. Studien ble gjennomført før deltavarianten spredte seg i Norge.

Det ble også tatt blod- og spyttprøver av deltakerne for å undersøke immunrespons mot covid-19 opp til seks måneder etter at de ble med i studien. I tillegg svarte deltakerne på spørreskjemaer, og de førte symptomdagbok.

Studiens begrensninger

Siden dette er en prospektiv dybdestudie med tett oppfølging av deltakerne, er det relativt få deltakere i studien, sammenlignet med for eksempel registerstudier. Dette begrenser blant annet tolkningen av effekten av de individuelle tiltakene i hjemmet for å forebygge smitte. Av den grunn kunne forskerne derfor ikke se på om effekten av tiltak var forskjellig for alfavarianten og mindre smittsomme virusvarianter.

En forutsetning for å bli med i studien var at deltakerne kunne forstå norsk. Resultatene er derfor ikke nødvendigvis representative for innvandrerhusstander.

Forskerne har kun inkludert husstander der den første smittede i husstanden var minst 12 år, så resultatene sier ikke noe om smitterisiko fra yngre barn i husstanden. Det er heller ikke mange eldre med i studien, så funnene er ikke representative for alle aldersgrupper.

Resultatene i lys av annen forskning

Funnet om sekundær infeksjonsrate på rundt 42,5 prosent for tidligere smittsomme virusvarianter, er i samsvar med husstandsstudier utført i Bergen i starten av pandemien, og med tilsvarende prospektive husstandsstudier fra andre land. Derimot er det høyere enn funn fra studier i Norge og i utlandet som baserer seg på registerdata.

Resultatet om sekundær infeksjonsrate på 78 prosent for alfavarianten er mye høyere enn det andre studier har vist. Det skyldes at de fleste publiserte studier av husstandssmitte med alfavarianten er basert på registerdata. Disse registerdataene påvirkes av i hvor stor grad folk tester seg – mens denne studien gir et riktigere estimat siden forskerne har gjort hyppig PCR-testing av alle deltakerne, uavhengig av symptomer, over en lengre periode.

Tidligere var det indikasjoner på at barn hadde mindre risiko for å bli smittet enn voksne. Resultater fra studien viser at risikoen for at barn over 2 år blir smittet er like stor som smitterisikoen for yngre voksne (18–40 år). Dette resultatet er i samsvar med andre nyere studier.

Resultatene viser at barn og unge mellom 2 og 18 år har lavere virusmengde og er positive over en kortere periode enn voksne. Disse faktorene gjør at det er vanskeligere å få riktige smittetall på barn sammenlignet med voksne, dersom de ikke blir testet like hyppig som i denne studien. Funnet om at flere barn er asymptomatiske stemmer også med andre studier.