Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «De eldste ungdommene slet mest under pandemien våren 2020»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • De eldste ungdommene slet mest under pandemien våren 2020

Forskningsfunn

De eldste ungdommene slet mest under pandemien våren 2020

Publisert

Pandemien og et nedstengt samfunn ser ut til å ramme ungdommer ulikt. Jenter, eldre ungdom og ungdom fra hjem med lav sosioøkonomisk status rapporterte at de slet mest under nedstengningen våren 2020.

Ung jente foran PC
Ungdom har svart på spørsmål om hvordan pandemiens første del påvirket livene deres. Nå er resultatene publisert. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Pandemien og et nedstengt samfunn ser ut til å ramme ungdommer ulikt. Jenter, eldre ungdom og ungdom fra hjem med lav sosioøkonomisk status rapporterte at de slet mest under nedstengningen våren 2020.


Hva gjør stengte fritidstilbud, mangel på fysisk kontakt og hjemmeskole med ungdommene?

Ungdom er en mangfoldig gruppe. En ny studie viser at ungdommer har reagert ulikt på pandemien og det til dels nedstengte samfunnet.

 – Eldre ungdom, jenter, ungdom med minoritetsbakgrunn fra utviklingsland og ungdom med lav sosioøkonomisk bakgrunn oppgir at de sliter mer enn andre, sier forsker Jens Christoffer Skogen ved FHI. Han er en av forfatterne bak studien som nå er publisert i Scandinavian Journal of Health. 

Spurt ungdom hvordan hverdagen var

I en studie utført våren 2020, da samfunnet ble stengt ned første gang, har ungdommer mellom 12 og 19 år i Bergen svart på hvordan de opplevde pandemien og dens konsekvenser i dagliglivet. Spørsmålene handlet blant annet om hjemmeskole, søvn, familierelasjoner og bekymring for egen og andre helse. Var hverdagen som før, eller ble den bedre eller verre?

For å begynne med det siste: Over 60 prosent mente at deler av hverdagen deres var blitt bedre etter at skolene stengte. Samtidig meldte også over 60 prosent at de hadde lavere læringsutbytte etter at skolene stengte.

De vanligste forklaringene på en bedre hverdag var roligere dager hjemme, mer tid med familien, mer tid utendørs og mer kontakt med flere folk på digitale plattformer. Litt under halvparten av ungdommene sa at de ikke ble noe særlig påvirket av pandemien.

Fakta om studien

I denne epidemiologiske studien ble ungdommer mellom 12 og 19 år i Bergen kommune invitert via SMS til å delta i en 15-minutters spørreundersøkelse på nett. 2997 ungdommer deltok, noe som tilsvarer en svarprosent på 40. Gjennomsnittsalderen var 17 år.

Forskerne undersøkte variasjoner i svarene etter kjønn, alder, sosioøkonomisk bakgrunn og fødeland. Studien hadde to utvalg. Kohort 1 bestod av ungdom mellom 12 og 15 år med foreldre som hadde deltatt i studien Bergen i endring, og som samtykket til at barna deres ble invitert til denne studien. Kohort 2 bestod av ungdom mellom 16 og 19 år som gikk på videregående skole i Bergen.

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom FHI, UiB og Bergen Kommune Bergen.

Rapporterte endret søvnmønster

13 prosent oppga at hjemmesituasjonen forverret seg under nedstegningen. Om lag en av tre var bekymret for hjemmesituasjonen til venner i denne perioden. Halvparten av ungdommene sa de opplevde søvnproblemer. Leggetiden ble forskjøvet, og mange opplevde problemer med å sovne eller sove sammenhengende natten gjennom. 12 prosent opplevde hyppigere mareritt.

Litt under halvparten av ungdommene svarte at de var noe bekymret for selv å bli smittet. Rundt ni av ti var engstelige for at noen i familien skulle bli syke. Litt over halvparten fryktet at koronautbruddet skulle gjøre livet fremover vanskeligere.

Jenter og eldre ungdommer mest påvirket

De opplevde konsekvensene varierer, avhengig av blant annet alder, kjønn og bakgrunn. 

 – I studien kom det frem at de eldste ungdommene opplevde at de slet mer enn de yngste. De var mer bekymret for egen og andres helse, meldte om lavere læringsutbytte og opplevde at familiesituasjonen ble dårligere. Det samme gjaldt for ungdommer fra familier med lav sosioøkonomisk status. Gjennomgående slet jentene mer enn guttene, og dette gjaldt blant alle aldersgruppene, utdyper Skogen.

Han presiserer at undersøkelsen ble gjennomført tidlig etter første nedstenging i Norge.

 – Hvordan pandemien og et delvis nedstengt samfunn har påvirket ungdom etter flere måneder, er noe vi skal se nærmere på nå med oppfølgingsdata.

Enkelte forbehold

Det er noen begrensninger ved studien som gjør at funnene må tolkes noe forsiktig. Dataene som er brukt kan ikke si noe om årsaksforhold, altså om ulike situasjoner henger sammen med hverandre. Undersøkelsen er i hovedsak basert på ungdommenes egne vurderinger av konsekvenser av pandemien, såkalt selvrapportering. Det kan påvirke hvor pålitelige funnene er og om studien måler det den faktisk skal måle. I forskningsspråket er dette kjent som henholdsvis reliabilitet og validitet.

I tillegg kan det ha vært en skjevfordeling blant deltakerne i gruppen med de yngste ungdommene som krevde foreldrenes samtykke. Foreldrene som ga et slikt samtykke hadde høyere utdannelse og inntekt enn de som ikke samtykket.

Referanser

Lehmann, S., Skogen, J.C., Haug,E., Mæland, S., Fadnes, L.T., Sandal, G.M., Hysing, M., Bjørknes, R. (2021) Perceived consequences and worries among youth in Norway during the COVID-19 pandemic lockdown