Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Antipsykotikabehandling ved førstegangspsykose: usikkert kunnskapsgrunnlag»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Antipsykotikabehandling ved førstegangspsykose: usikkert kunnskapsgrunnlag

Nyhet

Antipsykotikabehandling ved førstegangspsykose: usikkert kunnskapsgrunnlag

Det fins svært få og små studier som sammenligner ikke-medikamentelle tiltak med antipsykotika ved behandling av personer med førstegangspsykose, viser en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget innen dette fagområdet. Forskergruppen ved Folkehelseinstituttet har svært lav tillit til resultatene i tre studier som er oppsummert i en kunnskapsoppsummering.

Psykisk helse.
Psykisk helse.

Det fins svært få og små studier som sammenligner ikke-medikamentelle tiltak med antipsykotika ved behandling av personer med førstegangspsykose, viser en gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget innen dette fagområdet. Forskergruppen ved Folkehelseinstituttet har svært lav tillit til resultatene i tre studier som er oppsummert i en kunnskapsoppsummering.


Med begrepet førstegangspsykose mener vi personer som har sin første psykose og som ikke tidligere har blitt behandlet med antipsykotika. Førstegangspsykose inntreffer oftest i slutten av tenårene eller tidlig voksenalder.

Langtidsbehandling med antipsykotika for personer med førstegangspsykose er vanlig, men både langtids- og korttidseffektene av behandling med antipsykotika for denne gruppen er uavklarte.

Studier som undersøker effekten av antipsykotika, er i hovedsak utført på personer med flere tidligere psykoser og ikke på personer med førstegangspsykose, en pasientgruppe som kan være mer utsatt for bivirkninger av medikamentell behandling.

– Behandlingseffekten av antipsykotika er ikke tilstrekkelig undersøkt i denne pasientgruppen. Man ønsket derfor å finne ut av om det er andre behandlingsalternativer som kan være likestilt med eller bedre enn antipsykotika for personer med førstegangspsykose, forteller rådgiver Patricia S. J. Jardim ved Folkehelseinstituttet som har ledet arbeidet med kunnskapsoppsummeringen.

Kunnskapsoppsummeringen: Effekten av antipsykotika ved førstegangspsykose: en systematisk oversikt

Tre små studier

Forskergruppen søkte systematisk etter forskning som omhandlet behandling med antipsykotika som ble sammenlignet med placebo eller ikke-medikamentelle tiltak for personer med førstegangspsykose. De fant tre små randomiserte, kontrollerte studier med totalt 226 deltakere. Alle studiene omhandlet unge voksne eller ungdom med førstegangspsykose. Én studie var utført i Australia, de to andre studiene var utført i Storbritannia.

Alle deltakerne var relativt friske, og de som ble behandlet med antipsykotika fikk lavere doser enn hva som blir ansett som adekvat dose av antipsykotika ved behandling av personer med førstegangspsykose.

– Dette betyr at deltakerne i studiene muligens ikke kan sammenlignes med personer som får behandling for førstegangspsykose i Norge, forteller Jardim.

Stor usikkerhet knyttet til resultatene

En systematisk gjennomgang av resultatene viste at funnene oppsummert i rapporten er meget usikre. Når forskere utreder kunnskapsgrunnlaget bruker de ulike metoder, blant annet for å avklare hvor sannsynlig det er at de har funnet den sanne effekten når de vurderer tilliten til alle resultatene.

– Vår tillit til alle resultatene i rapporten er svært lav, sier Jardim. At vi har svært lav tillit til alle resultatene betyr ikke at antipsykotika ikke har effekt, eller at ikke-medikamentelle tiltak ikke har effekt. Det betyr at det tilgjengelige kunnskapsgrunnlaget er for begrenset til å si noe sikkert om effekten, forklarer Jardim.


Avdekket kunnskapshull

Én forklaring på hvorfor det eksisterer svært lite forskning som sammenligner effekten av antipsykotika med ikke-medikamentelle tiltak eller placebo er denne: Tradisjonelt har det blitt ansett som uetisk å ikke sørge for at personer mottar tilstrekkelig nødvendig helsehjelp.

– Vi synes derfor det er positivt at det har kommet studier i nyere tid som viser at det faktisk er mulig å forske på denne problemstillingen blant personer med førstegangspsykose – selv om deltakerne i studiene som er oppsummert i vår rapport sannsynligvis er betraktelig friskere enn hva de ville vært i en norsk klinisk setting, avslutter Jardim.