Hopp til innhold

Nyhet

Tre av ti fødende i Norge er født i utlandet

Publisert

Om lag 30 prosent av de som fødte barn i Norge i 2019 var selv født i utlandet. De siste årene har denne andelen stabilisert seg. Andelen keisersnitt varierer med landbakgrunn, viser analyser fra Medisinsk fødselsregister i folkehelseinstituttet.

Om lag 30 prosent av de som fødte barn i Norge i 2019 var selv født i utlandet. De siste årene har denne andelen stabilisert seg. Andelen keisersnitt varierer med landbakgrunn, viser analyser fra Medisinsk fødselsregister i folkehelseinstituttet.


2019-tall: De nye tallene ble publisert 4. juni i Medisinsk fødselsregisters statistikkbank, som har tall tilbake til 1967 for blant annet fødemåte, fødselsvekt og fødsler i og utenfor fødeinstitusjon.

Blant opplysningene som registreres er mors fødeland. Tallene for 2019 viser at 29 prosent av kvinnene som føder i Norge, er født i utlandet. Kvinnene kommer fra en rekke land i og utenfor Europa. Andelen varierer sterkt mellom sykehus og mellom helseregioner.

Variasjon mellom helseregioner og sykehus

De siste årene har andelen fødende kvinner som er født i utlandet stabilisert seg på om lag 30 prosent for landet sett under ett. Andelen varierer mye mellom sykehus og helseregioner (figur 1).

Figur 1 viser som viser utviklingen de siste ti årene for Norge samlet og fordelt på helseregioner.

Mors fødeland Figur 1.png

Kilde: Medisinsk fødselsregister, 4. juni 2020

I 2019 var andelen i de fire helseregionene slik for fødende kvinner i Norge som var født i utlandet:

  • Helse Sør-Øst:                 32 prosent
  • Helse Vest:                      26,2 prosent
  • Helse Midt-Norge:          24,6 prosent
  • Helse Nord:                     22,8 prosent

Dette er landfordelingen

Av kvinner som var født i utlandet, og som fødte i Norge i 2019, var det flest fra Polen. Her er landfordelingen i antall og andel, figur 1:

Mors fødeland

Antall 2019

Andel 2019

Totalt

54 403

100,0

Norge

37 700

69,3

Polen

1 649

3,0

Sverige

971

1,8

Somalia

849

1,6

Litauen

839

1,5

Syria

739

1,4

Eritrea

691

1,3

Filippinene

681

1,3

Irak

441

0,8

Pakistan

415

0,8

Russland

379

0,7

Øvrige land

8 135

15,0

Ukjent

914

1,7

Kilde: Medisinsk fødselsregister, 4. juni 2020.

Store forskjeller mellom sykehusene

Andelen mødre født i utlandet i 2019 varierer mellom 7 og 40 prosent på ulike fødeinstitusjoner.

Størst andel:

  • Akershus universitetssykehus (40,3 prosent)
  • Drammen sykehus (38,5 prosent)

Minst andel:

  • Sykehuset på Tynset (13,7 prosent)
  • Alta helsesenter, avdeling sykestue (7,4 prosent)

Ved de store sykehusene med over 1000 fødsler i året er det fødeavdelingene på Sykehuset i Lillehammer (19,6 prosent) og Haugesund sjukehus (21,6 prosent) som har færrest fødende som selv er født i utlandet.

Andelen keisersnitt varierer sterkt etter landbakgrunn

Keisersnittfrekvensen varierer sterkt mellom kvinner med ulik landbakgrunn. Vi har sett på tallene de siste tjue år.  

Landbakgrunn for kvinner med størst keisersnittandel:

  • Brasil (28,3 prosent
  • Colombia (25,6 prosent)
  • Filippinene (25,3 prosent)
  • Etiopia (24,7 prosent)
  • Iran (24,6 prosent)

I motsatt ende av skalaen finner vi fødende fra Frankrike, Litauen, Nederland, Serbia og Montenegro, Tyskland og Marokko, som alle har en keisersnittandel rundt 13 prosent.

Tar kvinnene med seg keisersnittkulturen fra hjemlandet?

Ferenc Macsali sier at det kan være mange grunner til at andelen keisersnitt varierer så mye etter kvinnens landbakgrunn, som for eksempel alder, sosioøkonomisk status, forskjeller i forekomst av kroniske sykdommer og svangerskapsdiabetes – men som han påpeker:

–  For flere av landene synes det å være en sammenheng mellom andelen som får keisersnitt i Norge og keisersnittfrekvensen i hjemlandet.

Et unntak er Etiopia der andelen keisersnitt er lav, men høy for etiopiske kvinner som føder i Norge.

Kvinner som kommer fra land med lav keisersnittfrekvens, som Frankrike, Litauen, Marokko og Nederland, har lav andel for dette også i Norge. 

Siri Vangen med flere har publisert en artikkel i 2016 som sier noe om dette: I denne artikkelen problematiseres dårligere mødrehelse, forskjeller i KMI og svangerskapsdiabetes, fødekultur fra hjemlandet, tilpasning eller manglende tilpasning til Norge, omskjæring samt språk og kulturelle barrierer.

Referanser:

  1. Births by Caesarean section, data by country, Global Health Observatory data repository, World Health Organization, 2018-04-09.
  2. Cesarean sections in selected countries 2017, www.statista.com
  3. Merry, L., et al. (2016). "Caesarean births among migrant women in high-income countries." Best Practice & Research Clinical Obstetrics & Gynaecology 32: 88-99.

Flere resultater fra 2019-statistikken: