Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Tilbudet til kreftpasienter har blitt bedre»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Tilbudet til kreftpasienter har blitt bedre

Nyhet

Brukeropplevd kvalitet

Tilbudet til kreftpasienter har blitt bedre

Publisert

Både pasienter, fastleger og befolkningen mener at tilbudet fra helsetjenesten har blitt bedre etter at pakkeforløpene for kreft ble innført i 2015. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Både pasienter, fastleger og befolkningen mener at tilbudet fra helsetjenesten har blitt bedre etter at pakkeforløpene for kreft ble innført i 2015. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

I 2015 ble det innført til sammen 28 pakkeforløp som inkluderte diagnoseveiledere for fastlegene og informasjon til pasientene. Pakkeforløpene er standard pasientforløp der målet er at kreftpasienter skal oppleve et godt organisert, helhetlig og forutsigbart forløp uten unødvendig, ikke-medisinsk begrunnet forsinkelse i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering.

Folkehelseinstituttet har tidligere gjennomført spørreundersøkelser i 2014/2015 og 2015/2016, før og rett etter at pakkeforløpene ble innført. Nå foreligger svarene fra en tredje undersøkelse som ble gjennomført i 2018–2020: Pakkeforløp for kreft. Resultater fra spørreskjemaundersøkelser i befolkningen, blant pasienter og blant fastleger.

Resultatene i kortform

Resultatene fra den siste undersøkelsen i 2018–2020 ble sammenlignet med tilsvarende data fra undersøkelsene i 2014/2015 og 2015/2016. Dette er resultatene når det gjelder endringer over tid:

  • Kreftpasientene mener at informasjon fra fastlegen om utredning, ventetid på første time i sykehus, samarbeid internt på sykehuset og en alt-i-alt-vurdering av utredning og behandling har blitt bedre.
  • Fastlegene svarer at pasientene har fått kortere ventetid, fra henvisningen ble sendt til sykehuset og til første konsultasjon.
  • Fastlegene rapporterer om bedre samarbeid med sykehuset under pasientutredningen og -behandlingen.
  • Både den siste og de tidligere undersøkelsene er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Mest positivt: kortere ventetid

Seniorforsker Hilde Hestad Iversen i Folkehelseinstituttet sier at resultatene fra undersøkelsene samlet tyder på at både befolkningen, fastlegene og pasientene mener at helsetjenestetilbudet til kreftpasienter har blitt bedre over tid.

– Det mest positive er kortere ventetid på utredning og behandling og lettere tilgjengelige tjenester, sier Hestad Iversen.

Pasientene svarte på spørsmål om informasjon om utredning og behandling, ventetid fra henvisning til time på sykehuset, samarbeid innad i sykehuset og mellom sykehus og fastlege.

Pasientene gir flest plusskarakterer

Dette mener pasientene har blitt bedre over tid:

  • erfaringer knyttet til ventetid
  • en alt-i-alt-vurdering av utredning/behandling
  • fastlegens informasjon om utredning
  • samarbeid internt på sykehus

Erfaringene var best i 2019, og endringene var størst fra 2014 til 2019.

Folk flest har godt inntrykk

Befolkningen ble spurt om hva de syntes om helsetjenestetilbudet til kreftpasienter. I den siste undersøkelsen viser resultatene fire positive og én negativ endring.

Positivt:

  • bedre inntrykk av helsetjenestetilbudet til kreftpasienter
  • økt opplevd trygghet om å få best mulig behandling
  • bedre inntrykk av kvaliteten på behandlingen
  • behandlingen oppleves som mer tilgjengelig for pasientene

Negativt:

  • de spurte tror det er større sannsynlighet for å bli skadet ved behandling, både i og utenfor sykehus

Pasientene: Fastlegene kan bli bedre på informasjon

Den siste undersøkelsen fra 2018–2020 viser at pasientene mener at fastlegene har det største forbedringspotensialet – de bør bli bedre til å informere om behandling og utredning.

Pasientene er mest fornøyd med utredning og behandling alt-i-alt, samt samarbeidet internt i sykehuset.

De pasientene som hadde vært inkludert i et pakkeforløp, var mer positive til ventetiden fra henvisning til første time på sykehus enn andre kreftpasienter.

Kreftpasienter har bedre erfaringer enn andre pasientgrupper

De pasientene som hadde vært til utredning eller behandling for kreft, hadde bedre erfaringer med legene, informasjonen, utskrivningen, samhandlingen, ventetiden og hvordan pårørende ble ivaretatt, enn andre pasienter – men kreftpasientene ga lavere skår på standarden ved sykehuset.

Den største forskjellen var knyttet til ventetid. På denne indikatoren hadde kreftpasienter en gjennomsnittsskår på 79 på skalaen fra 0 til 100 der 100 er best. Skåren til andre pasienter var 13 poeng lavere.  

Til tross for en positiv utvikling, viser resultatene at det fortsatt er forbedringsmuligheter.  

– Mer enn hver tredje fritekstkommentar fra kreftpasienter var ensidig negativ. Mange negative erfaringer var knyttet til organisering, samarbeid og koordinering, særlig mellom ulike tjenester og mellom behandlingssteder.

Fastlegene: Bedre dialog og ventetid

Fastlegene ble spurt om helsetjenestetilbudet til kreftpasienter i den internasjonale undersøkelsen fra Commonwealth Fund i 2019. Disse resultatene er inkludert i den nye rapporten.

– Mange fastleger synes dialogen med sykehus og ventetiden fra henvisning til første konsultasjon er tilfredsstillende, oppsummerer Hilde Hestad Iversen.

Hun legger til at fastlegene vurderer dialogen med sykehuset under selve utredningen og behandlingen som mer positiv enn dialogen etter at pasientene er utskrevet.

Befolkningens oppfatninger

Folk flest har stort sett et godt inntrykk av helsetjenestetilbudet til kreftpasienter, men også folk flest mener at en del kan bli bedre.

– Mange var for eksempel ikke enige i utsagn om at helsetjenestene er tilgjengelige når pasienten har behov for det, eller at informasjonen om forebygging er god. Over førti prosent mente dessuten at det er en viss sannsynlighet for at pasienter kan bli skadet ved behandling utenfor sykehus i Norge, svarer Hestad Iversen.

– Hva har de å si om fastlegene?

– Fastlegens informasjon om behandling og utredning, og samarbeidet mellom henvisende lege og sykehus, fikk dårligst vurderinger blant dem som hadde egne erfaringer fra utredning og behandling. På disse spørsmålene er det imidlertid få som har svart, og usikkerheten her er derfor stor.

Seniorforskeren trekker også fram svarene fra pårørende.

– Ifølge pårørende er de største forbedringsområdene samarbeidet mellom ulike helsetjenester og tiden som går fra man mistenker kreft til diagnosen blir stilt, sier seniorforsker Hilde Hestad Iversen i Folkehelseinstituttet.

Pakkeforløp for kreft

Pakkeforløp for kreft er et standard pasientforløp som beskriver:

  • organisering av utredning og behandling
  • kommunikasjon/dialog med pasient og pårørende
  • ansvarsplassering
  • forløpstider: fra henvisning til utredning og behandling

I løpet av 2015 ble det innført til sammen 28 pakkeforløp med diagnoseveiledere for fastlegene og med tilhørende pasientinformasjon.

Les mer om pakkeforløp ved kreft på Helsenorge.no.