Sykdomspulsen for kommunehelsetjenesten er lansert

• Nettside for pålogging: Sykdomspulsen for kommunehelsetjenesten

Kommunelegene kan også abonnere på en meldingstjeneste for å få varsel på e-post dersom antall konsultasjoner for disse smittsomme sykdommene stiger over det som er forventet.

Trender for tre smittsomme sykdommer følges

Følgende sykdommer følges i Sykdomspulsen:

• Covid-19 (Sykdomspulsen-, MSIS-data og modellering).
• Mage-tarminfeksjoner (Sykdomspulsen-data).
• Luftveisinfeksjoner (Sykdomspulsen-data).

Data til Sykdomspulsen kommer fra KUHR-databasen i Helsedirektoratet.

– For covid-19 vil vi i tillegg til KUHR-data også hente inn anonyme data fra Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS) og inkludere modelleringsresultater fra FHIs spredningsmodell, sier prosjektleder Gry M. Grøneng i Folkehelseinstituttet.

Etter hvert kan nettsiden bli utvidet med andre data ved behov, for eksempel influensaovervåking.

Pilot-testet

En gruppe kommuneleger har de siste to årene pilot-testet det nye tilbudet. 

– Vi har fått gode tilbakemeldinger fra pilotbrukerne, og vi er nå glade for å utvide tilbudet til alle kommuneleger, sier Grøneng.

Formålet med Sykdomspulsen er å se trender og utbredelse av smittsomme sykdommer samt å oppdage utbrudd så tidlig som mulig.  

Fakta om KUHR-systemet

Når en pasient besøker lege eller legevakt, registrerer legen dette med en diagnosekode. Denne opplysningen sendes så til Helsedirektoratet som en del av legenes refusjonskrav (KUHR-systemet).

Folkehelseinstituttet mottar daglig oppdaterte KUHR-data til Sykdomspulsen. Dataene er uten pasientidentifikasjon. 

Dataene blir analysert for å oppdage om forekomsten av visse sykdommer eller symptomer er høyere enn de fem foregående årene i samme kommune. 

Det legges også ut informasjon fra Sykdomspulsen i dags- og ukerapportene om covid-19.