Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Stigma en barriere ved legemiddelassistert rehabilitering»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Stigma en barriere ved legemiddelassistert rehabilitering

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Stigma en barriere ved legemiddelassistert rehabilitering

Publisert

Stigma – å føle seg stemplet – er en barriere for å oppsøke eller forbli i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser en systematisk oversikt over kvalitativ forskning fra Folkehelseinstituttet.

Kvinne holder et pilleglass
Colourbox.com

Stigma – å føle seg stemplet – er en barriere for å oppsøke eller forbli i legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser en systematisk oversikt over kvalitativ forskning fra Folkehelseinstituttet.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Den systematiske oversikten: Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Både pasienter og helsepersonell opplever videre at LAR-systemet kan bidra til ytterligere stigma, viser den systematiske oversikten: Erfaringer blant pasienter og helsepersonell med legemiddelassistert rehabilitering (LAR).

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et tiltak for mennesker som er avhengig av opioder, der hensikten er å skape et helhetlig rehabiliteringsløp. I LAR brukes de langtidsvirkende opioidene buprenorfin eller metadon for å erstatte bruken av illegale opioider, som heroin.

Forskerne oppsummerte 24 kvalitative studier om erfaringer som pasienter og helsepersonell har med LAR. De brukte Andersens modell for helsetjenestebruk som rammeverk i analysene. Deretter vurderte de tilliten til resultatene ved hjelp av verktøyet Grade CERQual.

Seks hovedfunn

Forskerne kom fram til seks hovedfunn etter å ha gjennomgått studiene:

  • Stigma fra personer utenfor LAR var en barriere for å oppsøke og forbli i behandling.
  • Pasienter og helsepersonell opplevde at LAR-systemet bidro til ytterligere stigma.
  • Mangelfull kunnskap og kompetanse blant helsepersonell reduserte kvaliteten på LAR, og påvirket pasientenes opplevelse av LAR og behandlingsutfall negativt.
  • Kommunikasjon og forhold mellom pasienter og personell opplevdes enten som hjelpsomt eller som barrierer for etterlevelse i LAR.
  • Pasienter hadde mange forventninger om ikke-helserelaterte individuelle utfall av LAR, for eksempel å komme seg i jobb, få bolig, og å få tilbake sosiale relasjoner.
  • Pasientene balanserte kontinuerlig positive forventninger til LAR opp mot negative utfall, spesielt utfall knyttet til stigma.

  Resultatene viser behov for økt faglig og mellommenneskelig kompetanse blant LAR-personell. På denne måten kan man å øke kvaliteten på behandlingene og unngå stigma og negative holdninger blant personell. LAR bør også ha en helhetlig tilnærming på tvers av profesjoner og systemer for å ivareta pasientenes behov utover det rent helsemessige. Det ser ut til å være avgjørende for å etterleve behandlingen og resultatet av den, avslutter Steiro.