Hopp til innhold

Få varsel ved oppdateringer av «Sju av ti er positive til koronavaksine»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte dine varsler og slette din e-post adresse ved å følge lenken i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Sju av ti er positive til koronavaksine

Nyhet

Sju av ti er positive til koronavaksine

Publisert

Sju av ti – 73 prosent – av den voksne befolkningen sier at det er svært eller nokså sannsynlig at de vil ta en koronavaksine. Det viser den nasjonale folkehelseundersøkelsen fra Folkehelseinstituttet.

Sju av ti – 73 prosent – av den voksne befolkningen sier at det er svært eller nokså sannsynlig at de vil ta en koronavaksine. Det viser den nasjonale folkehelseundersøkelsen fra Folkehelseinstituttet.


Denne nyheten er eldre enn 30 dager og informasjonen kan være utdatert
Ta meg til forsiden

Den nasjonale folkehelseundersøkelsen er en web-basert spørreundersøkelse fra Folkehelseinstituttet om helse, trivsel og levevaner blant voksne (18 år og eldre). Nå foreligger svarene om hvilke holdninger befolkningen har til å ta en koronavaksine. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 21. oktober–4. november 2020.

Deltakerne fikk blant annet spørsmålet: Hvor sannsynlig er det at du vil ta koronavaksine hvis den blir anbefalt for deg?

Dette er svarene:

  • 73 prosent svarer at det er svært eller nokså sannsynlig at de vil ta koronavaksine.
  • 16 prosent er usikre eller vet ikke.
  • 11 prosent svarer at det er nokså eller svært usannsynlig at det vil ta koronavaksine.

Minst 2000 personer fra hvert fylke i Norge – totalt 23.000 – ble tilfeldig trukket fra Folkeregisteret og invitert til å delta i undersøkelsen per e-post og/eller SMS. Andelen av de inviterte som fylte ut spørreskjemaet var 38 prosent.

Figur 1.  Andelene som svarer at det er svært eller nokså sannsynlig at de vil ta koronavaksine (= ja i figuren), verken eller/nøytral (= vet ikke i figuren), nokså eller svært usannsynlig (= nei i figuren). Tallene er justert for alder og kjønn. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, Folkehelseinstituttet. Foreløpige resultater.

Figur 1 nasjonale tall.
Figur 1 nasjonale tall.

Forskjeller mellom fylkene

Befolkningens holdning til vaksine varierer mellom fylkene.

– Dette har trolig sammenheng med forskjellene i det lokale og regionale smittetrykket. Vi vet fra vaksinering mot andre sykdommer at ønsket om å vaksinere seg henger sammen med hvordan man opplever smittesituasjonen, sier smitteverndirektør Geir Bukholm i Folkehelseinstituttet.

Mest positive til vaksinering

Andelen av befolkningen som svarer at de svært eller nokså sannsynlig vil ta vaksinen varierer noe mellom fylkene, fra 75–77 prosent i Oslo, Viken og i de to fylkene Vestland og Møre og Romsdal, til 65–68 prosent i Innlandet og Troms og Finnmark, se figur 2.

De andre fylkene ligger midt imellom disse ytterpunktene.

Figur 1.  Andelene som svarer at det er svært eller nokså sannsynlig at de vil ta koronavaksine (= ja i figuren), verken eller/nøytral (= vet ikke i figuren), nokså eller svært usannsynlig (= nei i figuren) i fylkene. Tallene er justert for alder og kjønn. Kilde: Den nasjonale folkehelseundersøkelsen, Folkehelseinstituttet. Foreløpige resultater.

Figur 2 fylkestall.
Figur 2 fylkestall.

De eldste mest positive

De eldste er mest positive til å ta vaksine. I aldersgruppen fra 67 år og oppover svarer godt over 80 prosent at de svært eller nokså sannsynlig vil ta vaksinen.  

– Hvordan forklarer du dette?

– Det kan ha sammenheng med at personer i disse aldersgruppene er mest utsatt for å få et alvorlig forløp dersom de blir smittet og får covid-19-sykdom. Mange i denne gruppen har nok også opplevd smitteverntiltakene som spesielt belastende og håper at vaksinasjon på sikt vil kunne normalisere deres hverdag, svarer Geir Bukholm.

Menn mer positive enn kvinner

Ifølge undersøkelsen er menn gjennomgående noe mer positive til koronavaksine enn kvinner. Dette er andelene som svarer at de svært eller nokså sannsynlig vil ta vaksinen:

  • menn: 76 prosent
  • kvinner: 69 prosent

Kvinner i alderen 25–49 år er minst positive. Her svarer bare 60 prosent at de svært eller nokså sannsynlig vil ta en covid-19-vaksine.

Begrunnelsene i vet-ikke-gruppen

De fleste som har svart nei til å ta vaksinen, eller som ikke har bestemt seg, sier at frykten for bivirkninger er den viktigste grunnen. Dette svaret henger sammen med den nest viktigste grunnen: hvor mye erfaring det er fra bruk av vaksinen.

– Det kan derfor være rimelig å anta at viljen til å ta vaksinen vil øke etter hvert som større grupper av personer har tatt vaksinen og man har samlet mer erfaring om både effekt og bivirkninger, sier smitteverndirektøren.

De fleste i vet ikke-gruppen svarer at de ellers følger vaksinerådene helt eller delvis, både for seg selv eller sine barn. Også de fleste i nei-gruppen følger øvrige vaksineråd. 

Positive resultater

– Dette er alt i alt positive resultater når man tar hensyn til at det ennå ikke er noen godkjent vaksine tilgjengelig på markedet, og at befolkningen ennå ikke har fått noe særlig informasjon om vaksinene som kommer. Spesielt gledelig er det at de eldste som har størst behov for vaksinen, og som prioriteres først, er de som er mest positive til å la seg vaksinere, sier smitteverndirektør Geir Bukholm.

Han legger til at resultater fra undersøkelser som dette kan være et bidrag i arbeidet med vaksinering av befolkningen.