Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Risikovurdering første halvår 2021»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Risikovurdering første halvår 2021

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Risikovurdering første halvår 2021

Publisert

Vi må regne med å leve med epidemien i mange måneder til. Men dersom risikogruppene blir beskyttet med vaksinasjon, kan sykdomsbyrden letne betydelig.

Vi må regne med å leve med epidemien i mange måneder til. Men dersom risikogruppene blir beskyttet med vaksinasjon, kan sykdomsbyrden letne betydelig.


FHI har publisert en ny risikovurdering for covid-19-epidemien. Vurderingen omfatter perioden etter uke 51, det vi si fra 21. desember, i 2020 og første halvår i 2021.

- Vi har merket at en del av befolkningen tror at det bare er de eldste som kan få alvorlig sykdom. I risikovurderingen peker vi derfor på at 70 prosent av dem som legges inn i sykehus, og 66 prosent av dem som trenger intensivbehandling, er under 70 år, sier avdelingsdirektør Line Vold.

Folkehelseinstituttet antar at den nye virusvarianten som er oppdaget i England, neppe kan utryddes i Storbritannia. Det betyr at den sannsynligvis etter hvert vil spres i Europa og etter hvert komme til Norge, hvis den ikke allerede er her.

- Selv om mye fortsatt er ukjent om denne varianten, er det nødvendig å være årvåken. Vår høyst foreløpig vurdering er at varianten utgjør en risiko også for Norge. Dersom den virkelig har et høyere reproduksjonstall, og spres i Norge, kan epidemien bli vanskeligere å holde under kontroll, sier Line Vold.

Risikovurdering fram til midten av januar

Risikoen for økt smittespredning fra uke 52 i 2020 til og med uke 2 i 2021 vurderes som høy på lokalt nivå og regionalt nivå, men moderat på nasjonalt nivå.

Det mest sannsynlige bildet vi vil se fremover er stadige lokale utbrudd av varierende størrelse.

Vi tror kommunene klarer å få kontroll på disse utbruddene gjennom intensivert testing og smittesporing, allmenne smittevernråd og eventuelt ekstra kontaktreduserende tiltak i en periode.

Faren er imidlertid at dette er krevende arbeid over tid. Dersom det blir mange tilfeller, klarer kanskje ikke smittesporingen å holde tritt. Da kan man gå inn i en negativ spiral der uoppdagete tilfeller forårsaker ny spredning.

Det nasjonale bildet vil preges av situasjonen i det sentrale østlandsområdet. Det kreves fortsatt stor innsats for å bringe epidemien videre nedover her. Faren er at situasjonen skal snu og igjen eskalere og etter hvert vokse sammen med mange lokale utbrudd og utgjøre en nasjonal bølge.

Utfordringene for kommende halvår

De neste seks månedene vil det være vedvarende fare for at epidemien kommer ut av kontroll lokalt, regionalt eller nasjonalt.

  • Vi vurderer at det er stor sannsynlighet for mange lokale utbrudd med 5 – 50 tilfeller, men vi regner med at de involverte kommunene fortsatt vil klare å gjenvinne kontroll, i de fleste tilfellene i løpet av tre-fire uker. Sykdomsbyrden fra disse utbruddene blir sannsynligvis liten, og utbruddene vil ikke true sykehusenes kapasitet.
  • Vi vurderer at det er moderat sannsynlighet for at enkelte kommuner eller kommunegrupper, særlig i Oslo-området, vil ha et vedvarende høyere nivå gjennom vinteren, men vi regner med at kommunene ved riktig bruk av ekstra tiltak klarer å unngå situasjoner med akselererende spredning som truer helsetjenestens kapasitet. Sykdomsbyrden fra disse utbruddene blir moderat, og sykehusenes kapasitet blir bare moderat belastet.
  • Vi vurderer at det er liten sannsynlighet for en nasjonal bølge av akselererende spredning.

Situasjonen krever nøye overvåking, et sett av grunnleggende tiltak gjennom hele perioden og beredskap for lokal forsterking av tiltak i perioder.

Eventuell spredning av nye virusvarianter med større smittsomhet kan endre bildet det neste halvåret.

Vaksinasjon av deler av befolkningen kan endre bildet og påvirke både risiko- og tiltaksvurderingene:

  • Dersom risikogruppene blir beskyttet ved vaksinasjon, blir den mulige sykdomsbyrden av epidemien betydelig endret.
  • Dersom vaksinasjon i tillegg gir indirekte beskyttelse (ved at de vaksinerte ikke kan bli smittsomme), vil vaksinasjon direkte kunne erstatte andre tiltak slik at epidemien blir enklere å holde under kontroll.
  • Dersom vaksinasjon svekker motivasjonen i befolkningen, kan vi se en for tidlig reduksjon i etterlevelsen av tiltakene.

Størrelsen på disse effektene avhenger av hvor tidlig man kan vaksinere, hvor mange som blir vaksinert, hvor godt de blir beskyttet, og om de blir beskyttet også mot smitte og smittsomhet.

Les hele risikovurderingen på denne siden: