Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Oppdrag til Folkehelseinstituttet om å etablere Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Oppdrag til Folkehelseinstituttet om å etablere Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Oppdrag til Folkehelseinstituttet om å etablere Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19

Publisert

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag fra regjeringen å utarbeide et program for å dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronaepidemien. Programmet skal sikre pålitelig kunnskap for rådgiving, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19-epidemien i Norge. ‒ Aldri har veien fra forskning til beslutning og handling vært så kort, understreker direktør Camilla Stoltenberg.

Folkehelseinstituttet har fått i oppdrag fra regjeringen å utarbeide et program for å dekke akutte kunnskapsbehov i forbindelse med koronaepidemien. Programmet skal sikre pålitelig kunnskap for rådgiving, pasientbehandling og sentrale beslutninger i håndteringen av covid-19-epidemien i Norge. ‒ Aldri har veien fra forskning til beslutning og handling vært så kort, understreker direktør Camilla Stoltenberg.


Oppdraget

Programmet skal dekke de umiddelbare behovene til myndigheter, samfunnssektorene og befolkningen knyttet til helse samtidig som det legger grunnlag for bedre kunnskap på lengre sikt. Dette skal skje gjennom datainnsamling, forskning og oppsummering av eksisterende kunnskap.

Behov for godt kunnskapsgrunnlag

Norske myndigheter må fortløpende ta avgjørelser om ulike smitteforbyggende tiltak, der flere tunge hensyn må veies mot hverandre. Det er et enormt og umiddelbart behov for mer forskningsbasert kunnskap for å støtte disse beslutningene og for å utvikle og vurdere effekten av tiltak samt utvikling av ny teknologi. Verdien av økt kunnskap som kan redusere byrden av pandemien er svært stor, og dermed også nyttig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

‒ Vi mangler blant annet kunnskap om hvor stor andel av befolkningen som til enhver tid er smittet eller har gjennomgått infeksjon. Det er ikke klarlagt om de som har gjennomgått sykdommen utvikler immunitet og hva som er effekten av hvert av de enkelte smitteverntiltakene, sier Camilla Stoltenberg.

‒ Det trengs samtidig mer kunnskap om hva som er beste behandling av pasienter med covid-19 og hva som er effekten av nye kandidater av legemidler og vaksiner. Ny kunnskap trengs også for å understøtte utvikling, valg og justering av tiltak, fortsetter hun.

Forskning får stor betydning

Programmet skal levere ny forskningsbasert kunnskap, nye helsedata, nye sammenstillinger og vurderinger av eksisterende kunnskap. I tillegg skal programmet være en pådriver, en plattform for samarbeid og en koordinator av innsamling av helsedata og større nasjonale og internasjonale studier. Programmet skal utnytte kapasitet og kompetanse i alle relevante forskningsutførende organisasjoner i Norge samt å tilrettelegge for internasjonalt samarbeid.

Programmet har syv prioriterte spørsmål

Svarene på disse spørsmålene legger blant annet grunnlaget for en kontrollert og gradvis gjenåpning av samfunnet. Effekten av programmet vil være en mer effektiv respons på covid-19 epidemien og en bedre håndtering av ringvirkningene i alle samfunnssektorer. Programmet vil også gjøre oss bedre forberedt for neste epidemi.

  • Virus og epidemi

  1. Hvordan oppfører, endrer og sprer viruset seg?
  2. Hvordan vil epidemien utvikle seg?
  • Tiltak og konsekvenser

  1. Hva er effekten av smitteverntiltak på smittespredning?
  2. Hva er konsekvensene av epidemien og responsen for helse i hele befolkningen?
  3. Hva er konsekvensene av epidemien og responsen for samfunnet og økonomien?
  • Helse- og omsorgstjenesten

  1. Hvordan kan tjenestene best hjelpe pasienter med covid-19?
  2. Hvordan kan tjenestene unngå negative konsekvenser for andre pasientgrupper under epidemien?

Styringsgruppen for programmet

Styringsgruppen skal mobilisere for samarbeid mellom forskningsaktører for å dekke akutte kunnskapsbehov i helsesystemet i forbindelse med koronaepidemien. Medlemmene i styringsgruppen er Anne Husebekk (rektor, Universitetet i Tromsø), Camilla Dunsæd (kommunaldirektør, Kristiansand kommune og leder for Nasjonalt e-helsestyre), Linda Nøstbakken (forskningsdirektør, SSB), Stig Slørdahl, (administrerende direktør, Helse Midt-Norge), Sveinung Hole (daglig leder, Trond Mohn stiftelsen og leder for HelseOmsorg21-rådet), Tanja Storsul (direktør, Institutt for samfunnsforskning), og John-Arne Røttingen (administrerende direktør, Norges forskningsråd), som også leder gruppen.

I tillegg skal det etableres en gruppe for oppdragsgivere og brukere.