Hopp til innhold

Nyhet

Ny risiko- og responsrapport om covid-19-epidemien

Publisert

I dag publiserer Folkehelseinstituttet den åttende risikovurderingen siden koronavirusutbruddet startet i januar. Rapporten inneholder oppdatert kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons om epidemien i Norge.

I dag publiserer Folkehelseinstituttet den åttende risikovurderingen siden koronavirusutbruddet startet i januar. Rapporten inneholder oppdatert kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons om epidemien i Norge.


Rapporten finnes øverst i listen på denne siden: Covid-19-epidemien: Risikovurderinger

Status for epidemien

Den første bølgen av epidemien er på retur. Flere indikatorer peker nedover: antallet påviste tilfeller, andelen positive prøver, det effektive reproduksjonstallet (Reff), innleggelser i sykehus, innleggelser på intensivavdelinger og covid-19 assosierte dødsfall.

- I Norge antar vi at omlag 0,7 prosent av befolkningen antas å ha vært smittet. Smittespredningen har hatt store geografiske forskjeller, en rekke kommuner har ikke rapportert om noe smitte, sier avdelingsdirektør Line Vold ved Folkehelseinstituttet.

Se også ukerapporten for uke 20

Lav smittespredning i Norge

Matematiske modeller estimerer reproduksjonstallet i Norge for perioden 20. april til og med 15. mai til å være 0,61 (0,29-0,92).

Om lag 0,7 % av befolkningen antas å ha vært smittet, med store geografiske forskjeller, det innebærer mellom 30 000 og 40 000 smittede hvorav om lag 23 prosent er diagnostisert.

- Modelleringen baseres på sykehusinnleggelser. Siden det har vært få innleggelser den siste måneden, er det betydelig usikkerhet om reproduksjonstallet, sier avdelingsdirektør Line Vold ved Folkehelseinstituttet.

Veien videre

Det overordnede målet er å oppdage både lokale utbrudd og større trender så tidlig som mulig, og at effekt og kostnad av ulike tiltak i så stor grad som mulig er kjent. Covid-19 ser foreløpig ikke ut til å ha endret sin smittsomhet eller virulens i positiv eller negativ retning som følge av mutasjoner.

- Siden det kan gå lang tid før vaksinasjon blir mulig, må vi prøve å holde epidemien under kontroll uten tiltak med stor tiltaksbyrde. Det forutsetter at vi har tilstrekkelig overvåkings- og analysekapasitet for å kunne følge med på epidemiens utvikling, iverksette målrettede tiltak ved behov, og for å vurdere tiltakenes effekt, sier Vold.

- Lettelsen på tiltakene og bredere kriterier for testing kan imidlertid gi en økning i antall diagnostiserte tilfeller de nærmeste ukene, sier Vold.

Kjernen i tiltakene er fortsatt hygienetiltak, tidlig oppdaging og isolering av smittede, og oppsporing og karantene av nærkontakter. Disse tiltakene kan videreføres gjennom hele epidemien og har relativt lav samfunnsøkonomisk kostnad.

Kontaktreduserende tiltak kan igjen bli nødvendige dersom grunnleggende tiltak viser seg å ikke være tilfredsstillende, avslutter Vold.