Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Ny risikovurdering om covid-19-epidemien: Norge vil få lokale smitteutbrudd»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Ny risikovurdering om covid-19-epidemien: Norge vil få lokale smitteutbrudd

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Ny risikovurdering om covid-19-epidemien: Norge vil få lokale smitteutbrudd

Ny risikovurdering om covid-19-epidemien: Norge vil få lokale smitteutbrudd

Publisert

Det er fortsatt lite smittespredning av covid-19 i befolkningen i Norge. De fleste kommunene har ikke hatt meldte smittede de siste ukene.

Det er fortsatt lite smittespredning av covid-19 i befolkningen i Norge. De fleste kommunene har ikke hatt meldte smittede de siste ukene.


– Vi anser at det totalt har vært mellom 34 000 og 42 000 smittede i Norge. Av disse er omlag 8800 diagnostisert og dermed kjente tilfeller. Dette viser at antallet smittede i Norge er lavt, og samtidig at det har vært flere smittede i Norge enn de vi kjenner til og som er fulgt opp i helsetjenesten, sier Line Vold avdelingsdirektør ved Folkehelseinstituttet

Folkehelseinstituttets 10. risikovurdering inneholder oppdatert kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons om epidemien i Norge og finnes øverst i listen på siden: Covid-19 epidemien - Risikovurderinger.

Status Covid-19

Norge har god kontroll på smittespredningen. Det er høy testkapasitet, og få av de som testes er smittet med covid-19. Det er få pasienter innlagt på sykehus, og det er få pasienter som overføres til intensivbehandling. Totalt har 250 personer mistet livet som følge av covid-19 i Norge. Over halvparten av dødsfallene har vært i sykehjem.

Den første bølgen av epidemien i Norge er nesten over, og det antas at kun 1 % av befolkningen ser ut til å ha vært smittet.

– Det er godt å oppleve at Norge så langt har klart seg bra gjennom epidemien. Samtidig er jeg bekymret for pandemiens utvikling på verdensbasis. Nå øker antall smittede i flere land. Amerika er nå den verdensdelen som er verst rammet, og epidemien øker også på det indiske subkontinentet og i Midtøsten. Vi ser også en økning i antallet rapporterte syke med covid-19 i Afrika, sier Vold.

Risiko for smittespredning

Frem til nå har få nordmenn reist ut av Norge, og dermed har få kommet tilbake, og få har kommet fra andre land inn til Norge. Denne situasjonen endrer seg nå, når Norge gradvis åpnes for både inn- og utreiser.

– Når regjeringen nå gradvis åpner grensene og innreiserestriksjoner heves for reisende fra en del land, samt at flyvninger gjenopptas fra og til Norge, så øker risikoen for import av smitte til Norge, sier Vold.

– Generelt er det liten fare for at nordmenn og turister som kommer fra områder med samme gunstige smittesituasjon som Norge, eller som oppholder seg i karantene de første ti dagene vil bidra til økt smittespredning i Norge, fortsetter Vold.

Hun påpeker at vi ser at også flyvninger settes opp til områder av verden hvor Utenriksdepartementet fremdeles fraråder nordmenn å reise til, og hvor det er påkrevd med karantene ved retur til Norge. Nå er det spesielt viktig med god informasjon på mange språk til de som kommer til Norge, om de norske smittereglene og kravene til karantene.

Hun forklarer at selv om det vil oppstå lokale utbrudd som følge av importert smitte så vurderes konsekvensene som lave. Grunnen til dette er at helsetjenesten har god kapasitet og godt forberedt til å håndtere epidemien gjennom å teste, isolere og drive smitteoppsporing. Konsekvensene av spredning i Norge avhenger av hvor raskt en slik utvikling kan oppdages og bringes under kontroll, lokalt, regionalt eller nasjonalt.

Sosial ulikhet i helse knyttet til koronaepidemien – høy alder er største risikofaktor

Instituttet har gjennomført en kunnskapsoppsummering som omfatter sju studier om sammenheng mellom covid-19 relatert død og sosioøkonomiske variabler. – Resultatene av dette kan tyde på at det å ha lav inntekt, være fattig, bo i dårlig stilte områder, eller å være av visse etniske bakgrunner, er assosiert med økt risiko for covid-19 relatert død, sammenliknet med den generelle befolkningen.

Samtidig finnes nesten ingen forskningsbasert dokumentasjon av at tiltak som er spesifikt rettet mot sosiale eller økonomisk sårbare eller utsatte grupper under covid-19 pandemien, har hatt effekter på helsen.

– Vi trenger bedre kunnskap om styrken av og årsakene til sammenhengene mellom sosiale forhold og covid-19-relatert sykdomsbyrde eller tiltaksbyrde i Norge, sier Vold.

– Hvis vi får sosioøkonomiske og demografiske data fra NAV og SSB kan slike studier gjøres med data fra beredskapsregisteret Beredt C19. Smitteoppsporing kan gi nyttige kvalitative data om årsaker til mer smitte i noen områder eller grupper. For eksempel kan man analysere om smitte i husstanden er vanligere i Oslo-bydeler med mer trangboddhet, avslutter Vold. 

Fortsatt beredskap og prioriterte oppgaver

Siden viruset fremdeles finnes i Norge, og befolkningen ikke er immun, er denne epidemien ikke over – hverken i verden eller i Norge. Folkehelseinstituttet planlegger fremover for en ny, nasjonal bølge. Kanskje er det mest sannsynlig at vi får en slik bølge til høsten og vinteren når folk i større grad samles innendørs.

Folkehelseinstituttet vil i de fire neste uker særlig følge opp følgende aktiviteter:

  • Forsterke og forbedre systemene for å følge epidemiens og virusenes utvikling for å fange opp eventuell oppblussing så tidlig som mulig.
  • Veilede og støtte kommunelegene i oppdaging, vurdering og håndtering av lokale oppblussinger av smitte, herunder klynger, massesmittehendelser og andre utbrudd og bruk av smitteoppsporing. Håndboka for kommuneleger blir sentral.
  • Etablere et effektivt system for prøvetaking; inkludert i dette blant annet evaluere pilotprosjektet om spytt som prøvemateriale.
  • Kommunisere med befolkningen, helsetjenesten og kommunene om vår situasjonsforståelse og aktuelle smitteverntiltak og smittevernråd.
  • Skaffe mer kunnskap gjennom overvåking, forskning og kunnskapsoppsummering som grunnlag for langsiktig håndtering av epidemien, herunder videreutvikle Nasjonalt kunnskapsprogram for covid-19 og særlig vurdere sosiale faktorers påvirkning av sykdom som følge av epidemien eller tiltakene mot den.
  • Utarbeide og fortløpende oppdatere reiseråd for flere regioner utover de nordiske landene.