Hopp til innhold

Nyhet

Ny risiko- og responsrapport om covid-19-epidemien

Publisert

I dag publiserer Folkehelseinstituttet den sjuende risikovurderingen siden koronavirusutbruddet startet i januar. Rapporten inneholder oppdatert kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons om epidemien i Norge

I dag publiserer Folkehelseinstituttet den sjuende risikovurderingen siden koronavirusutbruddet startet i januar. Rapporten inneholder oppdatert kunnskap, situasjon, prognose, risiko og respons om epidemien i Norge


Rapporten finnes øverst i listen på denne siden: covid-19-epidemien. Risikovurdering og respons i Norge 

Rapporten følger mandatet Folkehelseinstituttet er tillagt i Nasjonal beredskapsplan mot utbrudd av alvorlige smittsomme sykdommer og i smittevernloven, og skal støtte helsemyndighetene, kommunene og helsetjenesten i håndtering av epidemien.

Se også Regjeringens plan og justering av koronatiltak (regjeringen.no)

Første bølge er snart over, men viktig å se framover

Samlet indikerer overvåkingen at covid-19 at det er få som har vært smittet i Norge så langt. Smitten sprer seg lite i nå, og det er færre nye som smittes.  Matematisk modellering har anslått at det til nå er smittet om lag 50 600 personer av covid-19 (tilsvarende rett under 1 % av befolkningen), hvorav 16 % er diagnostisert ved hjelp av tester som påviser virus i luftveiene.

- Befolkningens ansvarlighet og dermed oppslutning om smitteverntiltakene i tillegg til en formidabel innsats fra helsetjenesten har vært helt sentralt i at vi har lykkes i å begrense smittespredning. Frivillig oppslutning om smitteverntiltakene blir avgjørende hvis vi skal fortsette å holde epidemien under kontroll, sier Camilla Stoltenberg direktør ved Folkehelseinstituttet.

På lang sikt er det immunitet i befolkningen, som vil gjøre at epidemien ikke lenger er et folkehelseproblem. Immunitet i befolkningen kan utvikle seg naturlig gjennom smitte eller etter vaksinasjon.

FHI foreslår et system for å følge situasjonen og justere tiltak ved behov.

Instituttet vil bidra gjennom å gi et tilnærmet sanntidsbilde av epidemien og bedre kunnskap om hvor og i hvilke situasjoner smitte særlig skjer.

Instituttet vil også vurdere hvorvidt det er nødvendig med endringer av tiltak og i så fall hvilke tiltak og hvordan de skal endres. Vurderingen må ta hensyn til sykdomsbyrden, kapasitet i helsetjenesten, smitteverntiltakenes forventede smitteverneffekt og smitteverntiltakenes tiltaksbyrde, altså deres negative ringvirkninger.

- Vi vil advare mot automatisk gjeninnføring av tiltak hvis det kommer litt økning av smittetallene. I stedet må man vurdere en rekke forhold og veie forventet smitteverneffekt av tiltak mot forventede ulemper. Styrking eller gjeninnføring av tiltak må altså skje etter en velfundert prosess, sier Stoltenberg.

Risikovurdering

Folkehelseinstituttet anslår at epidemiens spredning i Norge kan deles i fem faser selv om det ikke er tydelige overganger mellom fasene.

Norge er fremdeles i det vi beskriver som fase 2 som karakteriseres ved at de fleste nye tilfellene er smittet i Norge, og at det finnes flere klynger med minst tre ledd av innenlands smitte, mens deler av landet har lite smitte og kan sies å være i fase 1.

- Den første bølgen av covid-19-epidemien i Norge er over toppen og på retur. Det skyldes en kombinasjon av tiltak, men det er dessverre ikke mulig å vite hvilke tiltak som har vært viktigst, sier Stoltenberg.

- Videre kan det se ut som om det effektive reproduksjonstallet R – som jeg oftest har kalt smittespredningstallet - allerede var sunket fra ca 3 til nærmere 1 da de mest omfattende tiltakene ble iverksatt 12. mars, og at det da ikke skulle mye til å presse det ned under 1,0.

Denne første bølgen har sannsynligvis vært en liten bølge der bare 1 – 2 % av befolkningen har blitt smittet. Det betyr at det er lite immunitet i befolkningen.

Samlet dødelighet regner vi med blir godt under 1 % av de smittede, men dødeligheten er sterkt aldersavhengig. Hittil har rundt 90 % av dødsfallene skjedd blant mennesker som var over 70 år.

Det kan komme nye bølger av epidemien

Folkehelseinstituttet regner med at minst 1 % av alle smittede vil ha behov for sykehusinnleggelse, og at rundt en firedel av disse vil ha behov for mekanisk pustehjelp.

De kommende årene vil det være vedvarende fare for nye bølger av denne epidemien. Helsetjenesten må fortsatt planlegge for at man ikke makter å stanse en slik bølge raskt nok og at belastningen kan bli betydelig.

Inntil videre anbefaler FHI at kommuner og sykehus fortsatt planlegger for en epidemi som varer om lag et år og som på toppen medfører samtidig:

  • 29 000 – 36 000 syke
  • 1 700 – 4 500 på sykehus
  • 600 – 1 200 på intensivavdeling

Vurdering av smitteverntiltakene

Tiltakene har samlet hatt svært god effekt mot epidemien, men det har så langt ikke vært mulig å anslå effekten av de enkelte tiltakene hver for seg.

- Tiltaksbyrden har vært stor. Hvis alle tiltakene videreføres, vil de uheldige ringvirkninger for virksomheter og samfunn ikke være holdbare over tid. Folkehelseinstituttet har gjennomført en vurdering av smitteverntiltakene, og gir i risikorapporten en vurdering av hvilke tiltak som bør opprettholdes, justeres og avsluttes, sier Stoltenberg.

Tiltak 1. God hygiene i befolkningen og helsetjenesten
Har vært iverksatt for å redusere smitte via gjenstander og hender og redusere smitte ved hoste.  Tiltakene vurderes som effektive og lite inngripende, de bør derfor videreføres, men kan styrkes overfor sårbare grupper, spesielt eldre personer, men også andre, som noen grupper i innvandrerbefolkningen.

Tiltak 2. Testing og tidlig isolering av smittede.
Dette tiltaket består av diagnostisering gjennom testing og etterfølgende isolering. Tiltaket vurderes å ha hatt stor effekt og bør videreføres, siden det fjerner smittekilder fra samfunnet. Hvem som skal testes og forenklede testmetoder bør stadig vurderes slik at man så godt som mulig fanger opp nye tilfeller.

Tiltak 3. Oppfølging av eksponerte – smitteoppsporing, oppfølging og karantene
Dette tiltaket skal hindre smitte fra eksponerte personer før de selv er klar over smittsomheten.  Tiltaket vurderes å ha hatt moderat effekt siden det kan stoppe mulig smitte, men de fleste kontaktene er ikke smittet. Tiltaket bør videreføres, men det bør målrettes bedre. Karanteneperioden på 14 dager er unødvendig lang og bør forkortes til 10 dager. Det bør også vurderes om karantene kan erstattes med testing eller nøye oppfølging for symptomer, iallfall for andre enn husstandsmedlemmer.

Tiltak 4. Færre reisende fra områder med epidemisk spredning

  • Siden det er lite smitte i hele landet, kan rådet om å avstå fra innenlands reiser avsluttes.
  • Forbudet mot utenlandsreiser for helsepersonell har svært liten effekt ut over innreisekarantene og bør oppheves.
  • Den obligatoriske innreisekarantenen bør vurderes gjensidig opphevet med andre land som også har god kontroll på epidemien.

Tiltak 5. Redusert kontakthyppighet i befolkningen
Tiltakene som reduserer kontakthyppighet er mest effektive når det er mye smittespredning, det er det ikke i Norge og tiltakene bør gradvis oppheves. Hvis anbefaling om avstand på minst en meter etterleves så har gruppestørrelse liten betydning. Dermed anbefales også oppheving av; stengte grunnskoler, videregående skoler, universitet og høyskoler samt oppfordring om hjemmekontor