Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Ny risiko- og responsrapport om covid-19-epidemien»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Ny risiko- og responsrapport om covid-19-epidemien

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Ny risiko- og responsrapport om covid-19-epidemien

Publisert

En rekke smitteverntiltak har brakt epidemien under kontroll i Norge; den er nå på retur. Det overordnede målet for det neste året bør være at sykdomsbyrden av epidemien skal forbli lav, samtidig som uheldige ringvirkninger og kostnader av smitteverntiltakene minimaliseres.

En rekke smitteverntiltak har brakt epidemien under kontroll i Norge; den er nå på retur. Det overordnede målet for det neste året bør være at sykdomsbyrden av epidemien skal forbli lav, samtidig som uheldige ringvirkninger og kostnader av smitteverntiltakene minimaliseres.


Dette er konklusjonene i en ny rapport om covid-19-epidemien fra Folkehelseinstituttet som blant inneholder situasjonsanalyse, prognose, risikovurdering og respons.

– Selv om den første bølgen i Norge er på retur så herjer epidemien videre i verden, og den norske befolkningen er ikke immun. Det er nødvendig å finne en farbar vei videre for befolkningen, helsetjenesten og samfunnet. Smitteverntiltakene må fremover justeres kontinuerlig etter utvikling av epidemien og kunnskapen som blir tilgjengelig, sier områdedirektør Geir Bukholm ved Folkehelseinstituttet.

– Det er kun immunitet i befolkningen, naturlig eller etter vaksinasjon, som på sikt vil stoppe epidemien som folkehelseproblem. Et svært effektivt legemiddel kan også endre bildet fullstendig, fortsetter Bukholm.

Folkehelseinstituttet anbefaler at tiltak må justeres etter utvikling av epidemien og kunnskapen. En slik strategi har fire forutsetninger:

Økt testing og bedre overvåking

Vi må ha god situasjonsforståelse slik at vi raskt oppdager trekk som kan kreve justeringer av smitteverntiltakene og omlegging av virksomheten i helsetjenesten. Dette krever økt testing og bedre overvåking, forskningsbaserte analyser og infeksjonsmodellering som sammen kan gi et tilnærmet sanntidsbilde av epidemien.

Målrettede tiltak

Vi må forstå mer om tiltakenes smitteverneffekt, uheldige ringvirkninger og kostnader slik at vi kan sette inn den rette pakken med tiltak. Mer kunnskap kan vi få gjennom infeksjonsmodellering og forskning.
Det er neppe holdbart å opprettholde omfattende kontaktreduserende tiltak særlig lenge. Målrettet testing og isolering samt smitteoppsporing og karantene er mye mer målrettet fordi man da tar ut smittekilder, men lar de ikke-smittede fortsette å møtes. Disse tiltakene bør styrkes nå som de kontaktreduserende tiltakene trappes ned.

Samtidig må vi stadig forbedre tiltakene for å beskytte de eldre, særlig beboere i sykehjem og omsorgsboliger og mottakere av hjemmesykepleie.

Forberede helsetjenesten på flere syke

Vi må forberede helsetjenesten, særlig intensivavdelingene og sykehjemmene, på et høyt antall pasienter med covid-19 slik at den kan håndtere eventuelle økninger i epidemien. Det krever god samhandling mellom sykehus og kommuner. Samtidig må ikke helsetjenesten redusere sin ordinære aktivitet før det er absolutt nødvendig.

God dialog med befolkningen

Vi må ha en god dialog med befolkningen om epidemiens utvikling, strategien og tiltakene. Befolkningen må forberedes på at epidemien vil vare lenge, at mange fortsatt vil bli syke, men at bare noen få vil bli alvorlig syke. Publikum må forstå at en nullvisjon ikke er realistisk; risikoen kan reduseres, men ikke elimineres, og at frivillig oppslutning om tiltakene fortsatt er avgjørende for å holde epidemien under kontroll.

− Vi har basert rapporten på WHOs globale covid-19-strategi, som i sin kortform er formulert slik på engelsk: To save lives, minimize disruption of society, and protect economies. Altså å redde liv, minimalisere forstyrrelser i samfunnslivet og beskytte samfunnsøkonomien, forteller Bukholm.

Videre utvikling av epidemien i Norge

De iverksatte tiltakene i Norge har redusert reproduksjonstallet (smittetallet) til godt under 1. Dette tallet beskriver hvor mange mennesker en som er smittet med covid-19, smitter videre. Når det er under 1, antyder tallet at vi ikke har en økende smitte i befolkningen.

Lettelsene i noen tiltak, samt mulig dårligere etterlevelse av de generelle rådene når vi nå letter på en del av de mest inngripende tiltakene kan føre til høyere reproduksjonstall. En eventuell økning i reproduksjonstallet nå vil med andre ord ikke automatisk kunne tilskrives åpning av barnehager og skoler, eller åpning av virksomheter med én-til-én kontakt.

Avhengig av valg av strategi og effekt av tiltakene kan vi regne med at 5 - 50 prosent av befolkningen blir smittet i epidemiens første par år. De samlede helsekonsekvensene avhenger av fordelingen av de ulike utfallene av sykdommen blant de smittede samt kapasitet i helsetjenesten dersom toppen på utbruddet blir høy. Det er fortsatt vanskelig å tegne en sykdomspyramide med noen særlig grad av sikkerhet.

Folkehelseinstituttet regner med at samlet dødelighet (letalitet) blir godt under 1 prosent av de smittede, men letaliteten er sterkt aldersavhengig. Den øker bratt fra rundt 70-årsalderen. Vi må regne med at rundt 90 prosent av dødsfallene kommer i gruppa over 70 år.

Minst 1 prosent av alle smittede (ikke bare av de syke) vil trolig ha behov for sykehusinnleggelse, og at rundt en firedel av disse vil ha behov for mekanisk pustehjelp.

Mangel på beskyttelsesutstyr for helsepersonell er fortsatt en utfordring som kan bidra til unødvendig spredning.

Sannsynligheten for spredning i Norge vurderes nå som høy.

– Siden epidemien er under tydelig påvirkning av smitteverntiltakene, er det ikke mulig å peke på når en epidemi i Norge når toppen. Det avhenger i stor grad av tiltakene som settes inn. Dersom påvirkningen på epidemien forutsetter som nå, er vi over toppen av den første bølgen, avslutter Bukholm.