Hopp til innhold

Nyhet

NORM/NORM-VET rapporten 2019: Fortsatt lav antibiotikabruk og resistens i Norge

Publisert

NORM og NORM-VET rapporten gir en årlig status for bruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistens. Årets rapport er den 20. i rekken og bekrefter fortsatt lav forekomst av resistens – og stabil antibiotikabruk.

Bilde av pilleforpakninger
Foto: Colourbox.com

NORM og NORM-VET rapporten gir en årlig status for bruk av antibiotika og utvikling av antibiotikaresistens. Årets rapport er den 20. i rekken og bekrefter fortsatt lav forekomst av resistens – og stabil antibiotikabruk.


I Norge gjøres det et godt arbeid for å forebygge utvikling og spredning av resistente mikrober. Dette har resultert i at forekomsten av antibiotikaresistens fortsatt er lav i bakterier fra mennesker og dyr. I Norge har vi hatt et mål om å redusere forbruk av antibiotika generelt, samt å bruke mindre bredsprektrede antibiotika i spesialisthelsetjenesten.

Forbruk av antibiotika hos mennesker

Total antibiotikabruk inkluderer alt salg i Norge av antibakterielle midler til systemisk bruk hos mennesker både i primærhelsetjenesten og i institusjoner.

‒ Siden 2012 har det vært nedgang i den totale antibiotikabruken med 22 prosent. Men i 2019 ble det observert en liten økning fra 2018 og vi er dermed på samme nivå som i 2017, sier seniorforsker Hege Salvesen Blix i Folkehelseinstituttet.

Andelen smalspektrede penicilliner var stabil i tallene fra 2019 og utgjør 27 prosent av totalt salg (unntatt metenamin). Salg av metenamin var kraftig redusert i 2019 på grunn av mangelsituasjon i vårsemesteret.

Rundt 84 prosent av antibakterielle midler brukes i primærhelsetjenesten, det vil si utenfor helseinstitusjoner.  Av den resterende andelen går 8 prosent til bruk i sykehus. Denne fordelingen er om lag den samme fra år til år. Bruken av bredspektrede antibiotika i spesialisthelsetjenesten er redusert med 16 prosent fra 2012.

‒ Terapimønster av antibakterielle midler i sykehus endres ikke mye fra ett år til et annet, men det er en tydelig trend til mer bruk av antibiotika anbefalt i de nasjonale retningslinjene, og det er gledelig, sier Hege Salvesen Blix.

Nasjonale retninglinjer

Resistens i bakterieprøver fra mennesker

Forekomsten av antibiotikaresistente bakterier i pasientprøver var fortsatt lav i 2019.

‒ MRSA utgjør fortsatt en svært liten andel av gule stafylokokker fra sårprøver, slik de har gjort i tidligere år, og det påvises svært få alvorlige MRSA-infeksjoner, sier overlege Gunnar Skov Simonsen som leder Norsk overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) og som har sammenfattet rapporten.

Produksjon av bredspektrede beta-laktamaser (ESBL) er blitt et utbredt problem i mange land, og forekomsten har også vært økende i Norge. Forekomsten er svakt økende fra 2018 til 2019 for E. coli bakterier, men stabil for Klebsiella.

Karbapenemer er en gruppe antibiotika som ofte anses som siste skanse i effektiv antibiotikabehandling av alvorlige bakterielle infeksjoner.  Antallet pasienter med karbapenemaseproduserende  Pseudomonas aeruginosa og Acinetobacter spp økte fra 2018 til 2019. Slike funn er i all hovedsak knyttet til reise og opphold i utlandet.

‒ Selv om forekomsten av karbapenemaseproduserende bakterier i Norge fortsatt er lav, er dette en situasjon vi følger nøye, sier Gunnar Skov Simonsen.

Rapporten beskriver også resistenssituasjonen hos en rekke andre bakterietyper.

Satsing på smittevernarbeid

I tillegg til et fordelaktig forbruksmønster av antibiotika, er effektive smitteverntiltak mot spredning av resistente bakterier en viktig del av satsingen. Et lavere smittepress i befolkningen vil redusere behovet for antibiotikabruken. For å understreke dette har regjeringen utarbeidet en handlingsplan for et bedre smittevern 2019 -2023.

Det gode arbeidet må fortsette

Selv om mye går bra i Norge for å forebygge utvikling og spredning av resistens, er det viktig med kontinuerlig innsats på dette feltet. Verdens helseorganisasjon omtaler resistensproblemet som en av de største helsetruslene vi står overfor. Det har derfor lenge vært enighet om handling lokalt og samarbeid internasjonalt.

‒ Verden er «blitt mindre» og vi utveksler og deler mikrober på tvers av landegrenser. Betydningen av internasjonalt samarbeid for å bekjempe smittsomme sykdommer har vi til fulle fått erfare gjennom COVID-19 pandemien, og det samme gjelder for arbeidet mot resistens, sier Gunnar Skov Simonsen.

‒ Det har vært diskutert om det er en sammenheng mellom dødeligheten av COVID-19 og høy forekomst av resistens, men foreløpig har vi ikke tilstrekkelige data til å trekke noen konklusjoner om dette, understreker han.

Det er nødvendig med en kontinuerlig innsats for å bevare den gunstige situasjonen for at antibiotika også i fremtiden skal være effektive for dem som trenger det.

NORM/NORM-VET-rapporten er viktig for å dokumentere utviklingen av antibiotikabruk og resistens både hos mennesker og dyr. En nasjonal oversikt over situasjonen er derfor nødvendig for å evaluere effekten av tiltak og trender over tid. Data benyttes også til risikovurderinger og er viktig for forskningen på antibiotikaresistens.

Hør felles podkast fra Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet