Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Nitrogendioksid forverrer helsa ved lave nivåer»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Nitrogendioksid forverrer helsa ved lave nivåer

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Nitrogendioksid forverrer helsa ved lave nivåer

Publisert

Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet senker luftkvalitetskriteriet for nitrogendioksid (NO2) etter en gjennomgang av forskningen om helseeffektene.

Fotograf: John Petter Reinertsen
Fotograf: John Petter Reinertsen

Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet senker luftkvalitetskriteriet for nitrogendioksid (NO2) etter en gjennomgang av forskningen om helseeffektene.


− Basert på det vi har funnet ut om helseeffektene ved langvarig eksponering, det vil si år, har vi nå senket nivået for hvor mye NO2 det maksimalt kan være i lufta for at vi kan anse den som trygg, sier seksjonsleder Johan Øvrevik ved Folkehelseinstituttet. 

NO2 bidrar til å forverre astma

Nitrogendioksid (NO2) er en helseskadelig gass. Den viktigste kilden der folk bor og ferdes er veitrafikk hvor utslippene skjer på bakkenivå. 

De viktigste helseeffektene av NO2 er svekket lungefunksjon og forverring av astma. Barn er spesielt følsomme. Det er også støttende holdepunkter for andre helseeffekter som forverring av kols, bronkitt og hjerte- og karsykdommer, samt for økt dødelighet. Forskningen viser også at langvarig eksponering for NO2 kan bidra til utvikling av luftveissykdommer, og da spesielt astma.

Luftkvalitetskriteriene angir trygge nivåer for utendørsluften 

I Norge har vi luftkvalitetskriterier som er fastsatt av Folkehelseinstituttet og Miljødirektoratet. Disse angir nivåer av forurensning i utelufta som ikke bør overskrides for at den skal være trygg for de aller fleste.  

Det nasjonale målet for trygg luft i Norge angir et langsiktig ambisjonsnivå for utendørslufta og er basert på luftkvalitetskriteriene. Vi har også juridisk bindende grenseverdier som er minimumskrav til kvaliteten på utendørslufta.  

Luftkvalitetskriteriene brukes til å vurdere behovet for å redusere helsebelastningen, og inngår i grunnlaget forvaltningen bruker for å fastsette nasjonale mål og grenseverdier.  

Senker luftkvalitetskriteriet

Hvor lenge en blir utsatt, eller eksponert, for NO2 er viktig for hvilke helseeffekter som kan oppstå. Det finnes derfor luftkvalitetskriterier for kortvarig eksponering i 15 minutter og 1 time, som er relevant i manges hverdag. For eksempel når man venter på bussen langs en stor vei, i rushtrafikk på vei til jobben eller er i et parkeringshus. Det finnes også luftkvalitetskriterier for nivåer i løpet av ett år (årsmiddel). 

Vi endrer nå luftkvalitetskriteriet for årsmiddel. Tidligere var inntil 40 mikrogram per kubikkmeter luft med NO2 i årsmiddel ansett som et trygt nivå. Nå senkes dette til 30 mikrogram i løpet av ett år.  Luftkvalitetskriteriene for 15 minutter og én time beholdes på samme nivå som i dag. 

 

Luftkvalitetskriteriene

  • Miljødirektoratet og Folkehelseinstituttet utarbeider luftkvalitetskriterier som angir hvilke nivåer av luftforurensning som er trygge for de aller fleste. Disse er ikke juridisk bindende.
  • Grenseverdier og målsettingsverdier er minimumskrav til utendørsluft i Norge, og er juridisk bindende. Det vil si at det er ulovlig å bryte dem. Det er kommunene som har ansvar for å følge opp luftkvaliteten. Disse verdiene er fastsatt i forurensningsforskriften kapittel 7.
  • Det nasjonale målet for trygg luft gir et langsiktig ambisjonsnivå for utendørslufta i Norge. Se mer om det nasjonale målet for trygg luft på Miljøstatus.

Blir utsatt for NO2 i trafikken

Vi blir utsatt for NO2 i trafikken, enten vi går, sykler, eller kjører selv. Ved bilkjøring kan konsentrasjonen av NO2 i bilkupeen være lik som i utelufta, med mindre man resirkulerer lufta inne i kupeen. Som oftest blir vi utsatt for de høyeste konsentrasjonene om vinteren på kalde dager med lite vind, og spesielt på trafikkerte veier og i tunneler.

I enkelte boligområder i Norge er NO2-konsentrasjonen for høy. I 2018 var omtrent 15 000 mennesker eksponert for nivåer (årsmidler) av NO2 over det nye luftkvalitetskriteriet på sin bostedsadresse.  

For høye konsentrasjoner av NO2 er først og fremst et problem i større byer og tettsteder, og langs trafikkerte veier. Nivåene har heldigvis gått nedover de siste årene. Det er først og fremst Oslo og Bergen som har slitt med å overholde luftkvalitetskriteriet for årsmiddelet av NO2

Når vi nå senker luftkvalitetskriteriet for langvarig eksponering (årsmidler), kan noen flere byer havne over anbefalt nivå.  

NO2_figur.png

Grafen viser det høyeste årsmiddelet (gjennomsnittlig årskonsentrasjon) av NO2, målt i norske byer i perioden 2008-2019. I kommuner med flere målestasjoner kan det variere hvilken stasjon som har høyest nivå fra år til år. Kilde: Sentral database for lokal luftkvalitet (SDB).

Sjekk luftkvaliteten og unngå dårlig luft

På varslingstjenesten Luftkvalitet i Norge kan du sjekke luftkvaliteten og nivåene av forurensning i lufta, hvor som helst og når som helst – nå og fram i tid. Der får du også helseråd og informasjon om luftforurensning. Luftvarselet er også tilgjengelig på værvarslingstjenesten Yr.