Hopp til innhold

Nyhet

Nytt datagrunnlag

Færre barn får astma, men flere får allergi og eksem

Publisert

Færre barn får astma, men flere bruker medisiner mot allergi og eksem, viser en undersøkelse som Folkehelseinstituttet har utført for Helsedirektoratet.

barn med astma
colourbox.com

Færre barn får astma, men flere bruker medisiner mot allergi og eksem, viser en undersøkelse som Folkehelseinstituttet har utført for Helsedirektoratet.


For første gang har forskere fått et solid datagrunnlag for å følge utviklingen av astma og allergi i den norske befolkningen. De siste åtte årene har blant annet kostnadene for uttak av astmamedisiner gått ned, og færre barn med astma blir lagt inn på sykehus.

Forskergruppen fra Folkehelseinstituttet og andre forskningsinstitusjoner i Norge har publisert noen foreløpige resultater, men det vil bli publisert flere resultater fra prosjektet i løpet av året.

Størst nedgang i innleggelser blant de yngste

Frem til nå har det ikke vært noen landsdekkende oversikt over hvor mange i Norge som har astma og allergi, men forekomsten har blitt regnet for å være høy, og økende de siste 30 årene.

De nye resultatene viser at forekomsten av astma målt ved uttak av astmamedisiner i aldersgruppen 0–44 år har ligget stabilt på rundt fem prosent i perioden fra 2008 til 2018. Antall sykehusinnleggelser på grunn av astma har gått ned i samme periode. Nedgangen har vært størst blant de yngste.

– Vi har ikke hatt gode nok data for å kunne si noe om utviklingen i Norge. Det har også gjort det vanskelig å vite problemets omfang og belyse mulige effekter av tiltak. Men nå har vi for første gang et solid datagrunnlag for å følge utviklingen videre, forklarer Nystad.

Fra tynt til solid datagrunnlag

De nye tallene stammer fra helseregistre som gjør det mulig å følge helsetilstanden i Norge på nye måter.

– Vi kan overvåke helsetilstanden og utviklingen over tid i hele befolkningen ved så se på uttaket av medisiner fra norske apotek og antall sykehusinnleggelser til pasienter. Selv om det ikke er et direkte mål for sykelighet, gir det oss et verdifullt bilde av hvordan situasjonen er, sier seniorforsker og prosjektleder Wenche Nystad ved Folkehelseinstituttet.

Sammen med andre forskere ved Folkehelseinstituttet og andre norske forskningsinstitusjoner har hun undersøkt forekomsten av astma, allergi og atopisk eksem blant hele befolkningen i Norge.

Kunnskapen om hvor utbredt astma og allergi er, har så langt vært basert på få og små sporadiske undersøkelser med relativt få deltagere. Undersøkelsene har i hovedsak vært basert på informasjon fra spørreskjemaer med til dels varierende definisjon av sykdom.

Stor økning i atopisk eksem

I samme periode har imidlertid uttaket av medisiner for atopisk eksem og for allergisk nesetetthet, på fagspråket kalt rhinitt, økt. Den største økningen finner vi i uttak av medisiner for atopisk eksem. Det gjelder spesielt blant de yngste i alderen 0 – 5 år. Her økte forekomsten blant gutter under to år fra nærmere 7 prosent i 2010 til 17 prosent i 2018, mens økningen blant jenter var fra fire til 14 prosent.

– Astma og allergi utgjør fremdeles en stor sykdomsgruppe, men det er gledelig at sykeligheten av astma synes å gå ned. Det er heller ingen store regionale forskjeller i forekomsten av astma og allergi, bortsett fra for allergisk rhinitt hvor forekomsten er noe lavere i nord, sier Øymar.

Kostnadene redusert med 139 millioner

Fra 2010 til 2016 ble kostnadene knyttet til astma og allergi redusert med 139 millioner kroner, fra 1022 millioner til 883 millioner. Beregningene inkluderer årlige kostnader for uttak av medisiner for astma, allergisk rhinitt og atopisk eksem, og bruk av spesialist- og primærhelsetjenesten.

Kostnadene for uttak av astmamedisiner har gått ned, mens uttak av medisiner for allergisk rhinitt og atopisk eksem har økt. Samme tendens ser vi også i bruk av primærhelsetjenesten: Reduserte kostnader ved astma, og økte kostnader ved allergisk rhinitt og atopisk eksem. Kostnadene for bruk av spesialisthelsetjenesten synes å ha gått ned.

Stort behov for gode registerdata

Et systematisk litteratursøk for å belyse forekomsten av astma, allergisk rhinitt og atopisk eksem i Skandinavia viser at det er få populasjonsbaserte, nasjonalt representative studier som gir oss tall på forekomsten av disse sykdommene. Studiene baserer seg ofte på spørreskjema med selvrapportering av sykdommene, populasjonene er små og kan være selekterte med en større andel av pasienter enn det man finner i den generelle befolkningen. Dette vil gi et skjevt bilde av situasjonen.

– Resultatene fra ulike studier er heller ikke sammenlignbare over tid. Tallene gir ingen sikre svar, og krever at vi fortolker dataene med forsiktighet, advarer Nystad.

Om undersøkelsen

Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Målet var å belyse forekomsten av astma, allergi og atopisk eksem blant barn, unge og voksne.

Gruppen har bestått av klinikere, epidemiologer, helsetjenesteforskere, statistikere og farmasøyter.

For å svare på oppdraget benyttet forskerne flere ulike datakilder som:

  • Reseptregisteret som inneholder informasjon om uttak av legemidler på resept
  • Norsk pasientregister (NPR) med data fra spesialisthelsetjenesten
  • Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) med data fra primærhelsetjenesten
  • et større systematisk litteratursøk som inkluderte omkring 5000 internasjonale publikasjoner

Referanse: Hva er forekomsten av astma, allergisk rhinitt og atopisk eksem blant barn, unge og voksne?
Kort sammendrag på norsk av foreløpige resultater