Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Mer covid-19 i noen yrkesgrupper»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Mer covid-19 i noen yrkesgrupper

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsfunn

Mer covid-19 i noen yrkesgrupper

Publisert

I yrkesgrupper som har hyppig kontakt med andre mennesker, har det vært mer covid-19 enn i andre yrkesgrupper. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Eksempler er sjåfører, helsepersonell og ansatte på serveringssteder.

I yrkesgrupper som har hyppig kontakt med andre mennesker, har det vært mer covid-19 enn i andre yrkesgrupper. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet. Eksempler er sjåfører, helsepersonell og ansatte på serveringssteder.


Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt om yrkesgrupper som har hyppig kontakt med kunder, elever, brukere eller pasienter har økt risiko for covid-19. Data er hentet fra helseregistre og andre registre.

– Vi ser at helsepersonell og sjåfører var mest utsatt i den første perioden av epidemien vinteren og våren 2020. I høst fant vi ikke flere tilfeller av covid-19 blant helsepersonell enn blant andre. Derimot kan risikoen nå i høst ha vært høyere for arbeidstakere som møter mange kunder, slik som bartendere og servitører, sier Karin Magnusson, forsker ved Folkehelseinstituttet og førsteforfatter av studien. 

De viktigste resultatene

Perioden februar–juli

Resultatene er foreløpige og viser at i perioden fra februar til midten av juli 2020 var det:

  • 2,3 covid-19-tilfeller per 1000 personer i yrkesaktiv alder (20–70 år) i Norge.
  • Blant helsepersonell som fysioterapeuter, tannleger, sykepleiere og leger var det 3,5 til 6,5 tilfeller per 1000. Dette er 1,5 til 3 ganger mer enn i den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder. 
  • Blant taxisjåfører, bussjåfører og trikkeførere var det om lag samme økning: fra 3,4 til 5,5 tilfeller per 1000. 

Perioden juli–november

I perioden fra midten av juli til starten av november 2020 var det:

  • 2,6 covid-19-tilfeller per 1000 personer i yrkesaktiv alder i Norge, altså litt høyere enn i den første perioden.
  • Mest utsatt i den andre perioden var ansatte i serveringsbransjen, slik som bartendere og servitører, dessuten fly- og båtverter. Antallet covid-19-tilfeller var fra 6,2 til 8,9 per 1000.
  • Blant helsepersonell var antallet i den andre perioden lavere eller på samme nivå som blant andre i yrkesaktiv alder.
  • Blant bussjåfører og trikkeførere var det også om lag samme nivå som blant andre i yrkesaktiv alder, mens det var noen flere tilfeller blant taxisjåfører (4,2 per 1000).

Resultater per yrkesgruppe

Resultatene er fordelt på yrkesgrupper. Blant lærere var det ikke flere covid-19-tilfeller enn i andre yrkesgrupper, det gjelder begge perioder. 

diagram
Antall med bekreftet covid-19 per 1000 yrkesaktive i forskjellige yrker i Norge, før og etter 18. juli 2020. Vertikale linjer viser andelen bekreftede tilfeller for alle i yrkesaktiv alder (20-70 år) for de to periodene. Illustrasjon: FHI.

Testkriterier og smitteverntiltak kan forklare forskjellene mellom periodene

– Forskjellen mellom første og andre periode kan skyldes endringer i testkriteriene. I første periode var det mangel på testutstyr, og syke, risikopersoner og helsepersonell ble derfor prioritert for testing. I den andre perioden kunne også nærkontakter og personer med milde symptomer bli testet. En annen forklaring kan være smitteverntiltak, blant annet at færre reiste på ferie til utlandet, sier Magnusson. 

– Den høye andelen leger som ble smittet i første periode, kan for eksempel ha blitt smittet på ferie i Italia, og ikke hjemme i Norge på legekontoret. Men dette vet vi ikke, en forklaring kan også være bedre beskyttelse av helsepersonell. I framtidige studier kan vi sette flere slike mulige forklaringsfaktorer sammen og lære mer om smitterisiko i ulike settinger, legger hun til.

Sykehusinnleggelser

Det var ingen forskjeller mellom yrkesgrupper når det gjelder alvorlig covid-19-sykdom og sykehusinnleggelser. Et unntak gjelder tannleger hvor det var flere sykehusinnleggelser enn i andre yrkesgrupper. Dette reiser spørsmål om hvorvidt smitte med en stor dose virus fra enkeltpersoner kan øke risikoen for alvorligere sykdomsforløp, men tallene er lave og derfor usikre.

Om studien

Formålet var å studere om risikoen for covid-19 og sykehusinnleggelser økte blant arbeidstakere i yrker som har mye direkte kontakt med andre mennesker, når man sammenlignet med alle i yrkesaktiv alder.

Studien omfatter vel 3,5 millioner innbyggere i yrkesaktiv alder, dvs. 20–70 år. Gjennomsnittet var 44 år, og det var om lag lik fordeling mellom menn og kvinner. Hver yrkesgruppe ble sammenliknet med den øvrige befolkningen i yrkesaktiv alder, og risikoen ble justert for alder, kjønn og fødeland. 

Data om covid-19 ble hentet fra Beredt-C19-registeret ved Folkehelseinstituttet. Dette registeret kombinerer data fra blant annet Meldingssystem for smittsomme sykdommer (MSIS), Norsk pasientregister, Folkeregisteret og NAVs arbeidsgiver- og arbeidstakerregister. 

Etter det forskerne kjenner til er dette den første nasjonale studien om yrkesaktivitet og covid-19-risiko. Metodene som er brukt er identiske med metoder beskrevet i referansen (Magnusson et al., 2020), men med oppdaterte tall som gjelder til og med 3. november 2020.

Referanser

Pre-print forskningsartikkel på pre-printserver og til fagfellevurdering i vitenskapelig tidsskrift:

Magnusson, Karin; Nygård, Karin; Vold, Line; Telle, Kjetil. Occupational risk of COVID-19 in the 1st vs 2nd wave of infection (pdf). medRxiv, 29.20.2020. doi: https://doi.org/10.1101/2020.10.29.20220426