Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Mange sier at de bryter karanteneplikten»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Mange sier at de bryter karanteneplikten

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Forskningsfunn

Mange sier at de bryter karanteneplikten

Publisert

Urovekkende mange sier at de bryter karanteneplikten i forbindelse med covid-19, viser en ny studie. Særlig personer uten symptomer på covid-19 sa at de ikke overholdt karanteneplikten. Studien er gjennomført i perioden april – juli.

Urovekkende mange sier at de bryter karanteneplikten i forbindelse med covid-19, viser en ny studie. Særlig personer uten symptomer på covid-19 sa at de ikke overholdt karanteneplikten. Studien er gjennomført i perioden april – juli.


Samlet sett svarte 42 prosent av deltakerne i studien at de overholdt karanteneplikten. Etterlevelsen var gjennomgående høyere blant de med symptomer i aldersgruppen 18-29 år enn blant de andre deltakerne.

28 prosent av de uten symptomer oppga at de overholdt karanteneplikten, mens tilsvarende tall for de med symptomer var 69 prosent.

 – Urovekkende mange sa at de brøt karanteneplikten i denne perioden. Tallene viser hvor viktig det er å tydelig kommunisere at karantene ikke er et valg, men en plikt, og enkelt forklare i hvilke situasjoner karantene er påkrevd, sier fagdirektør Frode Forland ved FHI.

Høyest etterlevelse i april

Studien er et samarbeid mellom FHI, Universitetet i Bergen (UiB) og London School of Hygiene and Tropical Medicine. Den er akseptert for publikasjon i Eurosurveillanse neste uke. Studien har blitt gjennomført i tidsrommet april – juli i år, og baserer seg på selvrapportering. Deltakerne har i fire omganger blitt spurt om de har blitt satt i karantene og om de har overholdt denne. 1704 personer deltok i minst en av undersøkelsesrundene, og deltakerne var i alderen 18 til 89 år.

Etterlevelsen av karanteneplikten var høyest i april, rett etter at Norge innførte nasjonal nedstenging, før den gikk nedover de påfølgende månedene. Spesielt sank den blant personene som var 50 år og eldre.

Tallene må dog tolkes med varsomhet.

 – Selvrapportering innebærer alltid en viss usikkerhet, påpeker Forland.

For eksempel kan ikke forskerne vite sikkert om deltakerne har oppfattet spørsmålene korrekt, om de vet forskjellen på karantene og isolasjon eller om de tror de har blitt spurt om karantene på generelt grunnlag.

Viktig for Norges strategi at folk overholder karantene

 – Funnene er nedslående, men i tråd med forskning og tidligere erfaringer fra pandemier, som viser at befolkningen i mindre grad overholder anbefalinger og påbud ettersom tiden går, sier Forland.

Forskerne bak studien er opptatt av å få frem hvor viktig det er at personer som er i karantene, overholder denne.

 – Norge har langt på vei lykkes i sin strategi, og har blitt rammet langt mildere av pandemien enn mange andre land. For at dette skal kunne fortsette er det viktig å sikre at befolkningen følger myndighetenes pålegg. Spesielt må den norske strategien for å bekjempe pandemien, uttrykt som «testing, isolering, sporing og karantene (TISK)», kommuniseres bedre og forsterkes for å nå sitt mål. sier Forland.