Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Mange – men ikke alle, har god livskvalitet»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Mange – men ikke alle, har god livskvalitet

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Mange – men ikke alle, har god livskvalitet

Publisert

Livskvaliteten min er god, sier de fleste nordmenn. Men rundt 16 prosent er mindre fornøyd med livet alt i alt. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Trehjerte
Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Livskvaliteten min er god, sier de fleste nordmenn. Men rundt 16 prosent er mindre fornøyd med livet alt i alt. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.


Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt livskvaliteten til mer enn 80 000 nordmenn i fylkene Hedmark, Østfold, Troms, Finnmark og Agder. Konklusjonen er at de fleste nordmenn opplever god livskvalitet, men livskvaliteten varierer både på tvers av kommuner, og innad i kommunen. Det viser rapporten «Livskvalitet i Norge 2019».

På spørsmål om fornøydhet med livet alt i alt, skårer deltakerne i gjennomsnitt 7,5 på en skala fra 0 til 10. 16 prosent oppgir lav (0-5) fornøydhet. Det tilsvarer rundt 684 000 personer over 18 år.

­ – Selv om mange har god livskvalitet, finnes det en rekke utsatte grupper med gjennomgående lav livskvalitet, sier Ragnhild Bang Nes, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Grupper som oppgir dårlig/lav livskvalitet er særlig:

  • Unge, særlig unge menn med dårlig råd, og som ikke er integrert i arbeid
  • De som ikke er integrert i familie, samliv, skole og arbeid
  • De som har helseproblemer. Særlig psykiske, men også fysiske problemer
  • De som opplever diskriminering
  • De som har en vanskelig økonomisk situasjon

– Vi ser en klar sammenheng mellom opphopning av slike risikofaktorer og dårlig livskvalitet, sier Bang Nes.

Forskerne har undersøkt seks risikofaktorer: enslig, lite sosial støtte, lite vennekontakt, dårlig helse, vanskelig økonomi, å ikke være integrert i arbeid.

Blant personer som ikke oppgir slike risikofaktorer har 7 prosent lav livstilfredshet. Blant personer som oppgir tre risikofaktorer, sier 63 prosent at de har lav livstilfredshet. Blant de med fire risikofaktorer, sier 84 prosent at de har lav livstilfredshet.

Eldre er minst ensomme

Eldre personer rapporterer gjennomgående mindre ensomhet enn yngre. Nivået av ensomhet faller med økende alder frem til aldersgruppen over 75 år, for deretter å stige litt. Livskvaliteten stiger frem til 70 års alder, samtidig som nivået av psykiske plager og ensomhet synker.

– De aller lykkeligste i hele verden ser ut til å være eldre, gifte norske kvinner med god råd. De er på et vis de globale lykkevinnerne, sier Ragnhild Bang Nes.

Referanser

Nes RB og Nilsen TS (Red.), Hauge LJ, Eilertsen M, Gustavson K, Aarø LE, Røysamb E. Livskvalitet i Norge 2019. Fra nord til sør. [Quality of Life in Norway. From north to south] Rapport 2020. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020. [ Norwegian Institute of Public Health; NIPH, 2020]