Hopp til innhold
Lukk

Få varsel ved oppdateringer av «Lavere dødelighet i Norge for noen sykdommer under pandemien»

Hvor ofte ønsker du å motta varsler fra fhi.no? (Gjelder alle dine varsler)
Ønsker du også varsler om:

E-postadressen du registrerer her vil kun bli brukt til å sende ut nyhetsvarsler du har bedt om. Du kan når som helst avslutte og slette din e-postadresse ved å følge lenke i varslene du mottar.
Les mer om personvern på fhi.no

Du har meldt deg på nyhetsvarsel for:

  • Lavere dødelighet i Norge for noen sykdommer under pandemien

Oops, noe gikk galt...

... ta kontakt med nettredaksjon@fhi.no.

... last inn siden på nytt og prøv igjen.

Nyhet

Lavere dødelighet i Norge for noen sykdommer under pandemien

Publisert

Det er ingen tegn til flere døde de tre første månedene av koronapandemien enn samme periode tidligere år. Foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet viser færre registrerte dødsfall av hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer.

Dette er et bilde av en folkemengde i en gate.
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Det er ingen tegn til flere døde de tre første månedene av koronapandemien enn samme periode tidligere år. Foreløpige tall fra Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet viser færre registrerte dødsfall av hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer.


Dødsårsaksregisteret publiserte 22. september foreløpig statistikk for dødsårsaker i perioden mars til mai 2020. Fagfolk fra flere avdelinger i Folkehelseinstituttet har sett nærmere på hvilke sykdommer som er årsak til dødsfallene i Norge i denne perioden, altså de tre første månedene av koronapandemien.

For dødsfall i perioden mars til mai er det foreløpig rapportert inn dødsårsak for 92 prosent av dødsfallene. I samme periode tidligere år, har en informasjon om dødsårsak for cirka 98 prosent av dødsfallene. Ratene for 2020, gjengitt nedenfor, vil derfor øke noe når endelige tall foreligger. I noen tilfeller er det gjort tall-estimater ut ifra en dekningsgrad på 98 prosent.

Resultatene i kortform finnes nedenfor, og detaljene kan du lese i disse tre artiklene skrevet av våre fagfolk:

Ingen overdødelighet de tre første pandemi-månedene

I perioden mars til mai 2020 ble det registrert totalt 10.217 dødsfall i Norge. Dette tilsvarer 190 dødsfall per 100.000 innbyggere, som er på samme nivå som i 2019, da det var 192 dødsfall per 100.000 innbyggere.

– Det er ikke noe som tyder på at det har vært en overdødelighet i befolkningen de første månedene av covid-19-epidemien i Norge, sier overlege Marianne Sørlie Strøm i Dødsårsaksregisteret i Folkehelseinstituttet.

Figur 1 viser totaldødeligheten i Norge i mars til og med mai 2015–2020 samlet, og for kvinner og menn. Ratene er beregnet ut fra befolkningsgrunnlaget i Norge per 1. januar 2020 og aldersjustert etter Eurostats aldersfordeling fra 2013.

Figur 1.PNG

Ser man på totaldødeligheten i de tre månedene hver for seg, er det ingen tegn til økt dødelighet i noen av disse månedene i 2020 sammenliknet med tidligere år. I mars og april ligger antall dødsfall omtrent på nivå med tidligere år, mens det i mai måned ser ut som antall dødsfall er noe lavere enn det man ville forvente sammenliknet med tilsvarende tall for 2015-2019.

Figur 2 viser totaldødelighet per måned mars til og med mai 2015–2020. Ratene er regnet ut fra populasjonen i Norge 1. januar hvert år. Ratene er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013.

Figur 2.PNG

Folkehelseinstituttet overvåker totaldødeligheten i Norge gjennom NorMOMO-systemet, som hver uke beregner om det er en overdødelighet i samfunnet.

–  Også denne overvåkingen viser at nivået av totaldødelighet i Norge per uke var normalt eller lavere i perioden mars til mai 2020, konstaterer seniorrådgiver Ragnhild Tønnessen.

Flere andre land i Europa, deriblant Spania, Frankrike, Storbritannia, Nederland, Belgia og Sverige opplevde imidlertid høy overdødelighet knyttet til covid-19-pandemien i den samme perioden, spesielt i aldersgruppen 65 år og eldre.

For de største dødsårsaksgruppene kreft, hjerte- og karsykdommer, lungesykdommer, demens og dødsfall av ytre årsaker (ulykker, selvmord og drap), er det foreløpig registrert færre dødsfall i alle grupper bortsett fra demens. Tallene vil øke noe i alle dødsårsaksgruppene når årgangen er komplett, sannsynligvis mest i gruppen ytre årsaker. Nedgangen i de foreløpige tallene er mest markant for hjerte- og karsykdommer og lungesykdommer.

Figur 3 viser aldersjusterte rater for årene 2014–2018 og 2020 regnet ut fra populasjonen i Norge 1. januar hvert år. Ratene er justert etter Eurostats standardpopulasjon fra 2013. Tallene for 2019 er ikke klare og fremkommer derfor ikke av figuren.

Figur 3.PNG

* Foreløpige tall for rater for mars til og med mai 2020 er markert med trekant. Ratene må forventes å stige når tallene for 2020 er komplette. 

Nedgang i dødsfall av hjerte- og karsykdommer

I mars til mai 2020 er det foreløpig registrert 2124 dødsfall av hjerte- og karsykdommer. Dette er lavere enn i samme periode tidligere år. Den foreløpige dødsraten er 50 dødsfall per 100.000 (figur 3). Selv om raten vil stige når årgangen blir komplett, viser våre estimater at det er sannsynlig at raten for hjerte- og karsykdommer i denne perioden i 2020 fortsatt vil ligge lavere enn for tilsvarende perioder tidligere år.

Raten for hjerte- og karsykdommer har vært nedadgående de siste tiårene, og et videre fall i denne raten er ikke uventet. Det er for tidlig å si sikkert om raten har falt mer enn forventet sammenliknet med tidligere år og hva som i så fall er årsakene til dette.

–  Kan færre dødsfall av hjerte- og karsykdommer ha sammenheng med smitteverntiltakene under pandemien?

–  Det er sannsynlig at fallet i hvert fall til dels skyldes en fortsettelse av de trendene vi har sett de siste tiårene grunnet endrede livsstilsfaktorer, men det diskuteres også i fagmiljøene om smitteverntiltakene som ble iverksatt i denne perioden kan ha hatt betydning for eksempel for forekomsten av hjerteinfarkt. Dette kan komme tydeligere frem når tallene for resten av 2020-årgangen og 2019-årgangen er klare, svarer Marianne Sørlie Strøm.

Færre dødsfall av lungesykdommer

Det er foreløpig rapportert færre dødsfall av både influensa, lungebetennelse og kols i perioden mars til mai 2020 sammenliknet med tidligere år.

–  Selv om antall dødsfall av lungebetennelse stiger når vi får inn flere meldinger om dødsårsak, viser estimatene våre at det sannsynligvis vil være færre dødsfall av lungebetennelse for månedene mars til og med mai 2020 enn i tilsvarende perioder tidligere år. For dødsfall av kols er dette mer usikkert, sier Marianne Sørlie Strøm.

Tabell 1 viser at det foreløpig er registrert færre døde av lungebetennelse i perioden mars til mai 2020. 

Periode

Antall dødsfall av lungebetennelse

Gjennomsnitt mars–mai 2014–2018

392

Mars–mai 2020*

296

* Foreløpige tall. Tallene må forventes å stige når tallene for 2020 er komplette.

Frode Forland er Folkehelseinstituttets fagdirektør for smittevern, miljø og helse.

– Hvordan forklarer du færre dødsfall på grunn av lungebetennelse?

– Det er nærliggende å tro at det kan ha sammenheng med smitteverntiltakene under pandemien.

De tre første månedene av pandemien var det også færre influensadødsfall enn for noen av årene i perioden 2014–2018.

Han sier det er sannsynlig at influensasmitten ble kraftig redusert når det ble innført smitteverntiltak, men at tallene for influensadødsfall varierer mye fra det ene året til det andre og i hvilke måneder dødsfall av influensa forekommer.

–  For influensa er det derfor bedre å sammenlikne hele influensasesonger, understreker fagdirektøren.

Ikke flere selvmord

I perioden mars til og med mai 2020 er det til nå registrert 140 selvmord. Dette tilsvarer en rate på 2,8 per 100.000 personer. Dette er noe lavere enn for de samme tre månedene i perioden 2014–2018 (tabell 2).

Forsker Kim Stene-Larsen ved Folkehelseinstituttets avdeling for psykisk helse og selvmord påpeker at tallet kommer til å stige når det foreligger resultater fra flere obduksjoner.

– Det er for tidlig å si noe om det reelt sett har vært færre selvmord i denne perioden, men våre estimater indikerer ikke at det har vært flere selvmord enn forventet, sier han.

Tabell 2 viser antall selvmord og selvmordsrater for perioden mars til og med mai 2014–2018 og 2020. Tallene for 2019 er ikke klare, og forekommer derfor ikke i tabellen.

År

Antall selvmord

Aldersjusterte rater per 100.000

Mars–mai 2014

158

3,2

Mars–mai 2015

144

2,9

Mars–mai 2016

155

3,1

Mars–mai 2017

162

3,2

Mars–mai 2018

206

4,1

Mars–mai 2020*

140

2,8

*Foreløpige tall. Tallene må forventes å stige når tallene for 2020 er komplette. 

Dødsfall av narkotika

Fra mars til og med mai 2020 er det foreløpig registrert færre narkotikautløste dødsfall enn i de tre samme månedene forutgående år:

  • 2020: 60 dødsfall
  • 2018: 79 dødsfall
  • 2017: 65 dødsfall
  • 2016: 63 dødsfall

Dette gjenspeiles også i de aldersjusterte ratene. Gjennomsnittsalderen for de som døde av narkotikautløste årsaker i mars til og med mai 2020 var 45 år (menn 44 år og kvinner 48 år).

Seniorforsker Linn Gjersing i Folkehelseinstituttets avdeling for rusmidler og tobakk understreker at antall dødsfall i perioden mars til og med mai i 2020 per nå har en dekningsgrad på 92 prosent, mot vanligvis 98 prosent. Dette betyr at det totale antallet dødsfall for denne perioden kan avvike noe fra det endelige tallet ved årsslutt.

I tillegg er ikke antallet dødsfall for samme periode i 2019 tilgjengelige per dags dato.

– Det er derfor ikke kjent om antall narkotikautløste dødsfall i mars til og med mai 2020 er høyere eller lavere enn i samme periode i fjor, understreker Gjersing.